BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.12.2022)

Sammendrag av innhold

KOM-forslaget gjelder området geografiske betegnelser for vin, alkoholsterke drikker og landbruksprodukter samt kvalitetsordninger for landbruksprodukter (beskyttede betegnelser). I EU er dette regelverket forankret i traktaten om felles landbrukspolitikk (CAP) og traktatens regler rundt immaterielle rettigheter. Området omfatter også «redelig omsetning til forbruker» og berører forordninger som er del av EØS-avtalen som matinformasjonsforordningen og matlovsforordningen.

Forholdet til EØS-avtalen
EU-kommisjonens KOM-forslag innebærer at det gis en felles forordning om beskyttelse av geografiske betegnelser. Dette gjelder både områder som i dag allerede er en del av EØS-avtalen slik som vin og alkoholsterke drikker og beskyttelse av geografiske betegnelser for landbruksprodukter, herunder produkter fra fiskeri og akvakultur, som ikke er en del av EØS-avtalen. En konsekvens av dette er at hvis KOM-forslaget tas inn i EØS-avtalen, vil det innebære en utvidelse av avtalens virkeområde med området beskyttelse av geografiske betegnelser for landbruksprodukter samt kvalitetsordninger for landbruksprodukter. Dersom KOM-forslaget ikke tas inn i EØS-avtalen vil det føre til en videreføring av skillet mellom landbruksprodukter og vin og alkoholsterke drikker når det gjelder beskyttede geografiske betegnelser. Begge alternativer vil kunne innebære noen EØS-rettslige utfordringer. 

KOM-forslaget innebærer endringer for disse forordningene:

• forordning (EU) nr. 1308/2013 (vin) som er tatt inn i EØS-avtalen (protokoll 47 tillegg 1 nr. 8).
• forordning (EU) 2019/787 (alkoholsterke drikker) som er tatt inn i EØS-avtalen (vedlegg II kapittel XXVII nr. 9)
• forordning (EU) nr. 1151/2012 (landbruksprodukter og næringsmidler) som ikke er del av EØS-avtalen
• forordning (EU) 2017/1001 om EU-varemerker som hører inn under områder som ikke er del av EØS-avtalen. Denne forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalens XVII om immaterialrettigheter.

KOM-forslaget opphever forordning (EU) nr. 1151/2012 og gjør endringer i forordning (EU) 1308/2013, forordning (EU) 2019/787 og forordning (EU) 2017/1001.

Kort om forslaget
EU-Kommisjonens uttalte formål med KOM-forslaget er å forbedre det eksisterende regelverket. Regelverket søkes forenklet og gjøres mer strømlinjeformet, samtidig skal visse elementer i vernet av geografiske betegnelser styrkes, særlig med hensyn til produsentgruppers innflytelse og bedring av beskyttelsesnivået på internett. Videre tar KOM-forslaget sikte på å gi produsentgrupper for geografiske betegnelser mulighet til på frivillig basis å inkludere krav til høyere økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft i produktspesifikasjonen.

KOM-forslaget innebærer ingen endringer i grunnstrukturen for beskyttelse av geografiske betegnelser. Medlemsstatenes rolle i saksbehandlingen av søknader om beskyttelse av geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler og de spesifikke kravene til geografiske betegnelser i vin- og brennevinssektoren opprettholdes. Det skal også gjennomføres nasjonalt tilsyn både med produktbeskrivelsen til en beskyttet geografisk betegnelse og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler. I tillegg skal det også føres tilsyn med at næringsmidler som frembys og som markedsføres som beskyttet faktisk er produsert i tråd med kravene. Denne kontrollvirksomheten skal gjennomføres i tråd med kontrollforordningen (EU) 2017/625, som er implementert i norsk rett, og regelverket knyttet til immaterialrettigheter.

