(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.1.2026)

Sammendrag av innholdet i CBAM-forordningen

Formål

Formålet er å hindre karbonlekkasje. Karbonlekkasje er en betegnelse på at bedrifter, investeringer, aktivitet eller utslipp flyttes til et land, eller erstattes av produkter fra bedrifter i land, som har mindre ambisiøs klimapolitikk og lavere prising av klimagassutslipp.

Omfang

CBAM skal gjelde ved import av varer fra sektorene sement, elektrisitet, gjødsel, jern og stål, aluminium og hydrogen til EUs tollunion, se forordningens vedlegg 1 og 2. CBAM omfatter ikke varer med opprinnelse i Island, Liechtenstein, Sveits og Norge, se forordningens vedlegg 3. Det innebærer at eksport av CBAM-varer med norsk opprinnelse til EU ikke underlegges bestemmelsene i forordningen.

CBAM-deklaranter og årlig CBAM-erklæring

Den som importerer CBAM-varer til EUs indre marked må være autorisert som CBAM-deklarant av en ansvarlig myndighet og registrert i CBAM-registeret. Enhver virksomhet som er etablert i et medlemsland kan søke om en slik autorisasjon. Importørene kan benytte seg av en indirekte representant. Importører som ikke er etablert i et medlemsland må benytte seg av en indirekte tollrepresentant. Den indirekte tollrepresentanten må være autorisert og selv være etablert i et medlemsland.

Søknader om autorisasjon som CBAM-deklarant skal leveres gjennom det sentrale CBAM-registeret, se EØS-notat om forordning (EU) 2024/3210 CBAM-registeret. Søknaden skal blant annet inneholde opplysninger om virksomheten som skal autoriseres, og dets virke, samt erklæringer om at virksomheten driver seriøst og hvor mye av de ulike CBAM-varene som er planlagt å importere i inneværende og påfølgende år.

Innen 31. mai hvert kalenderår skal CBAM-deklaranter levere en erklæring for foregående år. Fristen er endret til 30. september hvert kalenderår i endringsforordning (EU) 2025/2083 om forenklinger og styrking av CBAM. Erklæringen skal inneholde mengden importerte varer i det aktuelle året (målt i megawattimer for elektrisitet og tonn for øvrige varer), utslipp fra produksjonen av varene målt i tonn CO2-ekvivalenter (CO2e), og antall CBAM-sertifikater som skal leveres for disse utslippene. Erklæringen skal også inneholde en kopi av verifikasjonsrapporten som er utstedt av en akkreditert verifikatør.

CBAM-deklaranten skal også levere inn mengden sertifikater som fremgår av CBAM-erklæringen og må påse at den har et tilstrekkelig antall sertifikater på sin konto i CBAM-registeret. Kommisjonen fjerner sertifikater som CBAM-deklaranten har levert til oppgjør.

I den årlige CBAM-erklæringen kan CBAM-deklaranten kreve et fratrekk i antall sertifikater som skal overleveres for å ta høyde for den eventuelle karbonprisen betalt i produksjonslandet. Reduksjonen kan bare kreves dersom produsenten i realiteten har betalt denne prisen. Det vil si at det skal korrigeres for ev. rabatter eller andre former for kompensasjon som har bidratt til å redusere karbonprisen. CBAM-deklaranten må dokumentere karbonprisen og ev. rabatter, og dokumentasjonen må verifiseres av en akkreditert verifikatør. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst fire år etter året da deklarasjonen ble, eller skulle ha blitt, levert.

Beregning og verifikasjon av utslipp fra produksjon av CBAM-varer

CBAM-forordningen artikkel 7 inneholder regler om hvordan utslippene fra CBAM-varer skal beregnes. De nærmere reglene og den metodikken som skal ligge til grunn for beregningene, fremgår av vedlegg IV.

Reglene for beregning av utslipp er forskjellige for ulike typer CBAM-varer. Reglene for overvåking og rapportering av utslippsdata i anlegg i tredjeland vil bli nærmere fastsatt gjennom underliggende rettsakter. Det er forventet at de vil bygge på tilsvarende regler under EUs klimakvoteregelverk, og at de vil være like for CBAM-deklaranter i EU og produsenter i tredjeland som ønsker å registrere seg i CBAM-registeret, jf. artikkel 7 nr. 7.

