Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2025/2621 av 16. desember 2025 om fastsettelse av regler for anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/956 med hensyn til fastsettelse av standardverdier
EUs karbongrensejusteringsmekanisme: fastsettelse av standardverdier
EØS-notat offentliggjort 19.5.2026
Tidligere
- Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 31.12.2025
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.10.2026)
Bakgrunn
CBAM – EUs regelverk for karbonprisjustering av importerte varer – er et nytt virkemiddel som priser utslipp av klimagasser fra produksjonen av bestemte varer som importeres til det indre marked fra land utenfor EØS-området. CBAM omfatter varer fra sektorene sement, gjødsel, jern og stål, aluminium, hydrogen og elektrisitet. Formålet er å motvirke karbonlekkasje. Karbonlekkasje er en betegnelse på at bedrifter, investeringer, aktivitet eller utslipp flyttestil land, eller erstattes av produkter i land, som har mindre ambisiøs klimapolitikk og lavere prising av klimagassutslipp. CBAM skal samtidig motivere land utenfor EØS til å innføre tilstrekkelig karbonprising.
CBAM innebærer at det settes en pris på utslipp fra visse varer produsert i tredjeland når de importeres til EØS. Prisen tilsvarer kvoteprisen i EUs klimakvotesystem (EU ETS) som produsenter i EØS-området må betale for utslipp fra produksjonen av tilsvarende varer.
Gjennomføringsforordning (EU) 2025/2621 utdyper forpliktelsene i artikkel 7 i CBAM-forordningen, som fastsetter hvordan utslipp i varer skal beregnes og angir at CBAM-deklaranten kan benytte standardfaktorer der faktiske utslippsdata ikke foreligger eller ikke kan verifiseres.
Sammendrag av innhold
Formålet med gjennomføringsforordningen er å fastsette standardfaktorer fra 2026. Standardfaktorene fastsettes per varetype og per land. Standardfaktorene kan brukes i rapporteringen av utslipp fra importerte varer for å beregne hvor mange CBAM‑sertifikater en CBAM‑deklarant må ha på konto hvert kvartal. Standardfaktorene er i hovedsak basert på utslippsdata fra det aktuelle landet, som er samlet inn av EU-kommisjonens Joint Research Centre (JRC). Der slik data mangler, benyttes i stedet gjennomsnittet av de 10 mest utslippsintensive eksportlandene.
Gjennomføringsforordningen fastsetter standardfaktorer for både direkte og indirekte utslipp. Det fastsettes standardfaktorer for 2026, 2027 og 2028 og videre, inkludert årlige påslag (‘mark‑ups’) som fases inn over tid. Påslagene inkluderes for å ta høyde for at utslippene ved et enkelt anlegg kan ligge over landets gjennomsnittlige utslippsintensitet. Fordi utslippsdata fra enkeltanlegg i tredjeland ikke alltid kan verifiseres med tilstrekkelig kvalitet, benyttes påslaget som en tilnærmingsverdi for variasjonen mellom anlegg og landsgjennomsnittet. Påslaget bygger på avvik som er observert mellom anlegg i EU og EU‑gjennomsnittet.
Gjennomføringsforordningen fastsetter også standardfaktorer for indirekte utslipp og for utslipp knyttet til importert elektrisitet. Der faktiske data for kraftproduksjon i tredjeland ikke foreligger eller ikke kan verifiseres, skal deklaranten bruke standardfaktorer, jf. artikkel 7 nr. 3 og nr. 4 CBAM- forordningen.
Dersom det ikke finnes egen standardfaktor for en vare i et bestemt land, eller landet ikke er oppført, skal standardfaktorene i tabellen for «andre land og territorier» benyttes.