Litt nærmere om hva KOM-forslaget bl.a. går ut på:

• forenkle fremgangsmåten for registrering av betegnelser,
• gjøre fremgangsmåten lik for vin, alkoholsterke drikker og næringsmidler,
• utvikle en felles elektronisk plattform for behandling av søknader om beskyttelse av geografiske betegnelser som skal brukes i saksbehandlingen både på nasjonalt nivå og av Kommisjonen,
• tydeligere krav til produktspesifikasjonenes innhold,
• alle tidligere innvilgede søknader om beskyttede geografiske betegnelser videreføres,
• styrket kontroll og håndhevingsaktivitet,
• styrke rollen til produsentorganisasjonene/sammenslutningene,
• nedfelle bestemmelser rundt samarbeidet med EUIPO (EUs kontor for immateralrettigheter) både knyttet til navnet på beskyttede geografiske betegnelser som domenenavn, regler ved konflikt mellom beskyttede geografiske betegnelser og varemerker mm,
• gi klarere regler rundt beskyttede betegnelser for tradisjonelt særpreg,
• styrke den rettslige beskyttelsen for betegnelser, også på internett,
• økt fokus på bærekraft ved at det åpnes opp for at produktspesifikasjonene frivillig kan inneholde krav om dette, og
• tydeliggjøring av de rettslige konsekvensene av en beskyttelse og konsekvensene av et eventuelt misbruk ved markedsføring av en etterligning.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Dersom KOM-forslaget tas inn i EØS-avtalen har det flere rettslige konsekvenser. For området landbruksprodukter vil det innebære at forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler enten må oppheves og at det gis en ny forskrift som gjennomfører den nye forordningen, eller så må den någjeldende forskriften revideres og gis nytt innhold der dagens nasjonale regelverk oppheves. Videre vil det være en rettslig konsekvens at hver og en av de 37 produktforskriftene som gir beskyttelse til en norsk geografisk betegnelse må oppheves. Dette gjelder uavhengig av om disse direkte får beskyttelse etter det nye regelverket eller ikke.

Det vil videre være behov for å gjøre mindre endringer i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv. og i forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin.

Som det fremkommer under avsnittet «Vurderinger» vil implementering av KOM-forslaget i norsk rett føre til at det må vurderes om det er behov for endringer i annet norsk regelverk slik som lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Omfang av økonomiske og administrative konsekvenser vil avhenge av om regelverket for landbruksprodukter tas inn i EØS-avtalen eller ikke. Dersom det tas inn vil det føre til at Mattilsynet må involveres i større grad enn etter dagens ordning i den nasjonale delen av søknadsprosedyren. Dette vil i det minste gjelde den delen som omfatter tilsyn med etterlevelse av produktspesifikasjon. Mattilsynet er videre den som skal videreformidle søknader til EU-kommisjonen. I KOM-forslaget ligger det videre en forventning om at det føres tilsyn med overholdelse av ikke bare nasjonale beskyttede geografiske betegnelser, men også med at importører og andre som omsetter produkter, fra EØS-området, merket som en beskyttet geografisk betegnelse oppfyller de underliggende kravene til å benytte betegnelsen. I EU er det i dag over 3000 slike beskyttede geografiske betegnelser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering

