(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.6.2025)

Sammendrag av innhold

CBAM – EUs regelverk for karbonprisjustering av importerte varer - er et nytt virkemiddel som priser utslipp av klimagasser fra produksjonen av bestemte varer som importeres til det indre marked fra land utenfor EØS-området. Hensikten med CBAM er å hindre at europeisk industri flytter produksjonen eller taper globale markedsandeler til land med lavere klimaambisjoner og lavere prising på utslipp enn det EU har. Dette skal styrke europeisk konkurransekraft og samtidig bidra til det grønne skiftet. 

Prisen på utslippene fra produksjon av de importerte varene skal tilsvare kvoteprisen under EUs kvotesystem. Karbonpris som allerede er betalt i landet der varen ble produsert trekkes fra slik at karbonprisen for alle CBAM-varer som omsettes i EØS-området blir den samme. På den måten gir regelverket et insentiv for tredjeland til å kutte utslipp og innføre tilstrekkelig karbonprising. De nye reglene er en del av pakken «Klar for 55», eller "Fit for 55", som skal bidra til å oppfylle EUs klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030 sammenliknet med 1990.

For å kunne importere CBAM-varer til EU/EØS, kreves det at importøren er autorisert som CBAM-deklarant, jf. Artikkel 4 i CBAM-forordningen. Dette innebærer at importøren, eller en indirekte representant på vegne av importøren, må søke om autorisasjon før importen finner sted. Søknadsprosessen skjer gjennom Europakommisjonens (Kommisjonen) CBAM-register – en elektronisk plattform som brukes for å administrere søknader, deklarasjoner og sertifikater og annen dokumentasjon nødvendig i forvaltningen av CBAM. Kun importører som er godkjent som CBAM-deklaranter, har lov til å importere CBAM-varer, og de er forpliktet til å levere årlige erklæringer og kjøpe sertifikater som tilsvarer utslippene knyttet til de importerte varene. Levering av slike erklæringer skjer gjennom CBAM-registeret.

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2024/3210 fastsetter nærmere regler om CBAM-registeret, som etableres som et felles digitalt system for alle aktører som berøres av CBAM. Dette inkluderer CBAM-deklaranter, søkere om autorisasjon som CBAM-deklaranter, produsenter i tredjeland, nasjonale ansvarlige myndigheter og Kommisjonen. Systemet legger til rette for innlevering og behandling av søknader om autorisasjon, årlige erklæringer, verifikasjonsrapporter fra uavhengige verifikatører, samt administrasjon av CBAM-sertifikater. I tillegg muliggjør det registrering av data om operatører og installasjoner i tredjeland. Registeret er strukturert med separate inngangsportaler for de ulike aktørene, og fungerer som et verktøy for koordinering og etterlevelse av CBAM-regelverket.

Gjennomføringsrettsakten fastsetter at registeret skal være kompatibelt med angitte tollsystemer brukt i EU. Dette inkluderer systemet for brukertilgang (Uniform User Management and Digital Signature (UUM&DS)), systemet for identifisering av økonomiske operatører og tollklarering ved import (Economic Operator Registration and Identification (EORI)), overvåkingssystemet SURV3, oppslagsverk for tolltariff (TARIC), styringssystemet for tollrisiko (Customs Risk Management System), og et digitalt system for informasjonsdeling og digitalt samarbeid mellom tollmyndigheter og andre tilsynsmyndigheter (EU Single Window Environment for Customs).

Tilgang til CBAM-registeret skjer gjennom autentisering og verifisering i UUM&DS-systemet. Nasjonale ansvarlige myndigheter skal bruke dette systemet for å autorisere og gi tilgang til registeret for egne ansatte, autoriserte deklaranter, søkere om autorisasjon som deklaranter, og  virksomheter som har fått autorisasjonen tilbakekalt, men fortsatt trenger tilgang for å oppfylle regelverkets forpliktelser. Forordningen åpner også for at nasjonale kompetente myndigheter kan bruke nasjonalt identifikasjonssystem (eIDAS) for å skaffe de nødvendige identifikasjons- og tilgangsopplysningene som kreves for tilgang til CBAM-registeret.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er hjemlet i forordning (EU) 2023/956 (CBAM-forordningen) artikkel 14 nr. 6, som igjen er hjemlet i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 192. Rettsakten må inkorporeres i norsk rett med eventuelle tilpasninger. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utforme et forslag til ny CBAM-lov med utkast til høringsnotat, som vil gi nødvendige hjemler for gjennomføringen og forvaltningen av CBAM-forordningen i norsk rett, inkludert CBAM-registeret.