For hydrogen, elektrisitet, aluminium, jern og stål skal de direkte utslippene beregnes, det vil si utslippene fra produksjonsprosessen på et anlegg i et tredjeland.

For gjødsel og sement skal indirekte utslipp også inkluderes, det vil si utslipp fra produksjonen av elektrisitet benyttet til produksjonen av varen.

CBAM-forordningen gir regler for om utslippene fra CBAM-varer skal baseres på faktiske utslipp eller standardfaktorer. Artikkel 7 skiller her mellom elektrisitet og andre CBAM-varer. Utslippene fra elektrisitet skal som hovedregel beregnes basert på standardfaktorer, jf. artikkel 7 nr. 3 og vedlegg IV pkt. 4.2. Dette gjelder med mindre visse kriterier for å beregne de faktiske utslippene er oppfylt, jf. vedlegg IV pkt. 5. De direkte utslippene fra andre CBAM-varer enn elektrisitet skal som hovedregel beregnes basert på de faktiske utslippene, jf. artikkel 7 nr. 2 og vedlegg IV pkt. 2 og 3. Dersom de faktiske utslippene ikke kan beregnes på en tilfredsstillende måte, skal utslippene beregnes basert på standardfaktorer, jf. vedlegg IV pkt. 4.1. Det forventes nærmere veiledning fra Kommisjonen på når det ikke kan anses som mulig å beregne utslippene på en tilfredsstillende måte.

Etter endringsforordning (EU) 2025/2083 om forenklinger og styrking av CBAM kan CBAM-deklarantene velge om de vil beregne de direkte utslippene fra andre CBAM-varer enn elektrisitet basert på de faktiske utslippene eller basert på standardfaktorer, jf. artikkel 7 nr. 2. Indirekte utslipp skal som hovedregel beregnes basert på standardfaktorer, jf. artikkel 7 nr. 4 og vedlegg IV pkt. 4.3. Dette gjelder med mindre visse kriterier for å beregne de faktiske utslippene er oppfylt, jf. vedlegg IV pkt. 6.

Etter artikkel 7 nr. 5 skal CBAM-deklaranten ha dokumentasjon som er nødvendig for å beregne utslipp fra CBAM-varer. De nærmere kravene som dokumentasjonen må oppfylle fremgår av vedlegg V. Dokumentasjonen skal oppbevares i fire år etter at CBAM-erklæringen ble levert eller skulle ha blitt levert.

I CBAM-forordningen artikkel 10 er det regler som retter seg mot industri- og kraftproduksjonsanlegg i tredjeland, som kan be Kommisjonen om å registrere sine verifiserte utslippsdata i CBAM-registeret. Dersom anlegget har fått registrert utslippsdata kan disse gis videre til CBAM-deklaranter, som kan bruke utslippsdataene i CBAM-erklæringen uten ytterligere krav.

CBAM-forordningen artikkel 8 gir regler om verifisering av utslipp fra produksjonen av CBAM-varer. CBAM-deklaranten skal sikre at opplysninger om disse utslippene er oppgitt i CBAM-erklæringen er verifisert av en verifikatør som er akkreditert i henhold til artikkel 18, basert på verifikasjonsprinsippene angitt i vedlegg VI. CBAM-forordningens regler om verifikasjon er formulert slik at kravet om verifikasjon også gjelder dersom utslippene er basert på standardfaktorer. I endringsforordning (EU) 2025/2083 om forenklinger og styrking av CBAM fremgår det at reglene om verifikasjon kun skal gjelde dersom CBAM-erklæringen er beregnet basert på faktiske utslipp.