Gjeldende norsk regelverk
1. Geografiske betegnelser for vin og alkoholsterke drikker – del av EØS-avtalen
Forordning (EU) nr. 1308/2013 er gjennomført i norsk rett i vinforskriften og forordning (EU) 2019/787 er gjennomført i norsk rett i forskrift om alkoholsterke drikker mv. De norske reglene på disse områdene er dermed harmonisert med EU sitt. Reglene i de to forordningene knyttet til hvordan det oppnås beskyttelse for geografiske betegnelser er ikke helt identiske, men hovedtrekkene er like. Virksomhetene utformer en søknad med en produktspesifikasjon som vurderes av den kompetente myndigheten (Mattilsynet). Dersom søknaden vurderes å oppfylle kravene skal Mattilsynet publisere og informere om søknaden og produktspesifikasjonen slik at mulige interessenter kan komme med innsigelser mot denne, det skal fastsettes en frist for innsigelse, prosedyren kalles en innsigelsesprosedyre og tilsvarer ikke helt en vanlig norsk høring. Deretter vurderes eventuelle innsigelser før saken sendes over til EU-Kommisjonen som på nytt vurderer om vilkårene for beskyttelse er til stede. Deretter publiseres søknaden og produktspesifikasjonen i Official Journal med en frist for interessenter til å komme med innsigelser. Det kan dermed komme innsigelser fra hele EØS-området. EU-Kommisjonen vil etter avslutning av innsigelsesprosedyren vurdere alle opplysningene og enten innvilge eller avslå søknaden med tilhørende produktspesifikasjon. Begge deler skjer gjennom en gjennomføringsforordning der den geografiske betegnelsen gis beskyttelse ved å eksakt nevnes i en av artiklene. Det er produktspesifikasjonen som i praksis inneholder de kravene som produsenter må oppfylle for å kunne benytte seg av den godkjente geografiske betegnelsen. Produktspesifikasjonen fremkommer ikke direkte av forordningen, men det vises til denne i fortalen og det legges inn en lenke til der den er publisert i Official Journal. For å bli gjeldende også i EFTA-statene tas disse gjennomføringsforordningene inn en og en inn i EØS-avtalen gjennom beslutninger i EØS-komiteen.

For både vin og alkoholsterke drikker er det etablert et system der nummeret til den enkelte forordning som innvilger beskyttelse for en geografisk betegnelse listes opp i enten vinforskriften § 2a eller i forskrift om alkoholsterke drikker § 3. Som utgangspunkt er det bare gjennomføringsforordninger som godkjenner nye geografiske betegnelser som tas inn i disse bestemmelsene. Gjennomføringsforordninger som gjør endringer i en beskyttet geografisk betegnelse som ble innført før sommeren 2020 vil ikke tas inn på denne måten og de ble heller ikke inkorporert direkte i EØS-avtalen. Slike rettsakter har likevel blitt vurdert  å være bindende i Norge. Når EU-Kommisjonen har besluttet å beskytte en geografisk betegnelse, både vin og alkoholsterke drikker, legges beslutningen og produktspesifikasjonen inn i EU sitt felles søkbare elektroniske system for beskyttede geografiske betegnelser kalt eAmbrosia.
 

Norske virksomheter som driver aktiviteter omfattet av forordningene er i stor grad kjent med disse. På området for alkoholsterke drikker har Norge to beskyttede geografiske betegnelser «Norsk akevitt» og «Norsk vodka». På vin-området har Norge ingen beskyttede geografiske betegnelser.

2. Beskyttede betegnelser for næringsmidler – nasjonal rett
Området beskyttede betegnelser for næringsmidler reguleres i Norge av forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler (forskrift om beskyttede betegnelser). Formålet med forskriften er «å beskytte produktbetegnelser på næringsmidler ut fra opprinnelse, geografi og tradisjonelt særpreg, herunder sikre redelig omsetning av disse produktene» jf § 1. Forskriften er blant annet hjemlet i matloven § 30 om beskyttelse av betegnelser. Forskriften omfatter næringsmidler (herunder fisk og fiskeprodukter) og drikkevarer som ikke faller inn under forordningene for vin og alkoholsterke drikker. Forskriften skiller seg fra EUs regelverk da den ikke omfatter ikke-spiselige landbruksprodukter. Forskriften gjenspeiler heller ikke EUs frivillige ordninger rundt «øymat» og «mat fra fjellområder».

Betegnelsene i forskriften «opprinnelsesbetegnelser», «geografiske betegnelser» og «betegnelser for tradisjonelt særpreg» tilsvarer betegnelsene i EUs forordning. Det er likevel forskjeller mellom hva som kreves for å få betegnelsen og virkningene av å ha fått beskyttet betegnelse etter norsk rett og etter EU-regelverket. Delvis har dette sammenheng med at den norske forskriften ikke gjenspeiler den gjeldende forordning (EU) 1151/2012, men EUs tidligere forordninger som ble opphevet med forordning (EU) 1151/2012, (som det aktuelle KOM-forslaget nå foreslår opphevet). I Norge gis den nasjonale beskyttelsen i form av en produktforskrift med produktspesifikasjoner med et beskrivende vedlegg til informasjon på lovdata. Produktforskriften blir også publisert i Norsk varemerketidende. Norge har 37 produktforskrifter. Tre av disse gjelder (italienske) produkter som er registrert med beskyttelse i EU. To produktforskrifter er beskyttelse for tradisjonelt særpreg.

