(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.4.2026)

Bakgrunn

CBAM – EUs regelverk for justering av karbonpris ved import av varer - priser utslipp av klimagasser fra produksjonen av bestemte varer som importeres til det indre marked fra land utenfor EØS. Formålet med CBAM er å hindre karbonlekkasje. Karbonlekkasje er en betegnelse på at bedrifter, investeringer, aktivitet eller utslipp flyttes til et land, eller erstattes av produkter fra bedrifter i land som har mindre ambisiøs klimapolitikk og lavere prising av klimagassutslipp. Regelverket skal bidra til å styrke europeisk konkurransekraft og samtidig motivere land utenfor EØS til å kutte sine utslipp..   EØS-notatet om CBAM-forordningen (forordning (EU) 2023/956) er tilgjengelig her: CBAM - regjeringen.no og endringsforordningen av CBAM-forordningen (EU) 2025/2083 (omnibus I-pakken) her: Endringer av CBAM-forordningen (omnibus I-pakken) - regjeringen.no

Kommisjonen publiserte den 17. desember 2025 et nytt forslag til endringer av CBAM-forordningen. Forslaget har som hovedmål å styrke effektiviteten av CBAM slik at mekanismen bedre motvirker karbonlekkasje og støtter EU i å nå sine klimamål. Forslaget innebærer å utvide CBAM-forordningen til å omfatte flere produkter som er lengre ned i verdikjeden for stål og aluminium, slik at risikoen for karbonlekkasje reduseres. Det skal også bli vanskeligere å omgå reglene som følger av CBAM. I tillegg forbedres de tekniske reglene for hvordan utslipp fra importert elektrisitet beregnes, med mål om gi insentiv til mer klimavennlig strømproduksjon. Endringsforslaget inneholder også flere forenklinger og presiseringer av gjeldende regler, blant annet om Tollmyndighetens rolle og rapporteringsforpliktelse til Kommisjonen. Det tydeliggjøres også at CBAM-deklaranter bare kan bruke faktiske utslippsdata dersom anlegget i tredjeland er registrert i CBAM-registeret i tråd med reglene i CBAM-forordningen og har gitt CBAM-deklaranten tilgang til sine data.

Følgende utvidelser og endringer av CBAM er foreslått:

Forholdet til EFTA-landene

Det er foreslått at CBAM skal gjelde for bearbeidede produkter som er fremstilt av CBAM-varer, når produktet har vært underlagt tollprosedyren innenlands bearbeiding ('inward processing') i EU og deretter har blitt re-eksportert fra EU til Norge eller Island, jf. artikkel 2 nr. 2a. I praksis betyr det at når varen importeres til Norge eller Island (underlegges tollprosedyren "overgang til fri disponering") vil CBAM-forpliktelsene gjelde for det bearbeidede produktet, selv om bearbeidingen av produktet skjedde i EU.

Det er også foreslått at CBAM ikke skal gjelde for import av varer med opprinnelse fra tredjeland, dersom varen allerede har vært underlagt tollprosedyren overgang til fri disponering i et EFTA-land som har gjennomført CBAM, jf. artikkel 2 nr. 4. CBAM-deklaranten må opplyse dette i tolldeklarasjonen ved import til EU og kan bli bedt om å fremlegge dokumentasjon som viser at varene har blitt underlagt tollprosedyren overgang til fri disponering i et EFTA-land.

Inkluderingen av nedstrømsprodukter og innsatsmaterialer ('precursors')

Kommisjonen foreslår i vedlegg 1 en utvidelse av CBAM til å omfatte nye, bearbeidede nedstrømsprodukter med høyt innhold av stål- og aluminium. Dette vil omfatte blant annet utvalgte konstruksjonsvarer, enkelte maskin og motorkomponenter samt ferdigvarer hvor metallinnholdet dominerer. Inkluderingen av nedstrømsprodukter i CBAM er foreslått å tre i kraft fra 1. januar 2028.

Foreslåtte endringer i utslippsberegningene innebærer at utslipp fra produksjonen av innsatsmaterialer som er listet i nytt vedlegg 8, skal inngå i beregningen og rapporteringen av CBAM-varens utslipp, jf. artikkel 7 nr. 2a. Listen gjelder skrap av jern, stål og aluminium, med unntak av forbrukeravfall ("post-consumer scrap"). I artikkel 7 nr. 7 får Kommisjonen mulighet til å foreslå en liste over nedstrømsprodukter som kan unntas fra påslag i beregninger der forsyningskjeden er særlig kompleks. Et påslag innebærer at de beregnede utslippene justeres opp med en fastsatt faktor for å ta høyde for usikkerheten og mangler i standardiserte data, slik at rapportere utslipp i større grad reflekterer de faktiske utslippene i produksjonsprosessen. Inkluderingen av innsatsmaterialer i CBAM er foreslått å tre i kraft i EU fra 1. januar 2028.