CBAM-forpliktelsen innføres i takt med utfasing av vederlagsfri tildeling av kvoter i EUs kvotesystem

Vederlagsfri tildeling av kvoter i EUs kvotesystem (gratiskvoter) benyttes i dag som et virkemiddel for å hindre karbonlekkasje. CBAM skal gradvis erstatte vederlagsfri tildeling av kvoter som gis til produsenter av CBAM-varer i EØS-området. De vederlagsfrie kvotene skal gradvis fases ut i løpet av perioden 2026 til 2034 i tråd med en CBAM-faktor som er fastsatt i endringsdirektivet til  kvotedirektivet (EU) 2023/959). Forpliktelsen til å levere CBAM-sertifikater til oppgjør vil dermed gradvis fases inn frem til 2034, jf. artikkel 31. Slik departementet forstår det, vil innfasingen fungere etter prinsippet om at anlegg i tredjeland og anlegg i EUs klimakvotesystem med lik utslippsintensitet må gjøre opp for den samme andelen av utslippene, samtidig som man tar høyde for hvor mange klimakvoter anlegget i EUs klimakvotesystem får i vederlagsfri tildeling.

CBAM-sertifikater (artikkel 20-24)

Det må leveres CBAM-sertifikater for utslipp fra produksjonen av importerte CBAM-varer og CBAM-deklaranter kjøper sertifikater av landet de er registrert i. Sertifikatene kan ikke omsettes mellom CBAM-deklarantene.

CBAM-sertifikatene skal kjøpes på en felles salgsplattform. Kommisjonen skal etablere og forvalte plattformen, etter en felles anskaffelsesprosess mellom medlemsstatene og Kommisjonen. Både Kommisjonen og ansvarlig myndighet skal ha tilgang til informasjonen på salgsplattformen . Kommisjonen skal også opprette CBAM-sertifikatene og påføre hvert sertifikat et unikt identifikasjonsnummer. Kommisjonen skal fortløpende registrere kjøp av CBAM-sertifikat på CBAM-deklarantens konto, med CBAM-sertifikatets unike identifikasjonsnummer, pris og dato for salget.

Prisen på et sertifikat fastsettes av Kommisjonen og skal offentliggjøres første virkedag hver uke. Prisen vil gjelde fra og med andre virkedag samme uke til og med første virkedag i neste uke. Prisen skal utgjøre gjennomsnittet av prisen på en kvote i EUs kvotesystem fra foregående uke.

Ved utgangen av hvert kvartal skal deklaranter ha et antall sertifikater stående på kontoen i CBAM-registeret som minst tilsvarer 80 prosent av utslippene fra produksjonen av varene, beregnet etter standardfaktorene (ikke de faktiske utslippene). I endringsforordning (EU) 2025/2083 om forenklinger og styrking av CBAM er dette endret til minst 50 prosent.

Dette gjelder varer som CBAM-deklaranten har importert innenfor inneværende kalenderår. Kommisjonen skal overvåke at deklaranter tilfredsstiller dette kravet og informere den aktuelle ansvarlige myndighet dersom en deklarant bryter forpliktelsen. Deklaranten vil da ha én måned på å rette opp mengden sertifikater. Denne prosessen skal dokumenteres i CBAM-registeret.

CBAM-deklaranter kan kreve at medlemsstatene kjøper tilbake en andel overskytende CBAM-sertifikater, altså CBAM-sertifikater som CBAM-deklaranten har igjen på konto etter det årlige oppgjøret etter artikkel 22, jf. artikkel 23. Det er Kommisjonen som, på vegne av medlemsstaten hvor CBAM-deklaranten er etablert, skal kjøpe tilbake CBAM-sertifikatene fra CBAM-deklaranten gjennom salgsplattformen.

CBAM-deklaranter kan be om at CBAM-sertifikatene kjøpes tilbake innen den 30. juni. I endringsforordning (EU) 2025/2083 om forenklinger og styrking av CBAM er fristen endret til 30. oktober. CBAM-deklaranten skal få betalt innkjøpsprisen på det aktuelle sertifikatet. Det er bare anledning til å kreve at medlemsstaten kjøper tilbake opptil en tredjedel av det totale antallet CBAM-sertifikater CBAM-deklaranten kjøpte forrige kalenderår. Etter endringsforordning (EU) 2025/2083 om forenklinger og styrking av CBAM kan CBAM-deklaranten kreve at medlemsstaten kjøper tilbake det antallet CBAM-sertifikater CBAM-deklaranten måtte kjøpe forrige kalenderår for å oppfylle den kvartalsvise forpliktelsen til å ha tilstrekkelig sertifikater på konto.