EUs regelverk åpner opp for at næringsmidler fra tredjeland (som Norge er i forhold til forordning (EU) 1151/2012) kan søke beskyttelse for betegnelser i EU. To nasjonale beskyttede betegnelser er også registrert i EU. I 2014 og i 2017 fikk henholdsvis «Tørrfisk fra Lofoten» og «Fenalår fra Norge» beskyttelse i EU og står i registeret eAmbrosia,

Mattilsynet har etter någjeldende forskrift delegert myndighet til Stiftelsen Norsk Mat til å vurdere og innstille søknader og til å fatte vedtak om å avvise en søknad.

Mattilsynets vurderinger av KOM-forslaget
Ordninger for beskyttelse av geografiske betegnelser hører inn under landbruks- og næringspolitikk. Beskyttede geografiske betegnelser identifiserer produkter som har kvaliteter, egenskaper eller omdømme som skyldes naturlige og menneskelige faktorer knyttet til deres opprinnelsessted. De er en immateriell rettighet som er ment å fremme rettferdig konkurranse mellom produsenter ved å forhindre bruk av et navn i ond tro og uredelig eller villedende praksis. Bruk av beskyttede geografiske betegnelser gir forbrukerne en garanti for autentisitet og skiller ut produkter i markedet, noe som øker verdien av salg og eksport. Rettslig har området et sterkt preg av immaterialrett (noe som tas opp i forarbeidene til matloven (ot.prp. nr. 100 (2002-2003 kapittel 12). I tillegg hører området også under kvalitetsregler og redelig informasjon til forbrukere og er plassert inn under matloven og Mattilsynets ansvarsområde. Mattilsynets vurderinger omfatter ikke landbruks- og næringspolitiske, eller immaterialrettslige vurderinger. Her har vi tatt for oss de mer tekniske vurderinger dersom området beskyttede betegnelser for landbruksprodukter/næringsmidler ved at dette KOM-forslaget tas inn i EØS-avtalen.

Hva skjer med geografiske betegnelser beskyttet etter någjeldende regelverk:

I fortalepunkt (60) til KOM-forslaget fremkommer at geografiske betegnelser som allerede er beskyttet etter forordningene (EU) nr. 1151/2012, (EU) nr. 1308/2013 og (EU) 2019/787 skal ha beskyttelse etter nytt regelverk og de skal automatisk overføres til sitt respektive register etter det nye KOM-forslaget. Dette vil dermed gjelde for de norske geografisk beskyttede betegnelsene «Norsk vodka» og «Norsk akevitt». Dette vil videre gjelde for de to tidligere nevnte landbruksproduktene «Tørrfisk fra Lofoten» og «Fenalår fra Norge» som er beskyttet i EU etter forordning (EU) nr. 1151/2015. Når det derimot gjelder statusen for landbruksprodukter/næringsmidler som har fått beskyttelse i Norge etter den någjeldende norske forskriften vil vi anta at dette stiller seg annerledes. I denne forbindelse vil vi vise til brev av 8. april 2014 fra Mattilsynet til Landbruks- og matdepartementet. Brevet ble skrevet i forbindelse med en gjensidighetsavtale mellom Norge og EU på området. Mattilsynet vurderte da som nå at vi ikke kan regne med at produkter som har fått beskyttelse i Norge, etter norsk rett, uten videre vil bli ført opp på EUs lister over beskyttede betegnelser. En følge av dette er at norske sammenslutninger, som har beskyttelse i dag, vil måtte søke om beskyttelse etter fremgangsmåtene som fremkommer i KOM-forslaget. Vi antar videre at språket i søknaden må være et offisielt språk i EU. Det er usikkert hvor mange norske sammenslutninger som vil søke og Mattilsynet har ikke vurdert  hvor mange som vil oppfylle vilkårene for å få beskyttelse etter det foreslåtte regelverket. Vi minner også om at de nasjonale produktforskriftene er vurdert i henhold til nasjonalt regelverk som gjenspeiler EUs tidligere forordninger som ble opphevet med forordning (EU) 1151/2012.