Elektrisitet

Et tredjeland som ønsker å knytte sitt kraftmarked til EUs marked via markedskobling, kan inngå en intensjonsavtale ("Memorandum of Understanding" - MoU) med Kommisjonen, jf. artikkel 2 nr. 7a. En slik intensjonsavtale  forutsetter at EUs regelverk for elektrisitetsmarkedet har blitt gjennomført i det aktuelle landet. Landet kan deretter bli innlemmet i vedlegg 3 punkt 2 til CBAM-forordningen som lister opp land som er unntatt regelverket, jf. artikkel 2 nr. 8.

I vedlegg 4 punkt 1 er det foreslått to endringer av definisjoner. Definisjonen av utslippsfaktor for elektrisitet er endret fra å representere CO2-intensiteten for elektrisitet kun fra fossile brensler, til å representere CO2-intensiteten for all elektrisitet. Det vil si at også produksjon fra fornybare kilder i faktoren hensyntas og at en mer representativ utslippsfaktor for elektrisitet kan legges til grunn. Definisjonen for kraftkjøpsavtale ("Power Purchase Agreement") er også foreslått endret, slik at det fremgår av definisjonen at det skal være fysisk leveranse av elektrisitet.

Kommisjonen foreslår at både standardfaktorene og de alternative standardfaktorene for elektrisitet skal reflektere CO2-utslipp fra all elektrisitetsproduksjon og ikke kun fra den fossile, for å bedre hensynta innsatsen som gjøres med overgang til fornybart i tredjeland, jf. vedlegg 4 punkt 4. Kommisjonen foreslår videre å gi økt fleksibilitet i bruk av kraftkjøpsavtaler ("Power Purchase Agreements") gjennom å åpne for tilgang til mellomledd (f.eks. kraftleverandører, agenter) og fjerning av krav om direkte fysisk tilkobling til EU-elektrisitetsnett, jf.vedlegg 4 punkt 5. Det er også foreslått i punkt 5 bokstav d en presisering som utelukker at implisitt kapasitetsoverføring kan brukes som grunnlag for å benytte faktiske utslipp i utslippsberegningen. Det vil si at ved implisitt kapasitetsoverføring ved import av elektrisitet, slik som i Norge, så må CBAM-deklaranten (Statnett) bruke standardfaktorer for rapportering. Endringene om økt bruk av kraftkjøpsavtaler og utelukking av beregning for faktiske utslipp for land med implisitt kapasitetsoverføring foreslå å gjelde for import av elektrisitet fra og med 1. januar 2026.

Tiltak mot risiko for omgåelse og uredelig praksis

Endringsforslaget legger frem ytterligere tiltak for å håndtere risikoen for omgåelse av regelverket og potensiell feildeklarering. I tilfeller der det er risiko for feildeklarering fordi det er vanskelig å kontrollere forsyningskjeden, stilles det krav om at CBAM-deklaranter leverer dokumentasjon som viser at varene faktisk ble produsert ved anlegget til angitt tid som oppgitt i CBAM-erklæringen, jf. artikkel 6 nr. 2 bokstav e. Dersom Kommisjonen i en underliggende rettsakt har identifisert en varetype og et opprinnelsesland som har høy risiko for uredelig praksis ("abusive practices"), må CBAM-deklaranten legge frem dokumentasjon på at den høye risikoen ikke har materialisert seg, jf. artikkel 6 nr. 2 bokstav f. Ny artikkel 6 nr. 7 presiserer at Kommisjonen skal overvåke hvordan CBAM påvirker EUs indre marked og avdekke risiko for uredelig praksis. Ved høy risiko, kan Kommisjonen informere CBAM-deklarantene og ansvarlige myndigheter slik at de kan skjerpe sine kontroller. Kommisjonen kan også ved behov vedta utfyllende regler for å  blant annet fastsette metoder for å identifisere hvilke kombinasjoner av varer og opprinnelsesland som anses å ha høy risiko for uredelig praksis. Kommisjonen kan også angi hvilke opplysninger og hvilken dokumentasjon som importører må legge frem hvis de ønsker å bruke faktiske utslipp i beregningen av utslippene fra produksjonen av slike varer, og for vise at uredelig praksis ikke har forekommet.