Salgsprisen på et sertifikat vil være identisk med prisen som CBAM-deklaranten betalte da sertifikatet ble kjøpt, og som er registrert på det enkelte sertifikat.

Innen 30. juni hvert år vil Kommisjonen gjennomgå og slette alle sertifikater som ble kjøpt i kalenderåret før det foregående året, og som fortsatt står på deklarantens konto, uten å gi kompensasjon til deklaranten. I endringsforordningen (EU) 2025/2083 om forenklinger og styrking av CBAM er tidspunktet for annulleringen utsatt til 1. november. De to tredjedelene som ikke kan kjøpes tilbake av nasjonale myndigheter, kan brukes til oppgjør året etter. Hvis de ikke brukes da, vil Kommisjonen gjennomgå og slette sertifikatene uten å gi kompensasjon.

Ansvarlig myndighet (artikkel 11-17, 19, 26, 27)

Rettsakten legger flere oppgaver til ansvarlig myndighet i de enkelte medlemslandene. De skal blant annet behandle autorisasjonssøknader fra aktører som skal importere CBAM-varer. I tillegg til krav om seriøsitet og soliditet, må en virksomhet være etablert i et medlemsland og være tildelt et EORI-nummer for å kunne godkjennes. Dersom søknaden godkjennes, skal den ansvarlige myndigheten registrere CBAM-deklaranten i CBAM-registeret.

For aktører som har etablert seg i landet senere enn to regnskapsår før søknaden sendes inn, skal den ansvarlige myndigheten kreve en finansiell garanti for den antatte mengden CBAM-sertifikater virksomheten vil bli avkrevd for den forventede fremtidige importmengden virksomheten har oppgitt i søknaden. Ansvarlig myndighet kan kreve ytterligere garantier dersom det viser seg at den opprinnelige garantien ikke vil kunne dekke CBAM-sertifikatene, og skal frigjøre garantibeløpet umiddelbart etter 31. mai det andre året deklaranten har avlevert CBAM-sertifikater.

Kommisjonen har en tilsynsrolle for CBAM-erklæringene og vil basert på risikoanalyser gjennomføre kontroller av erklæringene. Kontrollen kan bestå av å sammenstille informasjonen i CBAM-erklæringen med informasjonen mottatt fra tollmyndighetene etter artikkel 25, eller annen relevant dokumentasjon og på grunnlag av enhver annen kontroll, herunder stedlig tilsyn hos den godkjente CBAM-deklaranten. Det skal kunne foretas stedlig tilsyn av importørens lokaler. Resultatet av stedlig tilsyn skal meddeles ansvarlig myndighet.

Kommisjonen skal også gjøre en indikativ beregning av totalt antall CBAM-sertifikater som skulle ha blitt levert senest innen 31. desember året etter CBAM-erklæringen skulle ha blitt sendt inn, eller senest innen 31. desember det fjerde året etter året der en uriktig CBAM-erklæring ble sendt. Kommisjonen sender sin indikative vurdering til ansvarlig myndighet som skal fastsette hvor mange sertifikater som skulle vært levert. Hvis en aktør ikke har levert nok sertifikater, skal ansvarlig myndighet ilegge bøter i tråd med artikkel 26.

Ansvarlig myndighet kan også starte kontroll av en CBAM-erklæring innenfor en fireårsperiode, og skal i så fall underrette Kommisjonen om dette.

Dersom en importør har importert CBAM-varer uten autorisasjon, skal den ansvarlige myndigheten fastsette, informere om og kreve inn bøter fra importøren.

CBAM-registeret (artikkel 14)

Kommisjonen skal etablere et felles CBAM-register der informasjon om CBAM-deklaranter, CBAM-erklæringer og antall CBAM-sertifikater registreres. Informasjonen i registeret skal være tilgjengelig for ansvarlig myndigheter og tollmyndigheter. Kommisjonen har også ansvar for å opprette kontoer for deklaranter som gir dem tilgang til informasjon om CBAM-sertifikatene de eier og annen informasjon som er relevant for deres virksomhet så snart de har blitt autorisert av en ansvarlig myndighet.