Regelverksutvikling
Dersom Norge ønsker å ta over regelverket, må EUs rettsakter/registeringer av beskyttede geografiske betegnelser bli gjennomført i norsk rett. For vin og alkoholsterke drikker listes de enkelte gjennomføringsforordningene, som innvilger beskyttelse av geografiske betegnelser, opp i vinforskriften § 2a og i forskrift om alkoholsterke drikker § 3. Hver gang EØS-komiteen beslutter å ta inn i EØS-avtalen en gjennomføringsforordning som etablerer en ny beskyttelse av en geografisk betegnelse skal denne føres inn i opplistingen i en av disse to bestemmelsene ved en forskriftsendring. Over tid vil denne opplistingen bli svært lang, og man kan av opplistingen ikke se hvilke geografiske betegnelser som faktisk er beskyttet. Dette innebærer at hverken produktspesifikasjonen eller standardarket der vilkårene for å kunne benytte den beskyttede betegnelsen fremkommer av forskriften. Dersom en slik løsning som er valgt for vin og alkoholsterke drikker også velges for landbruksprodukter vil det innebære at norske geografiske betegnelser som er beskyttet kun vil fremkomme ved en henvisning til nummeret til forordningen som innvilger beskyttelsen. Dette vil også være tilfelle for de øvrige beskyttede geografiske betegnelsene. Det kan reises spørsmål ved om denne løsningen i tilstrekkelig grad tydeliggjør som del av norsk rett de vilkår og forpliktelser som gjelder for bruken av en beskyttet geografisk betegnelse. I forlengelsen av dette kan det også stilles spørsmål ved om kravene og forpliktelsen er nedfelt i norsk forskrift på en tilstrekkelig tydelig måte til at det foreligger hjemmel for Mattilsynet til å følge opp slike eventuelle brudd på vilkårene.

Det kan også stilles spørsmål ved om KOM-forslaget har fått utvidede formål. Det må vurderes om KOM-forslaget har formål som ligger utenfor matloven (eller i andre lover). Videre om fullmaktene i matloven ev. andre lover er tilstrekkelig for plassere regelverket i loven(e). Ikke minst blir det viktig at det er grunnlag i lov til å håndheve misbruk av betegnelser. Brev av 8. april 2014 kommer inn på sistnevnte problemstilling. I forhold til rettstilstanden i 2014 skal tilsyn på nett styrkes og det må vurderes om matloven (ev. andre lover) har hjemler som gir grunnlag for forordningens krav på dette.

Produkter utenfor EU
Produkter utenfor EU kan også stå på EUs lister over beskyttede betegnelser. Avhengig av løsninger, kan det bli aktuelt å ta disse også inn i norsk rett.

Kontrollforordningen – lik kontroll
Kontrollforordningen, forordning (EU) 2017/625, skal sikre at medlemslandene forvalter og kontrollerer (verifiserer) etterlevelse av EU-regelverket for mat, fôr, plantevernmidler, dyrehelse og dyrevelferd på en lik måte. Forordningen er en del av norsk rett og Mattilsynet gjennomfører kontroll med regelverksetterlevelse i tråd med denne.

I KOM-forslagets art. 38 nr. 3 fremkommer det at den offentlige kontrollen som skal gjennomføres med at virksomheter som benytter merking med en beskyttet geografisk betegnelse etterlever produktspesifikasjonen ligger til den enkelte medlemsstats kompetente myndighet og at kontrollen skal gjennomføres i tråd med prinsippene nedfelt i kontrollforordningen (EU) 2017/625. Kontrollen med etterlevelsen av produktspesifikasjonen etter någjeldende regelverk for alkoholsterke drikker og vin gir ikke kontrollforordningen anvendelse her. KOM-forslaget vil dermed innebære en endring her i forhold til den eksisterende ordningen der disse reglene delvis fremkommer av basisforordningene og delvis fremkommer av rettsakter som utfyller disse. Mattilsynet vurderer dermed at dersom KOM-forslaget blir del av EØS-avtalen så er det ESA som vil bli det organet som påser at Norge oppfyller våre forpliktelser både i kontrollforordningen og i det øvrige regelverket.

