Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2025/2546 av 10. desember 2025 om anvendelse av prinsippene for verifisering av deklarerte innebygde utslipp i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/956
EUs karbongrensejusteringsmekanisme: verifisering av deklarerte innebygde utslipp
EØS-notat offentliggjort 22.4.2026
Tidligere
- Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 22.12.2025
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.10.2026)
Bakgrunn
CBAM – EUs regelverk for karbonprisjustering av importerte varer – er et nytt virkemiddel som priser utslipp av klimagasser fra produksjonen av bestemte varer som importeres til det indre marked fra land utenfor EØS-området. CBAM omfatter varer fra sektorene sement, gjødsel, jern og stål, aluminium, hydrogen og elektrisitet. Formålet er å motvirke karbonlekkasje. Karbonlekkasje er en betegnelse på at bedrifter, investeringer, aktivitet eller utslipp flyttestil land, eller erstattes av produkter i land, som har mindre ambisiøs klimapolitikk og lavere prising av klimagassutslipp. CBAM skal samtidig motivere land utenfor EØS til å innføre tilstrekkelig karbonprising.
CBAM innebærer at det settes en pris på utslipp fra visse varer produsert i tredjeland når de importeres til EØS. Prisen tilsvarer kvoteprisen i EUs klimakvotesystem (EU ETS) som produsenter i EØS-området må betale for utslipp fra produksjonen av tilsvarende varer.
Gjennomføringsforordning (EU) 2025/2546 fastsetter verifikasjonsprinsippene for utslipp der rapporteringen er basert på faktiske utslippsdata. Forordningen inkluderer også regler for både fysiske og virtuelle anleggsbesøk for verifikatører ved anleggene der varene er produsert i tredjelandet. Den beskriver hvordan verifikatører skal vurdere om feil i rapporterte data er vesentlige i forbindelse med CBAM-rapporteringen og vedlegger malen for verifikasjonsrapporten som sendes inn med CBAM-erklæringen. Hensikten er å sikre en konsistent og etterprøvbar verifikasjonspraksis innenfor CBAM-forordningen.
Sammendrag av innhold
Regler for fysiske og virtuelle stedsbesøk og fravik av slike besøk
Verifikatører skal gjennomføre fysiske anleggsbesøk der CBAM-varer blir produsert. I det første året verifikasjonen gjennomføres, er fysiske anleggsbesøk obligatoriske i alle tilfeller. I henhold til artikkel 2 i forordningen kan verifikatører erstatte fysiske anleggsbesøk med virtuelle anleggsbesøk eller helt fravike kravet om fysisk anleggsbesøk dersom visse betingelser er oppfylt. Operatøren skal informeres om denne beslutningen uten opphold.
Artikkel 3 angir vilkårene som må være oppfylt for at en verifikatør kan gjennomføre et virtuelt anleggsbesøk eller fravike plikten fra fysiske anleggsbesøk. Slike unntak kan kun brukes blant annet når verifikatøren allerede har gjennomført fysisk anleggsbesøk tidligere, har tilstrekkelig forståelse av anleggets produksjon og kontrollsystemer, og gjennom sin risikoanalyse kan fastslå at et fysisk anleggsbesøk ikke er nødvendig for å verifisere utslippene på en overbevisende måte. Det er også et grunnleggende krav at anlegget ikke har gjennomgått vesentlige endringer siden siste fysiske anleggsbesøk. Virtuelt anleggsbesøk kan også gjøres når ekstraordinære og uforutsette omstendigheter gjør fysiske anleggsbesøk umulig, forutsatt at en risikoanalyse støtter dette og verifikatøren gjør tiltak som sikrer at verifikasjonsrisikoen fortsatt er akseptabel, jf. artikkel 4. Det gjelder også unntak fra plikten til å gjennomføre fysiske anleggsbesøk for elektrisitetsproduksjon på nærmere betingelser.
Vesentlighetsnivå og parametere
Vesentlighetsnivået ved verifikasjon settes til 5 prosent av både totale spesifikke utslipp og utslippene som inngår i beregningen av rapporterte utslipp, per vare og per tonn. Tersklene danner grunnlaget for å vurdere om feil eller avvik er av en slik størrelse at de anses som vesentlige.
Verifikatøren skal likevel bruke faglig skjønn for å vurdere om mindre feil, eller feil i andre parametere, likevel kan være vesentlige — enten samlet eller enkeltvis. Dette innebærer at både fastsatte terskler og kvalitative vurderinger inngår i vurderingen av vesentlighet.