Registeret skal også inneholde informasjon om operatører og installasjoner i tredjeland. Ved forespørsel fra en operatør skal Kommisjonen registrere operatøren og tilhørende installasjoner. For hver installasjon skal operatøren oppgi utslipp fra produksjonen av varer produsert ved installasjonen og sørge for at disse utslippene er verifisert av en akkreditert verifikatør.

Tollmyndighet (artikkel 25)

Tollmyndighetene skal ikke tillate import av CBAM-varer fra andre aktører enn de som er godkjent som CBAM-deklaranter. Forordningen stiller også krav om at tollmyndighetene regelmessig sender informasjon om importerte CBAM-varer til Kommisjonen.

Overgangsbestemmelser og videre utvikling av regelverket (artikkel 30, 32-36)

Deler av CBAM-forordningen trådte i kraft i EU 1. oktober 2023, herunder artikkel 33, 34 og 35. Bakgrunnen for dette var at EU ønsket en overgangsperiode før forordningen i sin helhet trer i kraft fra 1. januar 2026. Hensikten med overgangsperioden er å samle informasjon om hvorvidt rapporteringene fungerer, samt at importører, operatører og myndigheter gradvis får tid til å forberede seg på de ulike CBAM-forpliktelsene. Norge er ikke en del av denne overgangsperioden.

Merknader

Rettslige konsekvenser

CBAM-forordningen er hjemlet i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 192 (1), skal inntas som vedlegg til EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Det pågår dialog mellom EØS/EFTA-statene og Kommisjonen om nødvendige tilpasninger for å implementere CBAM-forordningen i EØS-avtalen.

Klima- og miljødepartementet sendte 24. oktober regjeringens forslag til ny lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) på høring. Lovforslaget har som formål å gjennomføre forordning (EU) 2023/956 i norsk rett. Den skal samtidig etablere nødvendige hjemler for forvaltning av forordningen i forskrift, samt gjennomføre forventede underliggende rettsakter i forskrift, når disse innlemmes i EØS-avtalen. Frist for å sende høringssvar var 2. januar 2026.

Økonomiske og administrative konsekvenser

CBAM får økonomiske og administrative konsekvenser for norske aktører som importerer CBAM-varer og offentlig sektors arbeid med håndhevelsen av regelverket. Hvordan konsekvensene inntreffer aktørene avhenger av adferdsendringer som følge av innføringen og dynamikken i markedene, karbonpris betalt i produksjonslandet og fremtidig utvikling av regelverket. CBAM anses som viktig for at norsk næringsliv skal ha like konkurransevilkår som bedrifter i EU.

Gjennomføring og forvaltning av CBAM i norsk rett gir økt administrativ byrde for departementene, ansvarlige myndigheter og Tolletaten. Overordnet er det behov for at Miljødirektoratet, Skatteetaten og Tolletaten etablerer systemer, og gir veiledning til berørte aktører, fører tilsyn med og håndhever regelverket.

Myndighetene er ansvarlig for salg av CBAM-sertifikater til CBAM-deklaranter etablert i Norge. Siden det på nåværende tidspunkt ikke er klart hvordan salg av CBAM-sertifikater skal foretas, er det ikke avklart hvem som skal ha ansvaret i Norge. Salg av CBAM-sertifikater vil gi inntekter til staten. Størrelsen på inntektene vil variere, og avhenger blant annet av utviklingen av kvoteprisen i EU ETS og størrelsen på karbonprisen i land utenfor EØS-området. Anslåtte inntekter fra salg av CBAM-sertifikater til norske CBAM-deklaranter starter på rundt 600 mill. kroner i 2027, og øker deretter til omtrent 900 mill. kroner i 2031. Inntektene speiler utgiftene til CBAM-deklarantene. Staten får også inntekter fra eventuelle overtredelsesgebyr, men det er usikkert hvor mange overtredelsesgebyr myndighetene vil utstede og hvor mye inntekter dette vil generere.