Artiklene 38 til 45 i KOM-forslaget omhandler kontroll og håndheving. Dette omtales også i fortalepunktene (31) til (37) i varierende grad. Viktigheten av offentlig kontroll med at virksomheten overholder produktspesifikasjonene understrekes og det pekes på at en stadig større andel av salg av aktuelle produkter gjøres online. Det understrekes derfor at dette kan bety at offentlig kontroll med regelverksetterlevelsen kan måtte gjøres på andre måter enn tidligere. Det påpekes også at det er nødvendig at de nasjonale kontrollmyndighetene gis tilstrekkelig gode verktøy til å stanse omsetning av produkter som ikke tilfredsstiller kravene.

Kontrollforordningen stiller krav rundt delegering av myndighet og krav til involverte organ. Norge vil måtte ha samme kontroll (verifikasjon) av virksomheter som søker og som benytter betegnelsen, og lik håndheving ved mistanke om misbruk av betegnelser som resten av EØS. Tilsyn på området faller inn under kravene om risikobasert tilsyn. Tilsynsorganet må kunne dokumentere tilsyn med de fastsatte produktkravene. Videre vil en god del av de nasjonale virksomhetene være primærprodusenter/produsenter av uforedlede råvarer, noe som krever oftere tilsyn med denne gruppen enn det vi har i dag.

 

Felles system for publisering av beskyttede geografiske betegnelser
Per i dag foreligger det over 3500 beskyttede geografiske betegnelser registrert i EU sine systemer. Under dagens ordning publiseres beslutningen som innvilger beskyttelse av en geografisk betegnelse og den tilhørende produktspesifikasjonen i det felles søkbare elektroniske systemet eAmbrosia. Begrepet eAmbrosia nevnes ikke i KOM-forslaget. I fortalepunkt (13) i KOM-forslaget og senere i art 23 fremkommer at det skal etableres et felles register for alle beskyttede geografiske betegnelser i EU. Systemet skal være delt opp i tre deler, for hhv. vin, alkoholsterke drikker og landbruksprodukter. Slik vi forstår innebærer dette at det skal utvikles et helt nytt elektronisk register for opplysninger om beskyttede geografiske betegnelser. Systemet skal være tilgjengelig for både forbrukere og de som handler med produktene. Når det gjelder betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler fremkommer det av KOM-forslagets artikkel 66 at det også for disse skal opprettes et eget elektronisk register. Også dette systemet skal være tilgjengelig for både forbrukere og de som handler med produktene.
 

Særlig om behandling av personopplysninger
I KOM-forslagets art. 3 fremkommer at både EU-Kommisjonen og de enkelte medlemsstatene skal behandle og offentliggjøre de personopplysninger som saksbehandlingen avstedkommer etter den forordningen, forordning (EF) nr. 1308/2013 og forordning (EU) 2019/787. Dette skal gjøres i tråd med forordning (EU) 2018/1725 og forordning (EU) 2016/679. Forordning (EU) 2018/1725 gjelder for behandling av personopplysninger av og i EU-institusjonene og deling av slike opplysninger mellom EU-institusjonene. Den er ikke en del av EØS-avtalen og gjelder dermed ikke direkte for Norge. Mattilsynet har i andre sammenhenger derfor ikke sett behov for å tilpasse henvisningene til den aktuelle forordningen, verken ved å si at den gjelder eller ikke gjelder, ettersom den uansett ikke gjelder oss direkte. Det er EU-Kommisjonen som er å anse som «Controller» etter forordning (EU) 2018/1725 med tanke på å behandle personopplysninger etter (EU) nr. 1308/2013 og (EU) 2019/787, herunder underliggende regelverk. Forordning (EU) 2016/679 gjelder for de enkelte medlemsstatene når de behandler personopplysninger etter forslaget. Dersom KOM-forslaget tas inn i EØS-avtalen vil dette innebære at Mattilsynet samler inn relevante personopplysninger knyttet til søknader som deretter vil bli oversendt til EU-kommisjonen for behandling. Disse personopplysningene vil da behandles i tråd med forordning (EU) 2018/1725 selv om den ikke er del av EØS-avtalen. Mattilsynet vurderer at dersom KOM-forslaget blir tatt inn i EØS-avtalen så bør forholdet til forordning (EU) 2018/1725 vurderes på nytt.
 

