(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.9.2025)

Sammendrag av innhold

Om CBAM

CBAM – EUs karbonprisjustering av importerte varer - er et nytt virkemiddel som priser utslipp av klimagasser fra produksjonen av bestemte varer som importeres til det indre markedet fra land utenfor EØS-området. Formålet er å hindre karbonlekkasje. Karbonlekkasje er en betegnelse på at bedrifter, investeringer, aktivitet eller utslipp flyttes til et land, eller erstattes av produkter fra bedrifter i land som har mindre ambisiøs klimapolitikk og lavere prising av klimagassutslipp. Dette skal styrke europeisk konkurransekraft og samtidig bidra til det grønne skiftet. Les EØS-notatet om CBAM-forordningen (forordning (EU) 2023/956) her: CBAM - regjeringen.no

Forslag om forenkling av CBAM

Kommisjonen publiserte den 26. februar 2025 «Omnibus I»-pakken. Pakken består av flere forslag hvor forenkling og økt konkurransekraft er målet. Ett av endringsforslagene omfatter CBAM-forordningen. Kommisjonens endringsforslag COM (2025) 87 final har som mål å redusere den totale administrative byrden for importører, operatører i tredjeland og ansvarlige myndigheter. Samtidig skal forslagene ikke undergrave miljømålet til CBAM. Omnibus forenkler og styrker regelverket ved å forbedre etterlevelse, hindre omgåelse, og øke effektiviteten gjennom forenklet rapportering. I tillegg får Kommisjonen en større rolle i å overvåke etterlevelsen av CBAM. Dette gjøres blant annet ved at Kommisjonen i større grad skal kartlegge risikoer ved etterlevelsen av CBAM og at nasjonale myndigheter i større grad kan iverksette tiltak ved mistanke om omgåelse av regelverket.

Følgende hovedendringer til CBAM-forordningen er foreslått

Omfang (artikkel 2 og 30, samt vedlegg 1, 2 og nytt vedlegg 7)

Det er foreslått å innføre en nedre importgrense på 50 tonn CBAM-varer per kalenderår. Importører av CBAM-varer under denne grensen unntas forpliktelsene.

Den nedre importgrensen gjelder kun for varegruppene sement, jern og stål, aluminium og gjødsel, og ikke hydrogen og elektrisitet, jf. artikkel 2 nr. 3a. Grensen gjelder samlet mengde av de nevnte varene til EØS-området, ikke til enkeltland. Det vil si at dersom summen av importert sement, jern og stål, aluminium og gjødsel til EØS-området i løpet av ett kalenderår for en aktør overstiger 50 tonn, vil CBAM-forpliktelsene tre i kraft.

Bakgrunnen for forslaget er at et fåtall av importørene står for den største delen av utslippene fra CBAM-varer. Grensen er satt slik at 99 pst. av utslippene fra CBAM-varer som importeres til EU fortsatt dekkes av regelverket. Ifølge Kommisjonen vil denne grensen innebære at 90 pst. av dagens CBAM-deklaranter unntas regelverket.

Kommisjonen kan vedta underliggende rettsakter for å justere den nedre importgrensen dersom det viser seg at utslippsintensiteten eller handelsmønstre endrer seg. Formålet er å sikre at 99 pst. av de samlede utslippene fortsatt omfattes av CBAM. Et nytt vedlegg 7 fastsetter den nedre importgrensen og tilhørende beregningsmetode. Det tilføyes i artikkel 30 nr. 6b at Kommisjonen skal vurdere om den nedre importgrensen fortsatt er hensiktsmessig som del av den toårige evalueringen av CBAM-forordningen. Innen juli hvert år skal Kommisjonen vurdere om den beregnede terskelverdien for import avviker med mer enn 5 tonn fra den nedre importgrensen.

I tillegg foreslås det mindre endringer i hvilke varegrupper og utslipp som omfattes av CBAM. Det gjøres en endring i vedlegg 1 som innebærer at ikke-kalsinerte kaolininnholdige leirer ikke omfattes av CBAM, og i vedlegg 2 foreslås det presisert at det kun er direkte utslipp fra elektrisitet som skal tas i betraktning i utslippsberegningen.