Gjennomføringsforordningen omfatter også regler for komplekse varer der operatøren kan dokumentere egne utslipp fra enkelte steg av produksjon, men der utslipp fra én eller flere innsatsvarer må beregnes ved hjelp av standardfaktorer, i tråd med artikkel 15 i gjennomføringsforordning om utslippsberegninger i CBAM ( forordning (EU) 2025/2547). Særregler gjelder for tilfeller der produksjonslandet for innsatsmaterialer ikke kan identifiseres. I slike situasjoner skal standardfaktorene i vedlegg IV benyttes. Rettsakten presiserer dermed hvilke standardfaktorer som skal anvendes når opprinnelsesinformasjon ikke foreligger eller ikke kan dokumenteres.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføringsforordningen er hjemlet i artikkel 7 nr. 7 i CBAM-forordningen, som igjen er hjemlet i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 192.
Rettsakten anses for å være EØS-relevant og skal inntas i vedlegg XX til EØS-avtalen, slik som CBAM-forordningen.
Departementet foreslår at forordningen gjennomføres i norsk rett i CBAM-forskriften som er foreslått med hjemmel i CBAM-loven. Forslag til CBAM-forskrift er på høring.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Konservative standardfaktorer bidrar til at utslipp ikke settes for lavt og skaper mindre risiko for at importerte varer fremstår som mindre utslippsintensive enn de faktisk er. Dette skal sikre at utslippene i større grad blir betalt for. De høye standardfaktorene gir også et tydelig økonomisk insentiv til å bruke verifiserte utslippsdata, siden dette som regel vil gi lavere kostnader enn å bruke standardfaktorer. Over tid kan dette føre til at importører foretrekker leverandører som kan dokumentere utslippene sine gjennom registrering i CBAM-registeret, noe som igjen bidrar til bedre rapportering og høyere datakvalitet hos produsenter i tredjeland.
Rettsakten vil ha økonomiske konsekvenser for norske importører av CBAM‑varer. Standardfaktorene vurderes som konservative og relativt høye, noe som kan gi økte kostnader for virksomheter som omfattes av ordningen. Ettersom mange importører i alle fall på kort sikt forventes å måtte benytte standardfaktorene – blant annet på grunn av utfordringer med å innhente verifiserbare utslippsdata fra produksjonsanlegg i tredjeland – vil beregnet utslippsnivå ofte bli høyere enn den faktiske utslippsintensiteten.
Gjennomføringsforordningen gir ingen nye administrative plikter for norske myndigheter, utover å kreve oppdatert veiledningsmateriell og informasjon til berørte CBAM‑deklaranter slik at disse kan tilpasse seg de fastsatte standardfaktorene og dokumentasjonskravene i den ordinære CBAM‑perioden.
Sakkyndige instansers merknader
Klima- og miljødepartementet har kontakt med næringslivet om gjennomføringen av CBAM-forordningen og tilhørende rettsakter, og det gjøres løpende vurderinger av implementeringsløsninger og deres innvirkning på norske aktører.
Rettsakten har vært behandlet på skriftlig prosedyre 28. april – 12. mai 2026 i Spesialutvalget for miljø.
Vurdering
EØS/EFTA-statene har akseptert at CBAM-forordningen kan innlemmes i EØS-avtalens del om det forpliktende samarbeidet (vedlegg XX Miljø). CBAM-forordningen må under denne forutsetningen anses som EØS-relevant.
Klima- og miljødepartementet vurderer at gjennomføringsforordningen er nødvendig for gjennomføringen av CBAM-forordningen. Det er ikke identifisert elementer ved forordningen som tilsier at den ikke er EØS-relevant.
Det er pågående dialog med Kommisjonen og de andre EØS/EFTA-statene om innlemmelse i EØS-avtalen. Nødvendige tilpasninger er en del av vurderingen.
Andre opplysninger
Den 31. juli 2026 ble en endringsrettsakt til gjennomføringsrettsakten publisert, forodning (EU) 2026/1740.
Status
Gjennomføringsforordningen ble publisert i EU-tidende den 31. desember 2025, og trådte i kraft i EU 1. januar 2026.
Rettsakten er en gjennomføringsforordning til CBAM-forordningen (forordning (EU) 2023/956 som endret ved forordning (EU) 2025/2083), som er innlemmet i EØS-avtalen.