For aktører som importerer CBAM-varer fra tredjeland vil prisen på CBAM-varer øke dersom tredjeland ikke har tilstrekkelig prising av utslipp fra produksjon av varene. Det vil si at disse produktene vil bli dyrere i Norge. Det samme gjelder for aktører i Norge som benytter CBAM-varer som innsatsfaktor. Foretak i land utenfor EØS kan kjøpe de samme innsatsfaktorene til en lavere pris, som vil si at aktører i Norge som eksporterer det ferdige produktet til tredjeland kan få redusert konkurranseevne mot bedrifter utenfor EØS. Dette er også tilfelle uten CBAM.

Produsenter av CBAM-varer i Norge som i hovedsak selger varene i EØS, vil kunne tjene på innføringen av CBAM, da den demper konkurransen fra tredjeland, mens produsenter av CBAM-varer i Norge som i hovedsak selger varene til tredjeland ikke vil bli påvirket av regelverket. 

CBAM skal erstatte vederlagsfri tildeling av kvoter under EUs kvotesystem som virkemiddel mot karbonlekkasje. Dette skal skje gradvis fra 2026 til de vederlagsfrie kvotene for virksomheter som produserer CBAM-varer er faset ut i 2034. Nedtrappingen skal skje samtidig som antall sertifikater som skal leveres for import av CBAM-varer øker. Nedtrappingen av vederlagsfri tildeling av kvoter for produsenter følger av endringsdirektivet til kvotedirektivet (EU) 2023/959, og vil gjelde i 2026 selv om Norge ikke innfører CBAM før 2027.

Aktører i EU-landene deltar i prøveperioden fra 1. oktober 2023 til slutten av 2025. I prøveperioden har ikke CBAM-deklaranter betalt for utslippene, men de har rapportert utslippene kvartalsvis. Innen 30. september 2027, må CBAM-deklaranter levere en erklæring for 2026 som blant annet inneholder informasjon om total mengde import av hver enkelt CBAM-vare og antall CBAM-sertifikater. Forutsatt at CBAM-loven trer i kraft i Norge i 2027, er det først i 2028 at norske aktører må rapportere og levere sertifikater for det foregående året.  

CBAM vil medføre økte administrative kostnader for næringslivet i form av verifikasjon av utslipp fra produksjon av varer, levering av erklæringer og andre plikter som følger av regelverket.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i SU Miljø på skriftlig prosedyre fra 11.12.25 til 15.01.26.

Vurdering

EØS/EFTA-statene har akseptert at CBAM-forordningen kan innlemmes i EØS-avtalens del om det forpliktende samarbeidet (vedlegg XX Miljø). CBAM-forordningen må under denne forutsetningen anses som EØS-relevant. Det er pågående dialog med Kommisjonen og de andre EØS/EFTA-statene om innlemmelse i EØS-avtalen.

Andre opplysninger

Endringsforordning (EU) 2025/2083

Kommisjonen publiserte den 26. februar 2025 endringsforordning (EU) 2025/2083 om forenklinger og styrking av CBAM. Endringsforordningen har som mål å redusere den totale administrative byrden for importører, operatører i tredjeland og ansvarlige myndigheter under CBAM. Samtidig skal ikke forslagene undergrave miljøformålet til CBAM. Endringene forenkler og styrker regelverket ved å forbedre etterlevelse, hindre omgåelse og øke effektiviteten gjennom forenklet rapportering. I tillegg får Kommisjonen en større rolle i å overvåke etterlevelse. Dette gjøres blant annet ved at Kommisjonen i større grad skal kartlegge risikoer og ved at nasjonale myndigheter i større grad kan iverksette tiltak ved mistanke om omgåelse av regelverket. Se EØS-notat om endringsforordningen for mer informasjon.

Vedtatte gjennomføringsrettsakter

• Gjennomføringsforordning om CBAM-registeret (EU) 2024/3210 (CBAM-registerforordningen) og endringsforordning (EU) 2025/2550
• Gjennomføringsforordning om autorisering (EU) 2023/956 (autoriseringsforordningen) og endringsforordning (EU) 2025/2549
• Gjennomføringsforordning om regler for CBAM-varer brakt til kontinentalsokkelen eller økonomisk sone (EU) 2025/2210
• Gjennomføringsforordning om akkreditering av verifikatører (EU) 2025/2551
• Gjennomføringsforordning om informasjon kommunisert av tollmyndigheter (EU) 2025/2619
• Gjennomføringsforordning om metode for utslippsberegning (EU) 2025/2547
• Gjennomføringsforordning om etablering av standardfaktorer (EU) 2025/2621
• Gjennomføringsforordning om anvendelse av prinsippene for verifisering av deklarerte utslipp (EU) 2025/2546
• Gjennomføringsforordning om beregning og publisering av prisen på CBAM-sertifikater (EU) 2025/2548
• Gjennomføringsforordning om beregning av vederlagsfri tildeling for justering av antall CBAM-sertifikater som skal innleveres (EU) 2025/2620