Forordningen om CBAM-registeret pålegger deklaranter å bruke registeret til å søke om autorisasjon, levere erklæringer, samt sende og motta kommunikasjon om forpliktelsene under CBAM-forordningen. Dette avviker fra utgangspunktet i norsk forvaltningsrett, som er at kommunikasjonen mellom forvaltningen og enkeltindivider eller juridiske enheter normalt foregår skriftlig og er knyttet til enkeltsaker. Den pålagte bruken av registeret må derfor fremgå av norsk rett. Videre må det vurderes om det er nødvendig med unntak fra andre regler i norsk rett, for eksempel arkivloven, ettersom registeret ikke er et fullverdig saksbehandlingssystem.

Forholdet til EUs tollunion

Forordningen inneholder flere henvisninger til EUs tollregelverk, og det pågår dialog med Kommisjonen om hvilke tilpasninger som er nødvendige.

På nåværende tidspunkt er det fremdeles ikke sikkert om EØS/EFTA-landene vil få tilgang til EUs brukertilgangssystem, UUM&DS. Både Kommisjonen og EØS/EFTA-landene arbeider med å vurdere hva som kreves for at EØS/EFTA-landene skal få tilgang, eller om en alternativ løsning er mer praktisk og foretrukket. Denne diskusjonen vurderes i lys av nødvendige IT-behov.

Tilsvarende, er det lagt opp til at CBAM-registeret skal bruke såkalte EORI-numre for å identifisere økonomiske aktører ved import. Siden EORI-systemet ikke benyttes i EØS/EFTA-landene, er det nødvendig å finne en alternativ løsning.

CBAM-registeret skal tillate digitalt samarbeid via EU Single Window Environment for Customs, et system som skal forbedre deling og behandling av data som sendes inn av økonomiske aktører til tollmyndighetene og tilsynsmyndighetene. Forordningen som etablerte denne (2022/2399) ble ikke markert som EØS-relevant. Det arbeides med å avklare om og hvordan EØS/EFTA-landene kan oppnå tilgang til CERTEX, som etter forordningen er en «koblingsboks» mellom tollmyndighetenes og tilsynsmyndighetenes systemer. EORI-numre er også en forutsetning for bruk av CERTEX. EØS/EFTA-landene er heller ikke koblet på SURV3, og det pågår også dialog med Kommisjonen om hvordan dette skal løses.

Kommisjonens rolle overfor EØS/EFTA-landene

Fordi Kommisjonen har en sentral rolle i forvaltningen av CBAM-registeret, er det naturlig at det er Kommisjonen som også utfører tekniske oppgaver overfor EØS/EFTA-landene. I tilfeller der forordningen imidlertid legger opp til at Kommisjonen skal fatte vedtak som påvirker rettigheter og forpliktelser for aktører i EØS/EFTA-landene, må tilpasninger vurderes for å ivareta EFTA-pilaren. EØS/EFTA-landene er i dialog med Kommisjonen om dette.

Økonomiske og administrative konsekvenser

CBAM-registeret vil medføre økt administrativ ressursbruk for nasjonale myndigheter, spesielt for håndtering av oppgaver knyttet direkte til registeret. Samarbeid mellom ulike forvaltningsorganer i Norge er nødvendig for å sikre implementering og oppfølging av de nasjonale oppgavene i systemet, og det vil kreve ressurser til kontroll.

Konsekvensene for norsk næringsliv er hovedsakelig knyttet til at deklaranter må sette seg inn i registerets funksjonaliteter. Det forventes at denne oppgaven blir lite omfattende og at fører til begrensede økonomiske konsekvenser for deklarantene.

Sakkyndige instansers merknader

Klima- og miljødepartementet har kontakt med næringslivet i gjennomføringen av CBAM-forordningen og tilhørende rettsakter, og det gjøres løpende vurderinger av implementeringsløsninger og deres innvirkning på norske aktører.

Ny CBAM-lov og dermed nødvendige hjemler for gjennomføring og forvaltning av regelverket, herunder CBAM-registeret, skal etter planen fremmes til behandling i Stortinget i løpet av våren 2026.

Vurdering

EØS EFTA-landene har akseptert innlemmelse av CBAM i EØS-avtalens del om det forpliktende samarbeidet (vedlegg XX Miljø), og det er pågående dialog med Kommisjonen og de andre EØS/EFTA-landene om innlemmelse av CBAM i EØS-avtalen. Gjennomføringsrettsakten om CBAM-registeret må følgelig vurderes under den forutsetning av at CBAM-forordningen er EØS-relevant.

KLD vurderer at gjennomføringsrettsakten er nødvendig for gjennomføringen av CBAM-forordningen. Det er ikke identifisert elementer ved gjennomføringsrettsakten som tilsier at den ikke er EØS-relevant.

Status

Rettsakten ble publisert i EU-tidende den 18. desember 2024 og trådte i kraft 31. desember 2024.

Rettsakten er en underliggende rettsakt til CBAM-forordningen som skal innlemmes i EØS-avtalen.