Definisjoner (artikkel 3)

Det er foreslått to endringer i definisjonen av 'importør' (importer) og operatør (operator). I definisjonen av 'importør' åpnes det opp for at også den som leverer inn en 'bill of discharge' i samsvar med artikkel 175 nr. 5 i delegert forordning (EU) 2015/2446 om utfyllende regler til EUs tollkodeks UCC, i eget navn og på egne vegne, skal anses som en importør.  I definisjonen av «operatør»er det lagt inn at begrepet også vil omfatte morselskap som kontrollerer en installasjon i et tredjeland.

Autorisasjon (artikkel 5 og 17)

Endringene i artikkel 5 presiserer at en ‘indirect customs representative’ etter UCC skal være autorisert som CBAM-deklarant når denne er utpekt av importøren og handler som autorisert CBAM-deklarant på importørens vegne - også dersom importøren importerer mindre enn grensen på 50 tonn per kalenderår. Formålet er å sikre at autorisasjonskravet fortsatt gjelder i slike tilfeller og at CBAM-importen overvåkes, selv om importøren selv er unntatt.

Det foreslås også i artikkel 5 nr. 7 at en CBAM-deklarant kan delegere oppgaven med å sende inn CBAM-erklæringer til en representant som handler på vegne av CBAM-deklaranten og i CBAM-deklarantens navn.  CBAM-deklaranten er fortsatt ansvarlig for å oppfylle forpliktelsene som pliktsubjekt etter regelverket.

Endringene i artikkel 17 innebærer at ansvarlig myndighet kan velge å konsultere ansvarlige myndigheter i andre medlemsland eller Kommisjonen ved behandling av søknader om autorisasjon eller tilbakekalle vurdering av søknader om autorisasjon. Dette er til forskjell fra CBAM-forordningen hvor det alltid skal gjennomføres konsultasjonsrunder.

CBAM-erklæringer (artikkel 6 og 19)

Fristen for innlevering av CBAM-erklæringer er foreslått endret fra 31. mai til 31. august hvert år.

Artikkel 19 nr. 3 andre ledd er endret til at Kommisjonen skal legge til rette for å dele informasjon med de nasjonale ansvarlige myndigheter om konklusjoner i henhold til artikkel 25a om håndheving av den nedre importgrensen på 50 tonn, i tillegg til informasjon om bedragerske aktiviteter og ilagte bøter etter artikkel 26.

Utslippsberegninger og verifikasjon av utslipp (artikkel 7, 8 og vedlegg 6)

Artikkel 7 og 8 omhandler beregning og verifikasjon av utslipp. Reglene foreslås endret slik at dersom utslippene er fastsatt ved standardfaktorer, så trenger ikke CBAM-erklæringen å bli verifisert. Ved bruk av faktiske utslippstall må CBAM-deklaranten fortsatt sørge for at de totale utslippene som oppgis i CBAM-erklæringen er verifisert av en akkreditert verifikatør.  

I vedlegg 6 presiseres det at i verifikasjonsrapporten for sammensatte varer skal informasjon om installasjoner der innsatsmaterialet har blitt produsert, samt de faktiske utslipp av produksjonen inkluderes, både når utslippene er beregnet ved faktiske utslippsberegninger og ved bruk av standardfaktorer.  

Etterbehandlingsprosesser av aluminium og stål har blitt foreslått fjernet da utslippene fra disse prosessene ifølge Kommisjonen er relativt lave og vanligvis skjer ved separate installasjoner som ikke er omfattet av EUs klimakvotesystem.

Karbonpris betalt i tredjeland (artikkel 9)

Det foreslås at en CBAM-deklarant i CBAM-erklæringen kan kreve en reduksjon i antall sertifikater som skal innleveres, også dersom den effektive karbonprisen betalt i tredjeland for de deklarerte utslippene ikke lar seg fastsette. CBAM-deklaranten kan da kreve en reduksjon basert på en årlig standard karbonpris. I slike tilfeller skal det tas hensyn til enhver rabatt eller andre former for kompensasjon som er tilgjengelig i det aktuelle tredjelandet og som ville ha ført til reduksjon i den standardiserte karbonprisen. En slik reduksjon kan imidlertid kun påberopes dersom det i henhold til regelverket i det aktuelle tredjelandet er fastsatt en karbonpris, og det er mulig å fastsette en årlig standard karbonpris for dette landet.

Kommisjonen kan fra og med 2027 fastsette og offentliggjøre standard karbonpriser for tredjeland som har etablert et regelverk for karbonprising. Prisene vil gjøres tilgjengelige i CBAM-registeret og fastsettes på grunnlag av det beste tilgjengelige datagrunnlaget fra pålitelige og offentlige kilder, samt informasjon hentet fra de aktuelle tredjelandene.