Formatet til verifikasjonsrapporten
Verifikatørens vurdering skal sammenfattes i en verifikasjonsrapport som skal vedlegges CBAM-erklæringen, i tråd med artikkel 6 og artikkel 19 nr. 2 i CBAM-forordningen.
Verifikasjonsrapportene skal fylles ut i tråd med en elektronisk mal som fremgår i CBAM-registeret, jf. artikkel 6. Malen skal som minimum inneholde informasjonen som fremgår i vedlegget til denne forordningen.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføringsforordningen om verifikasjonsprinsipper er hjemlet i artikkel 8 nr. 3 i CBAM-forordningen, som igjen er hjemlet i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) artikkel 192.
Rettsakten anses for å være EØS-relevant og skal inntas i vedlegg XX til EØS-avtalen, slik som CBAM-forordningen.
Departementet foreslår at gjennomføringsforordningen gjennomføres i norsk rett i CBAM-forskriften som er foreslått med hjemmel i CBAM-loven. Forslag til CBAM-forskrift er på høring.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Administrativt vil rettsakten medføre merarbeid for både verifikatører og importører. For verifikatørene innebærer kravene behov for planlegging og dokumentasjon av stedsbesøk, utarbeidelse av risikoanalyser og utfylling av den nye rapportmalen. Samtidig kan omfanget av verifikasjonsoppdrag øke, ettersom flere rapporteringspliktige forhold omfattes av regelverket. Økt oppdragsmengde kan samtidig gi større inntjeningsmuligheter for leverandører av verifikasjonstjenester.
For importørene vil merarbeidet i hovedsak omfatte tilrettelegging og oppfølging av stedsbesøk, og samhandling med verifikatørene. Kravene kan gjøre verifikasjonsprosessen mer forutsigbar for importørene og bidra til lik etterlevelse av regelverket på tvers av aktører.
Rettsakten er forventet å medføre enkelte administrative kostnader for Norsk akkreditering, som vil være Norge sitt nasjonale akkrediteringsorgan. Selv om Norsk akkreditering allerede har etablerte rutiner knyttet til akkreditering fra EU ETS og forordning (EU) 2018/2067 om verifikasjon av data og akkreditering av verifikatører, må vurderingskriterier og organisering av arbeidet reflektere de nye verifikasjonsprinsippene under dette regelverket.
Konsekvensene for Miljødirektoratet, som ansvarlig myndighet for CBAM i Norge, er svært begrenset. Direktoratet må sikre at detaljene i gjennomføringsforordningen formidles til CBAM-deklaranter og verifikatører. Dette inngår i veiledningen i forbindelse med implementeringen av CBAM, og gir derfor ikke merarbeid av betydning.
Økonomisk kan kravene gi noe høyere kostnader for verifikasjon i innledende år, særlig der fysiske stedsbesøk er obligatoriske, mens muligheten for virtuelle besøk og fritak på sikt kan redusere kostnadene når betingelsene er oppfylt. Det forventes at disse kostnadene i størst mulig grad videreføres nedover i verdikjeden, altså fra verifikatørene til de som kjøper verifikasjonstjenestene, og fra kjøperne av verifikasjonstjenester til kjøperne av produktene de setter på markedet gjennom produktprisen.
Sakkyndige instansers merknader
Klima- og miljødepartementet har kontakt med næringslivet om gjennomføringen av CBAM-forordningen og tilhørende rettsakter, og det gjøres løpende vurderinger av implementeringsløsninger og deres innvirkning på norske aktører.
Rettsakten har vært behandlet på skriftlig prosedyre 30. mars – 17. april 2026 i Spesialutvalget for miljø.
Vurdering
EØS/EFTA-statene har akseptert at CBAM-forordningen kan innlemmes i EØS-avtalens del om det forpliktende samarbeidet (vedlegg XX Miljø). CBAM-forordningen må under denne forutsetningen anses som EØS-relevant.
Klima- og miljødepartementet vurderer at gjennomføringsforordningen er nødvendig for gjennomføringen av CBAM-forordningen. Det er ikke identifisert elementer ved forordningen som tilsier at den ikke er EØS-relevant.
Det er pågående dialog med Kommisjonen og de andre EØS/EFTA-statene om innlemmelse i EØS-avtalen. Nødvendige tilpasninger er en del av vurderingen.
Status
Rettsakten ble publisert i EU-tidende den 22. desember 2025, og trådte i kraft i EU 1. januar 2026.
Rettsakten er en gjennomføringsforordning til CBAM-forordningen (forordning (EU) 2023/956 som endret ved forordning (EU) 2025/2083), som er innlemmet i EØS-avtalen.