Dette foreslås også i ny artikkel 19 nr. 2a at når en CBAM-deklarant bruker faktiske utslipp i CBAM-rapporteringen, kan Kommisjonen eller ansvarlig myndighet be CBAM-deklaranten om å dokumentere at varen virkelig ble produsert på anlegget som oppgitt i CBAM-erklæringen.

I artikkel 27 nr. 2 legges det til et nytt punkt c for å presisere at Kommisjonen skal overvåke praksis som innebærer kunstig justering av forsyningskjeder for å dra nytte av lavere standardfaktorer for varene.  

Garantiordning

Endringen i artikkel 17 nr. 5a og nr. 7 introduserer en ny garanti som ansvarlige myndighet kan kreve. Når en CBAM-deklarant ikke kan dokumentere tilstrekkelig økonomisk evne, kan ansvarlig myndighet kreve at CBAM-deklaranten stiller en garanti. Garantien skal tilsvare verdien av forventede CBAM-sertifikater som CBAM-deklaranten skal levere, basert på tidligere importdata eller estimerte importdata. Ansvarlige myndigheter kan bruke garantien til å inndrive det utstående finansielle beløpet dersom en CBAM-deklarant ikke leverer nok CBAM-sertifikater til oppgjør.

Midlertidig fjerning av CBAM-varer ved alvorlige og uforutsette markedsforstyrrelser

Den foreslås en ny artikkel 27a som gir Kommisjonen adgang til å reagere dersom CBAM fører til alvorlig og uforutsett skade på det indre markedet. Dersom inkluderingen av en bestemt vare i vedlegg 1 i CBAM-forordningen skaper betydelige utfordringer - særlig gjennom uforutsett påvirkning på prisene og uforutsette markedskonsekvenser – kan Kommisjonen vedta en delegert rettsakt om å midlertidig fjerne varen fra listen.

Hasteprosedyre for delegerte rettsakter

Kommisjonen foreslår en ny artikkel 28a som introduserer en utvidelse til å bruke en hurtigprosedyre for å vedta delegerte rettsakter. Utvidelsen foreslå å kun brukes i forbindelse med delegerte rettsakter etter artikkel 2 nr. 11, det vil si å kunne legge til tredjeland i listen i vedlegg 3 punkt 2 dersom det haster. Kommisjonen kan vedta disse delegerte rettsaktene så lenge det ikke er innvendinger fra Rådet og Europaparlamentet. Fristen for innvendinger er som hovedregel to måneder, men med mulighet for utvidelse til ytterligere to måneder, fra det tidspunktet Kommisjonen har kunngjort og institusjonene har fått beskjed om vedtaket. Denne prosessen skal være i tråd med prosedyren i artikkel 28 nr. 7.

Karbonkreditter under artikkel 6 i Parisavtalen

Kommisjonen kan vurdere om det også skal være mulig med fratrekk i antall CBAM-sertifikater ved kjøp og sletting av karbonkreditter under artikkel 6 i Parisavtalen. Det er i den forbindelse foreslått at Kommisjonen skal få myndighet til å regulere vilkår for fratrekk for karbonkreditter under artikkel 6 i Paris-avtalen. Dette skal vurderes som en del av rettsakten på karbonpris betalt i utlandet som foreløpig ikke er publisert, jf. artikkel 9 nr. 5.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Endringsforslaget er hjemlet i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 192 nr. 1. Forslaget er en endring av CBAM-forordningen, som skal tas inn i vedlegg XX til EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Dersom endringsforslaget blir vedtatt, vil den ved innlemmelse i EØS-avtalen tas inn på samme sted, og gjennomføres i norsk rett.

Departementet har dialog med Kommisjonen om dette endringsforslaget, og vil vurdere om det er behov for tilpasninger når forordningen vedtas. Det kan være behov for tilpasninger til artikler som henviser til EU-rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen, tilpasninger som ivaretar EØS-avtalens to-pilarstruktur, og tilpasninger til artikler som viser til avtaler med tredjeland.