CBAM-registeret og registrering av operatører og verifikatører (artikkel 10, 10a og 14)

CBAM-forordningen stiller krav til informasjon som operatører skal legge inn i CBAM-registeret, dersom de velger å registrere seg. I de foreslåtte endringene legges det opp til at operatørene, dersom relevant, må vedlegge dokumentasjon som viser at utslippene har vært underlagt en karbonpris i tredjelandet for det aktuelle året, i tråd med artikkel 9.

En ny artikkel 10a tilføyes og omhandler registrering av akkrediterte verifikatører i CBAM-registeret. Dette innebærer at verifikatører skal søke til ansvarlig myndighet om å registrere seg i CBAM-registeret. Verifikatøren skal kunne verifisere utslipp direkte i systemet etter oppfordring fra operatøren. Verifikatøren er også forpliktet til å gi generell informasjon om operatøren til den ansvarlige myndigheten herunder navn, akkrediteringsnummer, akkrediteringsomfang, etableringsland, dato for akkreditering og utløpsdato, informasjon om administrative tiltak, kopier av akkrediteringssertifikater - slik at ansvarlig myndighet kan oppdatere CBAM-registeret. Den ansvarlige myndigheten skal avregistrere en verifikatør dersom vedkommende ikke lenger har akkreditering for CBAM, eller hvor verifikatøren ikke har imøtekommet kravene om å informere ansvarlig myndighet om endringer i den generelle informasjonen nevnt over.

Ansvarlige myndigheter (artikkel 11)

Hver medlemsstat skal sørge for at den ansvarlige myndigheten har alle nødvendige hjemler for å utføre sine oppgaver og plikter i henhold til forordningen. I tråd med endringen i artikkel 11 kreves det også at ansvarlig myndigheter stiller til rådighet informasjon om implementeringen av CBAM nasjonalt ved forespørsel fra Kommisjonen, slik at Kommisjonen kan bruke informasjonen til den toårlige rapporten nevnt i artikkel 30 nr. 6.

CBAM-sertifikater (artikkel 20 - 24)

Endringene presiserer at medlemsland skal selge CBAM-sertifikater på handelsplattformen ('Common Central Platform') til CBAM-deklaranter fra 1. februar 2027. Endringene fjerner også kravet om at informasjon om kansellering av sertifikater skal overføres til CBAM-registeret daglig. Med endringene vil dermed kun informasjon om salg og tilbakekjøp av sertifikater overføres til CBAM-registeret daglig.

Prisen på sertifikatene beregnes ukentlig av Kommisjonen og utgjør gjennomsnittet av prisen på en kvote i EUs kvotesystem fra foregående uke.

Endringene foreslår et midlertidig unntak for året 2026, der det i stedet skal beregnes gjennomsnittsprisen kvartalsvis for sertifikater som kjøpes i 2027 for utslipp fra CBAM-varer importert i 2026.

Det foreslås at fristen for innlevering av CBAM-sertifikater endres fra 31. mai hvert år til 31. august, med første innlevering i 2027. I tillegg endres ordlyden til at i første kvartal i 2027 skal CBAM-deklaranten sørge for at det ved utgangen av hvert kvartal finnes et antall CBAM-sertifikater på kontoen i CBAM-registeret som tilsvarer minst 50 prosent (i stedet for 80 prosent) av de utslippene av varer importert siden begynnelsen av kalenderåret. Plikten til å sette av sertifikater skal imidlertid økes i takt med nedtrappingen av vederlagsfri tildeling i klimakvotesystemet, jf. artikkel 31.

Tidspunktet for tilbakekjøp av sertifikater er foreslått endret fra 30. juni til 30. november hvert år. I nåværende CBAM-forordning er antallet sertifikater som kvalifiserer for tilbakekjøp av et medlemsland begrenset til én tredjedel av det totale antallet CBAM-sertifikater som CBAM-importøren kjøpte i det foregående kalenderåret. Endringen gjør at importørene kan selge tilbake opp til 50 prosent av utslippene. For å lette overgangen, innføres det et unntak fra hovedregelen som tilsier at sertifikater som er kjøpt i 2027 og som gjelder for utslipp i 2026, kan tilbakekjøpes i sin helhet. Dette unntaket gjelder kun for året 2026 og skal gi CBAM-importører økt fleksibilitet i det første året etter overgangsperioden.

