Sjåførkort er et personlig lagringsmedium som brukes i et kontrollapparat (fartsskriver) for å kontrollere om kjøre- og hviletidsreglene overholdes. Systemets sikkerhet og pålitelighet hviler på den forutsetningen at hver sjåfør skal ha sitt eget personlige og unike sjåførkort, og ikke mer enn ett slikt kort. For å sikre dette oppstiller gjennomføringsforordningen obligatoriske felleseuropeiske regler for elektronisk utveksling av opplysninger om sjåførkort. Gjennomføringsforordningen har regler om nasjonale elektroniske registre (i Norge kalt DIFAS) som skal inneholde nærmere bestemte opplysninger. I tillegg skal Kommisjonen og medlemsstatene sikre at de elektroniske registrene er sammenkoblet og tilgjengelig i hele Unionen gjennom meldesystemet TACHOnet eller annet kompatibelt system. Videre skal kontrollører ha adgang til det elektroniske registeret for å sjekke blant annet gyldigheten på sjåførkortet. Gjennomføringsforordningen inneholder også nærmere bestemmelsene om datautvekslingsformatet, de tekniske prosedyrene for elektronisk søk i de nasjonale elektroniske registrene, adgangsprosedyrer og sikkerhetsmekanismer.

Merknader

Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området
I følge forordning (EF) 3821/85 (heretter gammel fartsskriverforordning) artikkel 14 nr. 3 skal utstedende myndighet føre et register over utstedte, stjålne, tapte og defekte kort for et tidsrom som minst tilsvarer gyldighetstiden. Statens vegvesen forvalter i dag et slikt nasjonalt register over digitale fartsskriverkort, herunder sjåførkort (DIFAS). Både regionvegkontoret som utsteder kort på bakgrunn av søknader, samt Statens vegvesens kontrollører har tilgang til systemet. Politiet har per i dag ikke slik tilgang til DIFAS.

Ved kommisjonsforordning 1266/2009 ble det for første gang obligatorisk for medlemsstatene å utveksle data elektronisk for å sikre at kort er unike, jf. gammel fartsskriverforordning vedlegg 1B kapittel 7 punkt 268a. Her fremkommer det også at medlemsstatenes kompetente myndigheter kan utveksle data elektronisk når de utfører vegkontroll eller foretakskontroll. Kommisjonsrekommandasjon 2010/19 EU av 13. januar 2010 om sikker datautveksling mellom medlemsstatene med hensyn til kontroll av at utstedte sjåførkort viser til at meldesystemet TACHOnet er et etablert og pålitelig instrument for elektronisk datautveksling mellom medlemsstatene med hensyn til utstedelse og kontroll av sjåførkort. Rekommandasjonen foreskriver derfor blant annet at medlemsstatene bør anvende TACHOnet og minstekrav til servicenivået.

Statens vegvesen utveksler per i dag elektronisk status på sjåførkort ved hjelp av TACHOnet ved utstedelsen av sjåførkort, og det er tidligere vurdert slik at utvekslingen er i tråd med de anbefalinger som er listet opp i ovennevnte rekommandasjon. Det presiseres imidlertid at verken Statens vegvesens kontrollører eller politiet per i dag har tilgang til opplysninger fra TACHOnet. Dette vil si at det ved kontroll langs veg og i foretak i dag kun er mulighet for Statens vegvesens kontrollører å gjøre oppslag på norske sjåførkort. Det jobbes imidlertid med en ny versjon av DIFAS som vil gjøre det mulig å gjøre oppslag på utenlandske kort via forespørsel fra DIFAS til TACHOnet.

Med hjemmel i vegtrafikkloven § 21 kan departementet gi forskrift om regler om kjøre- og hviletid og om "plikt til å registrer opplysninger om disse forhold og om lagring, nedlasting, oppbevaring, innsending og kontroll av opplysningene, og om kontrollmyndighetenes tilgang til virksomheter, kjøretøy og kontrollapparater". Kontroll av fartsskriverkort er hjemlet i vegtrafikkloven § 10. Den grenseoverskridende flyten av personopplysninger via TACHOnet er regulert i gammel fartsskriverforordning vedlegg 1B, punkt 268a, som er implementert gjennom forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS § 1.

Rettslige konsekvenser
Ny fartsskriverforordning som gir hjemmel til gjennomføringsforordningen ble tatt inn i EØS-avtalen 3. juni 2016, men på grunn av behov for lovendring ble det tatt forbehold om Stortingets samtykke. EØS/EFTA og EU vurderer utkast til EØS-komitevedtak.

Det antas at de ovennevnte hjemlene dekker det som følger av gjennomføringsforordningen, og at det derfor bare er nødvendig med en mindre forskriftsendring for gjennomføringen. Det må tas inn en inkorporasjonsbestemmelse til gjennomføringsforordningen i kjøre- og hviletidsforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Basert på informasjonen i gjennomføringsforordningen vurderer vi det slik at dagens systemer (DIFAS) allerede dekker mesteparten av de funksjonelle og tekniske kravene som er stilt. Det antas allikevel at gjennomføringsforordningen vil innebære enkelte endringer av systemene. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å si noe konkret om omfanget, men det antas at endringene vil fremgå tydeligere etterhvert som TACHOnet har hatt sine workshops og ferdigstilt nye policyer. Det nevnes også at nærværende gjennomføringsforordning må ses i sammenheng med en annen gjennomføringsforordning som kommer på grunn av ny fartsskriverforordning som omhandler tekniske spesifikasjoner for fartsskriver og dens deler, herunder fartsskriverkort. Dette da endringer i kortene potensielt kan innebære endringer i systemene.

Statens vegvesens kontrollører må gis tilgang til TACHOnet både ved kontroll langs veg og ved foretakskontroll. Dette vil kreve noe arbeid i DIFAS for å tilpasse bruken. Dette er under arbeid.

Idet gjennomføringsfororodningen stiller som krav at de kontrollørene som utfører oppgaver i henhold til artikkel 38 i ny fartsskriverforordning skal ha tilgang til TACHOnet, betyr dette at det også må etableres tilgang for politiet til systemet. Da det er under vurdering om også tollmyndighetene skal ha hjemmel til å kontrollere kjøre- og hviletid, vil også tollmyndighetene potensielt trenge tilgang.

De systemtekniske endringene og tilgangene vil innebære kostnader. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å gi noe konkret estimat på hva det vil koste. Det vil også påløpe kostnader i forbindelse med opplæring av nye brukere av systemet. For øvrig antas det at kontrollen av kjøre- og hviletid vil kunne bli mer effektiv på grunn av gjennomføringsforordningen. Det forutsettes at kostnadene knyttet til de endringene som får betydning for Statens vegvesen, vil kunne tas innenfor eksisterende budsjetter. Når det gjelder endringene som får betydning for politiet og eventuelt tollmyndighetene, vil konsekvensene avhenge av hva slags løsning som velges av dissemyndighetene med tanke på oppkobling mot oppslag og DIFAS.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet på skriftlig prosedyre i SU Transport. SU fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Gjennomføringsforordningen anses å ville forbedre prosedyrene for å utstede fartsskriverkort. Svarene for kortstatuser blir flere og mer pålitelige. Sikkerhetshull tettes og forbedrer derfor sikkerheten generelt for fartsskriverkortsystemet.

Det anses positivt at kontrollmyndighetene skal ha tilgang til TACHOnet, da dette også vil styrke sikkerheten og nytten av fartsskriverkortsystemet.

Konklusjon
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel

Status
Gjennomføringsforordningen er under vurdering av EØS/EFTA.