Klima- og miljødepartementet sendte 24. oktober regjeringens forslag til ny lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) på høring. Lovforslaget har som formål å gjennomføre CBAM-forordningen i norsk rett. Den skal samtidig etablere nødvendige hjemler for forvaltning av forordningen i forskrift, samt gjennomføre forventede underliggende rettsakter i forskrift, når disse innlemmes i EØS-avtalen. Frist for å sende høringssvar var 2. januar 2026.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Utvidelsen av CBAM til nedstrømsprodukter og innsatsmaterialer skal ifølge Kommisjonen tette flere smutthull i regelverket. Utvidelsen betyr at flere norske importører vil bli omfattet av regelverket og tilhørende plikter. Deklarasjonsdata for 2025 fra Tolletaten viser at om lag 225 flere importører må autoriseres som CBAM-deklaranter. Det vil si at dersom endringsforslaget vedtas, vil omtrent 600 norske importører omfattes av CBAM-regelverket. Det forventes at Miljødirektoratet, Skatteetaten og Tolletaten får merarbeid ved å følge opp flere pliktsubjekter, gjennomgå flere autorisasjonssøknader og ved kontroll av flere CBAM-erklæringer. Samtidig vil utvidelsen til innsatsmaterialer innebære at norske importører må etablere systemer for å innhente utslippsdata fra verdikjedene for disse produktene, noe som kan øke behovet for ressurser til å håndtere data og følge opp leverandører.

Foreslåtte endringer om at standardfaktorer skal hensynta CO2-utslipp fra all elektrisitetsproduksjon og ikke kun fra den fossile, vil gi mer presise utslippsberegninger og et mer korrekt bilde av det faktiske klimaavtrykket. Endringen om at elektrisitet importert via implisitt kapasitetsoverføring – slik som i Norge – kun kan bruke standardfaktorer i rapporteringen, innebærer at Statnett må bruke standardfaktorer ved beregning og rapportering av utslipp for elektrisitet importert til Norge. Dette vil ut ifra hvordan standardfaktorene er lagt opp i dag kunne gi en høyere kostnad enn bruk av faktiske utslipp. Det forventes at denne kostnaden vil bli videreført til forbrukerne gjennom elektrisitetsprisen, men endringene vil ikke påvirke elektrisitetsprisene i Norge i betydelig grad, ettersom det er lite import av elektrisitet til Norge.

Reglene for å forhindre at regelverket omgås innebærer at CBAM-deklaranter må samle inn og oppbevare mer dokumentasjon, inkludert sporbarhet til produksjonsanlegg. Dette vil særlig påvirke aktører med komplekse globale leverandørkjeder, og kan gi merkostnader til datahåndtering, tredjepartsverifikasjon og etterlevelse. Miljødirektoratet og Tolletaten vil få nye oppgaver, blant annet kontroll av dokumentasjonskrav, oppfølging av risikoindikatorer for omgåelse av regelverket og samarbeid med Europakommisjonen om overvåking og markedssignaler. Dette vil kreve administrative ressurser hos begge etatene.

Innføringen av en ny garantiordning vil kreve saksbehandling hos ansvarlige myndigheter, blant annet til å vurdere CBAM-deklarantenes økonomiske evne, og til administrativt arbeid når CBAM-deklarantene stiller garantier. For CBAM-deklaranter som må stille garanti, vil garantikravet gi kostnader ved kapitalbinding og finansiering.

Sakkyndige instansers merknader

Endringsforslaget ble behandlet i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert, på skriftlig prosedyre fra 30. mars til 17. april.

Klima- og miljødepartementet har kontakt med næringslivet i gjennomføringen av CBAM-forordningen og tilhørende rettsakter i EØS-avtalen, og det gjøres løpende vurderinger av hvordan endringsforslaget vil kunne påvirke norske aktører, ansvarlige myndigheter, Tolletaten og andre aktører.

Vurdering

EØS/EFTA-statene har akseptert at CBAM-forordningen kan innlemmes i EØS-avtalens del om det forpliktende samarbeidet (vedlegg XX Miljø). Det er pågående dialog med Kommisjonen og de andre EØS/EFTA-statene om innlemmelse i EØS-avtalen.

Departementet vurderer at den foreslåtte artikkel 27a i endringsforordningen som gir mulighet for midlertidig unntak for visse sektorer eller produkter, skaper unødvendig usikkerhet for produsenter av CBAM-varer både innenfor og utenfor Europa. Klima- og miljødepartementet vil vurdere om endringsforordningen skal innlemmes i EØS-avtalen, når endringsforslaget er vedtatt.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Endringsforslaget ble publisert på Kommisjonens hjemmesider 17. desember 2025 og er under vurdering hos Europaparlamentet og Rådet.