Endringen i artikkel 24 innebærer at den generelle fristen for kansellering av ubrukte CBAM-sertifikater forskyves til 1. oktober hvert år. Ubrukte CBAM-sertifikater er sertifikater som ikke har blitt innlevert innen to år fra året de ble kjøpt.

Overvåking og håndheving av den nedre grensen for import (artikkel 25a)

Forslaget til ny bestemmelse i artikkel 25a styrker informasjonsutvekslingen mellom nasjonale ansvarlig myndigheter og Kommisjonen. Bestemmelsen skal sikre effektiv overvåking og håndheving av CBAM-regelverket, i lys av innføring av importgrensen på 50 tonn. I hovedtrekk skal Kommisjonen utveksle nødvendig informasjon med ansvarlig myndighet, slik at ansvarlig myndighet kan vurdere om CBAM-deklaranten har overskredet den nedre importgrensen. Det foreslåtte tillegget redegjør også for prosessen som den ansvarlige myndigheten skal iverksette ved overskridelse av importgrensen, samt hvilken informasjon CBAM-deklaranten har rett på, og informasjon om klageadgang.

Kommisjonen skal periodisk fastsette risikofaktorer og fokuspunkter basert på risikoanalyser hvor det tas hensyn til opplysninger i CBAM-registeret, data som er meddelt av tollmyndighetene, og andre relevante informasjonskilder, herunder uregelmessigheter som er identifisert som følge av Kommisjonens risikobaserte kontroller etter artikkel 15 nr. 1.

Overtredelsesgebyr (artikkel 26)

Det er foreslått at størrelsen på overtredelsesgebyret for ikke å ha levert tilstrekkelig antall CBAM-sertifikater kan reduseres basert på ulike omstendigheter, herunder: omfanget av ikke-rapportert informasjon, graden av samarbeid og villighet fra CBAM-deklaranten til å etterkomme informasjonsforespørsler, at importøren ikke har ment å bryte regelverket, og importørens tidligere etterlevelse av regelverket.   

Risiko for omgåelse av regelverket (artikkel 27)

Forslaget til endringen i artikkel 27 utvider og presiserer hva som anses som brudd på regelverket ved å inkludere kunstig oppdeling av importforsendelser, ved eksempelvis å dele opp én større forsendelse i mindre partier. I tillegg er det presisert at også bruk av ikke-reelle ordninger, ved eksempelvis å inngå avtaler som kun er laget for å unngå å overstige den nedre importgrensen nevnt i artikkel 2 nr. 3a, er å anse som en omgåelse av regelverket.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppgave å utforme et forslag til CBAM-lov med utkast til høringsnotat, som vil gi nødvendige hjemler for gjennomføringen og forvaltningen av CBAM-forordningen i Norge. Selv om endringsrettsakten ikke formelt er vedtatt enda, gjøres det en vurdering av hvordan endringsforslaget skal reflekteres i lovarbeidet og kommende prosess med innlemmelse i EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Viser til EØS-notatet om CBAM for en vurdering av hvilke økonomiske og administrative konsekvenser som følger av innlemmelse i EØS-avtalen: CBAM - regjeringen.no.

Endringsforslaget vil først og fremst unnta flere importører for CBAM-forpliktelser, noe som trolig vil redusere ressursbehovet til bl.a. Skatteetaten som er ansvarlig for autoriseringen av importører som CBAM-deklaranter.

Det kan likevel tenkes at Tolletaten får økt ressursbehov knyttet til rapporteringen og registreringen av CBAM-varer i henhold til importgrensen på 50 tonn.

Omfang og definisjoner

Innføringen av en nedre importgrense på 50 tonn CBAM-varer per år innebærer at et stort flertall av importører i EU/EØS unntas fra CBAM-forpliktelsene. Dette reduserer det administrative omfanget betydelig, både for myndigheter og næringslivet, ved at færre aktører må autoriseres og levere CBAM-erklæringer. I Norge kan endringene om å introdusere en nedre importgrense medføre en reduksjon av antall importører av CBAM-varer som omfattes av forordningen fra 8000 til rundt 350. Kommisjonen får ansvar for årlig vurdering og eventuell justering av den nedre importgrensen. 

Endringer i vedleggene innebærer mindre justeringer i vareomfanget og utslippsberegningene. Endringene i definisjonene av importør og produsent gir økt fleksibilitet i hvem som kan anses ansvarlig, og åpner for inkludering av morselskaper som operatører. Øvrige endringer anses å ha begrenset betydning.   

