BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.12.2008)

Sammendrag av innhold
Direktiv 2008/68/EF om innenlandstransport av farlig gods ble vedtatt 24. september 2008. Direktivet slår sammen og ajourfører fire eksisterende direktiver og to kommisjonsbeslutninger, samt at anvendelsesområdet utvides til også å omfatte transport på innenlands vannveier. Hensikten er å innføre enhetlige regler som omfatter alle aspekter av innenlandstransport av farlig gods, herunder fremtidige internasjonale regler for transport av farlig gods på innlandske vannveier. De fleste medlemsstatene er allerede kontraherende parter til den europeiske avtale om internasjonal veitransport av farlig gods (ADR) og det internasjonale reglement for transport av farlig gods på jernbane (RID), samt at enkelte er parter i den europeiske avtale om internasjonal transport av farlig gods på indre vannveier (ADN), men direktiv 2008/68/EF tar altså de eksisterende internasjonale reglene inn i fellesskapsretten.

Direktivene som omfattes og oppheves ved dette direktivet er direktiv 94/55/EF av 21. november 1994 om innbyrdes tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om transport av farlig gods på vei, Rådets direktiv 96/49/EF av 23. juli 1996 om innbyrdes tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om transport av farlig gods på jernbane, Rådets direktiv 96/35/EF av 3. juni 1996 om utpeking av og faglige kvalifikasjoner for sikkerhetsrådgivere for transport av farlig gods på vei, jernbane eller indre vannveier, og Europaparlamentets og Rådets direktiv 2000/18/EF av 17. april 2000 om minimumskrav ved eksaminering av sikkerhetsrådgivere for transport av farlig gods på vei, jernbane og indre vannveier.

Transport av farlig gods anses å innebære en stor risiko for ulykker, og formålet med direktivet er derfor å innføre bestemmelser som sørger for at denne form for transport gjennomføres under så sikre forhold som mulig, i tillegg til å harmonisere betingelsene for transport av farlig gods og for å sikre et velfungerende indre marked for transport. Transport av farlig gods anses å være et internasjonalt anliggende i og med at slik transport i stor grad er grenseoverskridende, og at den beste måten å få et høynet sikkerhetsnivå, forenkle transportlovgivningen mv. er å samkjøre regelverket på EU-nivå.

Direktivet åpner for at det gis nasjonale unntak for visse typer transporter.
Vurdering

Direktivets virkeområde

Det fremgår av art. 1 at direktivet gjelder for transport av farlig gods på vei, jernbane og indre vannveier innenfor eller mellom medlemsland, og dette inkluderer også lasting, lossing og overførsel fra en transportform til en annen, samt nødvendige stopp som følge av transportforholdene. Direktivet gjelder likevel ikke for transport av farlig gods som utføres med kjøretøy tilhørende Forsvaret eller transport som i sin helhet foregår på lukket område. Direktivet gjelder heller ikke for transport med sjøgående fartøyer på seilbare vannveier (som inngår i indre vannveier), ferger som utelukkende krysser en indre vannvei eller havn. I tillegg kan enkelte andre typer transporter i forbindelse med indre vannveier unntas virkeområdet, men disse unntakene må meldes inn til Kommisjonen.

For øvrig kan medlemsstatene fastsette særskilte sikkerhetskrav for nasjonale og internasjonale transporter som ikke omfattes av direktivet, anvendelse av definerte ruter, herunder definerte type transporter og for transport i passasjertog. Nasjonale transporter av farlig gods kan reguleres eller forbys av andre grunner enn hensynet til sikkerheten. Slike særskilte sikkerhetskrav eller reguleringer/forbud skal meldes Kommisjonen.

Unntak/avvik
Medlemsstatene kan fastsette strengere krav til nasjonale transporter som utføres av transportmidler som er registrert i medlemsstaten eller som kan tas i bruk innenfor dets territorium av hensyn til transportsikkerheten (dog ikke kjøretøyets konstruksjon) jf. art. 5. I tilfelle ulykke eller hendelse med transport av farlig gods som tilsier at sikkerhetsbestemmelsene ikke er tilstrekkelige, og det er behov for umiddelbare tiltak, skal Kommisjonen undrerrettes om hvilke tiltak som planlegges iverksatt. I tillegg er det åpnet for å fastsette unntak for nasjonale transporter av små mengder av visse typer farlig gods, eller lokale transporter over korte avstander. Unntak til direktivet må meldes til og godkjennes av Kommisjonen. Medlemsstatenes godkjente unntak fremgår av direktivets vedlegg. Slike unntak gjelder i det lengste seks år fra de er godkjent av Kommisjonen, men kan forlenges etter godkjennelse. Unntaksvis kan medlemsstatene fastsette individuelle enkeltvedtak for gjennomføring av nasjonale transporter som er klart definerte og tidsbegrenset, forutsatt at dette også meldes Kommisjonen.

DSB har tidligere vært i kontakt med Kommisjonen om muligheten til å kunne benytte de samme nasjonale avvik som medlemsstatene, og muntlig tilbakemelding har vært at Norge melder inn de avvik som vi mener er aktuelle ut i fra sikkerhetsmessige eller geografiske forhold. Kommisjonen skal på bakgrunn av dette avgjøre om det skal gis tilslutning etter prosedyren som det henvises til i art. 9 nr. 2.

Konsekvenser

På Justis- og politidepartementets og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps område vil en sammenslåing av direktivene ikke få andre konsekvenser enn at hjemmelsbestemmelsen i forskrift 1. desember 2006 om transport av farlig gods på vei og jernbane må endres. Unntak i forbindelse med direktivets virkeområde for indre vannveier, og eventuelle andre unntak/avvik må meldes inn. 
Andre opplysninger

Følgende direktiver oppheves ved dette direktivet: Rådets direktiv 94/55/EF av 21. november 1994 om innbyrdes tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om transport av farlig gods på vei, Rådets direktiv 96/49/EF av 23. juli 1996 om innbyrdes tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om transport av farlig gods på jernbane, Rådets direktiv 96/35/EF av 3. juni 1996 om utpeking av og faglige kvalifikasjoner for sikkerhetsrådgivere for transport av farlig gods på vei, jernbane eller indre vannveier og Europaparlamentets og Rådets direktiv 2000/18/EF av 17. april 2000 om minimumskrav ved eksaminering av sikkerhetsrådgivere for transport av farlig gods på vei, jernbane og indre vannveier.

I tillegg oppheves følgende kommisjonsbeslutninger: Kommisjonens beslutning 2005/263/EF av 4. mars 2005 om tillatelse til at medlemsstatene innfører visse særlige bestemmelser for transport av farlig gods på vei i henhold til direktiv 94/55/EF og Kommisjonens beslutning 2005/180 av 4. mars 2005 om tillatelse til at medlemsstatene innfører visse særlige bestemmelser for transport av farlig gods på jernbane i henhold til Rådets direktiv 96/49/EF.

Status

Gjeldende rett
Direktiv 94/55/EF, direktiv 96/49/EF og d irektivene om krav til sikkerhetsrådgiver er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 1. desember 2006 nr.1331 om transport av farlig gods på veg og jernbane. Direktivet om ADN har ikke vært aktuelt i Norge ettersom vi ikke har kommersielt operativ transport av gods på innenlandske vannveier.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) representerer Norge i de fora i EU og FN som justerer farlig gods-regelverket, og følger derfor med på utviklingen og arbeidet innen området.