KOM-forslagets betydning for forordningene (EU) nr. 1308/2013, (EU) 2017/ 1001 og (EU) 2019/787
De endringene som KOM-forslaget medfører i forordning (EU) nr. 1308/2013 fremkommer i forslagets art. 81. Det foreslås å gjøre noen endringer i art. 93 og 94. Artiklene 95 til 99, 101 til 107 skal slettes og erstattes av KOM-forslaget. Det er kun utvalgte bestemmelser i forordning (EU) nr. 1308/2013 som er del av EØS-avtalen og således gjelder i Norge i dag. Alle bestemmelsene som foreslås endret er del av de som er gjeldende i Norge i dag. Endringene som foreslås i forordning (EU) nr. 1308/2013 omhandler definisjonen av en «geografisk betegnelse» og vilkårene for å kalle noe en geografisk betegnelse. I artikkel 94 defineres uttrykket «produktspesifikasjon» og de nærmere kravene til hva en slik skal inneholde.

I KOM-forslagets art 82 fremkommer de endringer som foreslås i forordning (EU) 2017/1001 om EU-varemerker. Endringen innebærer at EUIPO er tiltenkt noen oppgaver i håndteringen av beskyttede geografiske betegnelser. De faktiske reglene der de tiltenkte oppgavene faktisk fremkommer er ikke utformet enda, men de skal gis delegerte forordninger i tråd med KOM-forslaget. Dette kan reise rettslige problemstillinger i Norge siden forordning (EU) 2017/1001 ikke er del av EØS-avtalen og ikke er implementert i norsk rett.

De endringene som KOM-forslaget medfører i forordning (EU) 2019/787 fremkommer i forslagets art. 83. I art. 3 skal nr. 6) og 7) slettes, artiklene 16 til 21, 24 til 33 og 35 til 40 skal slettes og erstattes av de felles reglene i KOM-forslaget. Art. 23 skal endres i tråd med det som fremkommer i art. 83 i KOM-forslaget. Denne endringen omhandler definisjonen av begrepet «single document» (standardark) og hva dette skal inneholde.
 

Avsluttende bemerkninger
Avslutningsvis vil Mattilsynet bemerke at KOM-forslaget isolert sett nok ikke vil føre til store endringer for områdene vin og alkoholsterke drikker da disse allerede er en del av EØS-avtalen. Her vil forslaget i stor utstrekning føre til en opprydning av gjeldende regler og gi et mer håndterbart regelverk med felles regler og definisjoner.

Mattilsynet vurderer med bakgrunn i KOM-forslaget det som potensielt krevende å fortsette den någjeldende praksisen med å skille på hvordan vi i Norge håndterer beskyttelse av geografiske betegnelser for vin, alkoholsterke drikker og næringsmidler. På den ene side antar vi at det vil kunne være vanskelig å få aksept for at vin og alkoholsterke drikker skal følge reglene i det nye KOM-forslaget samtidig som landbruksprodukter fortsatt skal unntas og være underlagt nasjonal rett. Samtidig forstår vi at det kan være krevende å endre på praksis knyttet til landbruksprodukter slik at dette blir en del av EØS-retten.

Status

KOM-forslaget er ikke vedtatt i EU, men ligger til behandling hos Råd og EU-parlamentet.