Endringene vil redusere de administrative kostnadene for mindre importører som faller under den nedre importgrensen. For myndighetene innebærer endringene både reduserte saksbehandlingsvolumer og nye oppgaver knyttet til vurdering og oppfølging av den nedre importgrensen.

Autorisasjon

Ansvarlige myndigheter får fleksibilitet til å vurdere behovet for å konsultere andre ansvarlige myndigheter i andre medlemsland eller Kommisjonen ved behandling eller tilbakekalling av autorisasjoner. Dette kan spare de ansvarlige myndighetene for mye arbeid.

CBAM-erklæringer

Endringen av fristen til innlevering av sertifikater til 31. august hvert år gir virksomheter bedre tid til å samle inn og kvalitetssikre nødvendige data, noe som kan redusere risikoen for feil og behovet for etterfølgende korrigeringer. Samtidig vil det ta noe lengre tid før CBAM-deklarantene er helt sikre på at sertifikatkjøpene er tilstrekkelig sammenholdt med det som er rapportert inn.

Når det gjelder utslippsdata, kreves det en verifikasjon av CBAM-erklæringene kun dersom faktiske utslippstall benyttes. Endringene gjør det mulig for CBAM-deklarantene å bruke representant som ikke har påtatt seg ansvaret som CBAM-deklarant til å sende inn CBAM-erklæringer på vegne av CBAM-deklarantene. I praksis kan det også innebære at det etableres fagmiljøer i næringslivet som spesialiserer seg på slike tjenester. Dette kan redusere den interne administrative byrden, men krever etablering av tillitsforhold og kontrollrutiner overfor eksterne leverandører. Økonomisk sett kan dette innebære økte utgifter til konsulenttjenester, men også lavere risiko for feil og sanksjoner.

Kommisjonen skal dele informasjon med nasjonale myndigheter om bedrageri og sanksjoner, særlig hvor det er overtredelse av den nedre importgrense eller det ikke er levert tilstrekkelig mengde med CBAM-sertifikater. Dette krever økt koordinering og kontrollkapasitet hos nasjonale myndigheter, og kan føre til høyere bøter og sanksjoner for aktører som ikke etterlever regelverket – men også til økt rettferdighet og etterlevelse i markedet.

Utslippsberegninger og bruk av standardfaktorer

Forpliktelsen til å verifisere utslipp som er beregnet med standardfaktor er fjernet i de foreslåtte endringene. Dette fører både til en forenkling for det administrative arbeidet og økonomiske besparelser ettersom importøren ikke trenger å engasjere verifikatør. Hovedregelen er imidlertid fortsatt at faktiske utslipp skal benyttes dersom utslippene kan beregnes på en tilfredsstillende måte. Omfanget av forenklingen kommer derfor an på i hvilken grad produsenter i tredjeland måler utslipp i tråd med beregningsreglene i CBAM.

Informasjonen som kreves i verifikasjonsrapporten (vedlegg 6) om installasjoner der innsatsmaterialer er produsert, samt de faktiske utslippene fra disse produksjonsprosessene skjerper kravene til sporbarhet og dokumentasjon i verdikjeden, og kan medføre økte administrative kostnader for virksomheter med komplekse leverandørkjeder.

Videre foreslås det at etterbehandlingsprosesser for aluminium og stål skal unntas fra CBAM-regelverket. Dette kan redusere den administrative byrden for enkelte aktører i metallindustrien, og bidra til en mer målrettet regulering.

Karbonpris betalt i tredjeland

Endringene som er foreslått omhandler å tillate fratrekk av karbonpris betalt i tredjeland basert på standardpriser for enkeltland. CBAM-registeret vil oppbevare disse standardprisene slik at CBAM-deklaranter kan legge inn et standardfratrekk i erklæringene. En slik løsning gjør at importører ikke må betale for sertifisering av allerede betalt karbonpris, men det fører også til at fratrekket ikke er basert på hva produsentene faktisk har betalt for utslipp av klimagasser. Det er rimelig å anta at det vil være stor variasjon i utslippsintensitet mellom anlegg innenfor et land, og bruk av standardpris kan derfor føre til at en importør får et lavere eller høyere fratrekk i forhold til hva de ville fått dersom de benyttet et fratrekk for hva produsenten faktisk har betalt av karbonavgifter.