Kommende gjennomføringsrettsakter 

• Regler for fradrag av karbonrpris betalt i tredjeland, jf. artikkel 9 nr. 4

Nye forslag fra Kommisjonen publisert 17. desember 2025

Kommisjonen har publisert et forslag til endringer i (EU) 2023/956 CBAM-forordningen. Endringsforordning inneholder forslag om å utvide produktomfanget til flere nedstrømsprodukter, herunder 180 stål- og aluminiumsintensive produkter, tiltak for å hindre omgåelse av regelverket og endringer i beregningsmetoden for utslipp fra produksjon av elektrisitet. Forslaget er ikke vedtatt i EU.

Kommisjonen har også publisert et forslag til en forordning om opprettelsen av et fond for å midlertidig støtte EU-produsenter av CBAM-varer, med formål om å redusere risikoen for karbonlekkasje. Dette retter seg mot tapet av konkurranseevne i markeder i tredjeland der EU-varer kan bli erstattet av billigere og mer utslippsintensive alternativer, noe som potensielt kan øke de globale utslippene. Forslaget er ikke vedtatt i EU.

Status

Rettsakten ble publisert i EU-tidende 16. mai 2023, tråde i kraft 17. mai 2023 og fikk i sin helhet anvendelse i EU fra 1. januar 2026.

Kommisjonen publiserte den 26. februar 2025 endringsforordning (EU) 2025/2083 om forenklinger og styrking av CBAM-forordningen. EØS-notat om endringsforordningen må derfor ses i sammenheng med innholdet i dette EØS-notatet. 

CBAM er EUs regelverk for justering av karbonpris ved import av varer til EU. CBAM er en del av en større pakke med klimaregelverk under EUs grønne giv («Klar for 55»-pakken) som skal bidra til å oppfylle EUs klimamål om 55 pst. utslippskutt innen 2030 sammenliknet med 1990. Regjeringen går inn for at CBAM skal innføres i Norge fra 2027.

Arbeidet med felles utkast til EØS-komitébeslutning om innlemmelse av CBAM i EØS-avtalen er godt i gang og samarbeidet mellom EØS/EFTA-statene og Europakommisjonen (Kommisjonen)  preges av god fremdrift og gjensidig forståelse.

Miljødirektoratet og Skatteetaten vil få myndighetsoppgaver som ansvarlige myndigheter etter CBAM-forordningen. Miljødirektoratet skal blant annet treffe vedtak knyttet til at aktører skal levere CBAM-sertifikater og sende inn årlige CBAM-erklæringer. Miljødirektoratet vil også ha en koordinerende rolle i forvaltningen. Skatteetaten er ansvarlig for å avgjøre søknader om autorisasjon som CBAM-deklarant og treffe vedtak om tilbakekall av en autorisasjon ved brudd på vilkårene. Skatteetaten vil også ha ansvaret for innkreving av ilagt tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Tolletaten skal ikke tillate import av CBAM-varer fra andre aktører enn de som er godkjent som CBAM-deklaranter og regelmessig sende informasjon om importerte varer til Kommisjonen,

Klima- og miljødepartementet sendte 24. oktober regjeringens forslag til ny lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) på høring. Lovforslaget har som formål å gjennomføre forordning (EU) 2023/956 i norsk rett. Den skal samtidig etablere nødvendige hjemler for forvaltning av forordningen i forskrift, samt gjennomføre forventede underliggende rettsakter i forskrift, når disse innlemmes i EØS-avtalen. Frist for å sende høringssvar var 2. januar 2026.

Høring av forslag til ny lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) - regjeringen.no