CBAM-registeret og registrering av operatører og verifikatører

Registrering av operatører og verifikatører kan innebære en økt administrativ byrde for å sikre at dokumentasjonen er korrekt og oppdatert. Et nytt tillegg, artikkel 10a, introduserer en formell prosess for registrering av akkrediterte verifikatører i CBAM-registeret. Dette gir myndighetene bedre oversikt og kontroll over hvem som er autorisert til å verifisere utslipp. Verifikatørene får også en aktiv rolle i systemet, da de skal kunne verifisere utslipp direkte i CBAM-registeret etter forespørsel fra operatøren. Dette digitaliserer og effektiviserer verifikasjonsprosessen, men stiller samtidig krav til teknisk kapasitet og datasikkerhet hos både verifikatører og myndigheter. Ansvarlig myndighet skal kunne avregistrere verifikatører som ikke lenger oppfyller kravene, enten fordi akkrediteringen er utløpt eller fordi de ikke har informert om endringer i sin status. Dette styrker kontrollen og sikrer at kun kvalifiserte aktører har tilgang til systemet. For verifikatører og ansvarlige myndigheter kan dette medføre økte kostnader knyttet til systemtilpasning, opplæring og vedlikehold av akkreditering. Samtidig kan digitaliseringen av verifikasjonsprosessen bidra til mer effektiv og pålitelig kontroll, noe som kan redusere risikoen for sanksjoner og feilrapportering for CBAM-deklarantene.

CBAM-sertifikater

Forslagene medfører både administrative og økonomiske konsekvenser for CBAM-deklaranter. Virksomhetene må tilpasse seg nye frister for kjøp, innlevering og tilbakekjøp av sertifikater. Samtidig forenkles enkelte prosesser, som at daglig rapportering av kanselleringer fjernes, og at kravet til beholdning av sertifikater reduseres fra 80 til 50 pst. av utslippene per kvartal. Dette betyr at CBAM-deklaranter må forhåndskjøpe færre CBAM-sertifikater gjennom året som i stor grad vil forenkle måten CBAM-deklaranter håndterer sitt ansvar. Regelen er endret for å forhindre unødvendig høyt kjøp og tap av sertifikater og dermed også motvirke en uforholdsmessig økonomisk byrde for CBAM-deklaranterne.

Sanksjoner og risiko for omgåelse

Endringene forsøker å styrke tiltak mot omgåelse av regelverket. Økt informasjonsutveksling mellom tollmyndigheter, nasjonale ansvarlige myndigheter og Kommisjonen har som intensjon å gjøre det enklere å identifisere brudd på regelverket, særlig knyttet til overskridelse av den nedre importgrensen. Det åpnes også for at gebyret som skal ilegges ved overtredelse av plikten til å levere CBAM-sertifikater kan reduseres. Endringene presiserer hva som regnes som forsøk på omgåelse. Dette skal begrense risikoen for strategisk tilpasning og bidra til økt etterlevelse. Samlet sett innebærer endringene økt rettssikkerhet og forutsigbarhet i sanksjonsprosessen, men også høyere risiko for virksomheter som ikke har tilstrekkelig kontroll på sine import- og rapporteringsrutiner.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert, på skriflig prosedyre 28. august - 9. september 2025. 

Klima- og miljødepartementet har kontakt med næringslivet i gjennomføringen av CBAM-forordningen og tilhørende rettsakter, og det gjøres løpende vurderinger av hvordan endringsforslaget vil påvirke norske aktører, ansvarlige myndigheter og pågående arbeid med høringsnotat om CBAM-lov.

CBAM-lov og nødvendige hjemler for gjennomføring og forvaltning av regelverket skal etter planen fremmes til behandling i Stortinget i løpet av våren 2026.

Vurdering

EØS/EFTA-landene har akseptert innlemmelse av CBAM i EØS-avtalens del om det forpliktende samarbeidet (vedlegg XX Miljø), og det er pågående dialog med Kommisjonen og de andre EØS/EFTA-landene om innlemmelse av CBAM i EØS-avtalen.

Rettsakten er ikke endelig vedtatt. Siden endringsforslaget tar sikte på å forenkle CBAM-forordningen, er det KLDs foreløpig vurdering at endringsrettsakten er nødvendig for gjennomføringen av CBAM-forordningen.

Status

Rådet og Parlamentet inngikk 18. juni en foreløpig avtale (provisional agreement) om forslaget til endringsforordningen, som Parlamentet godkjente 10 september. Det er forventet at rettsakten vedtas av Rådet i slutten av september 2025. Forslaget er en del av «Omnibus I»-pakken.