Felles europeisk jernbaneområde (ERA): gjennomføringsbestemmelser om klageorganet
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/867 av 13. juni 2018 om fastsettelse av saksbehandlingsreglene for Den europeiske unions jernbanebyrås klageinstans
Commission Implenting Regulation (EU) 2018/867 of 13 June 2018 laying down the rules of procedure of the Board(s) of Appeal of the European Union Agency for Railways
EØS-komitebeslutning ratifisert av Liechtenstein. Beslutningen trer i kraft 1.6.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.12.2020)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/867 av 13. juni 2018 om prosedyreregler for klageorganet til Den europeiske unions jernbanebyrå (forordningen) inneholder bestemmelser om etablering og organisering av klageorganet, formalia rundt klagen og prosedyrene knyttet til det å klage, voldgiftsordningen for de tilfeller hvor det er uenighet mellom nasjonal sikkerhetsmyndighet og Den europeiske unions jernbanebyrå (ERA), bestemmelser om saksbehandlingen, språk, avgjørelsens innhold og kostnader. Forordningen gir også bestemmelser om godtgjørelse for klageorganets medlemmer.
Forordningen utfyller bestemmelsene om klagebehandling og klageorganet i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/796 av 11. mai 2016 om Den europeiske unions jernbanebyrå og om oppheving av forordning (EF) nr. 881/2004 (ERA-forordningen), og bør ses i sammenheng med disse. I ERA-forordningen fremgår de grunnleggende prinsippene for klagebehandling av ERAs vedtak, inkludert opprettelsen av et klageorgan (Board(s) of Appeal), og prosedyrene for klage, avstemming mv. Bestemmelsene er inntatt i ERA-forordningens artikkel 55 flg. I artikkel 55 (5) er det hjemmel for Kommisjonen til å fastsette de nærmere bestemmelsene for prosedyrene rundt ERAs klageorgan (BoA) i en gjennomføringsforordning. Før en klage kan sendes klageorganet, skal man ha krevd en ny vurdering av avgjørelsen i henhold til jernbanesikkerhetsdirektivet ((EU) 2016/798) artikkel 10 (12) og samtrafikkdirektivet ((EU) 2016/797) artikkel 21 (11).
ERAs styre skal etablere klageorganet. Det kan etableres flere BoA avhengig av sakstype, men forordningen viser til klageorganet som en enhet. For å sikre kvalitet og ensartet praksis i klageorganet skal det være ett BoA som er permanent satt sammen. Medlemmene av klageorganet blir oppnevt for inntil 4 år, med mulighet for fornyelse en gang. Forordningen beskriver også krav til og arbeidsoppgaver for klageorganets formann (Chairperson), rapportør (Rapporteur) og registerfører (Registrar). Klageorganet skal befinne seg samme sted som ERA.
Reglene for hvordan en klage skal fremsettes følger av forordningens Artikkel 9. Klagefristen er to måneder fra man ble notifisert, eller fikk kjennskap til, avgjørelsen som det klages over. Det er krav til innholdet i klagen, og hvis den ikke er fullstendig kan klageren få en forlengelse på 10 dager til å komplettere dokumentasjonen. Formannen skal avgjøre om informasjon skal behandles konfidensielt. Artikkel 11 angir avvisningsgrunnene. Artikkel 12 angir fremgangsmåten for å vurdere medlemmenes habilitet.
Før klageorganet behandler en klage, skal ERA gjennomføre en ny prøving av saken (interlocutory revision) i henhold til artikkel 13. ERA skal også inngi en erklæring om sin posisjon (statement of defence) etter artikkel 14. Forordningen har også bestemmelser i artikkel 15 og 16 om retten for en tredjepart til å intervenere. Klageorganet kan beslutte om en klage skal få oppsettende virkning i henhold til artikkel 17, og kan stanse en prosess i inntil ti virkedager etter artikkel 18.
Bestemmelser om voldgiftsordningen som gjelder ved uenighet mellom ERA og nasjonal sikkerhetsmyndighet følger av artikkel 19 flg., og omhandler både uenighet ved søknad om sikkerhetssertifikat, tillatelse for kjøretøy og typgegodkjenning av kjøretøy, samt for koordineringsprosessen av ERTMS-godkjenning. Ved voldgift gjelder de øvrige prosessuelle reglene så langt de passer.
Det fremgår av artikkel 23 at en klage skal fremmes på samme språk som avgjørelsen det er blitt klaget over er behandlet på. For norske virksomheter betyr dette at dersom de har fått en søknad behandlet på norsk, skal også klagen behandles på norsk. Dette gjelder både for skriftlig og muntlig behandling. Når det gjelder voldgiftsordningen som eventuelt vil være aktuell for Statens jernbanetilsyn, kan en begjæring om voldgift gjøres på alle EU-språk. Voldgiftsforhandlingene skal foregå på språket til den involverte sikkerhetsmyndigheten, noe som innebærer at Statens jernbanetilsyn vil kunne få eventuelle voldgiftssaker behandlet på norsk. Det fremgår av artikkel 24 hvem som skal bære kostnadene for eventuelle oversettelser.
En klage kan behandles som angitt i artikkel 25. Formannen kan om nødvendig kreve muntlige redegjørelser, be om ekspertrapporter, gjennomføre inspeksjoner, kalle inn vitner, eksperter, avholde muntlige høringer osv. Avgjørelser tas etter avstemning, der formannens stemme skal telle avgjørende hvis det er likt. Endelig vedtak må være skriftlig og i artikkel 32 oppstilles minimumskravene til begrunnelse. Det fremgår videre av artikkel 33 at ERA skal gi sitt endelige vedtak i tråd med klageorganets kjennelse.
Kostnadene for klagebehandlingen følger av Kommisjonens gjennomføringsordning (EU) 2018/764 av 2. mai 2018 om gebyrer og betaling til Den europeiske unions jernbanebyrå og betalingsbetingelser. For voldgiftsbehandling bærer partene sine egne kostnader.
Merknader
Rettslige konsekvenser
En forutsetning for at forordningen kan tas inn i norsk rett er at ERA-forordningen tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett med hjemmel i jernbaneloven. Forordningen kan gjennomføres ved forskrift i forbindelse med at de øvrige rettsaktene i fjerde jernbanepakke innarbeides i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
For virksomheter:
Klageordningen for ERAs vedtak avviker noe fra klageordningen etter forvaltningsloven når Statens jernbanetilsyn treffer vedtak. Dette kan medføre visse administrative ulemper for norske virksomheter som fremmer klage til ERA. Forordningen innebærer også at det vil bli gebyrbelagt å klage på et vedtak man mener er feilaktig eller er uenig i, hvis klagen ikke fører frem. Dette kan innebære at det blir en høyere terskel for å sende en klage. Rettsakten vil medføre konsekvenser for både jernbanevirksomheter og Statens jernbanetilsyn. Det vil først og fremst være norske jernbaneforetak som driver trafikkvirksomhet i flere land som kan få slike ulemper i forbindelse med eventuelle klager på ERAs vedtak om sikkerhetssertifikat. I tillegg kan det gjelde Bane NOR hvis det oppstår klagesaker i forbindelse med forhåndsgodkjenning av ERTMS-utbyggingsprosjekter, selv om ERTMS-prosjektet slik det fremstår i dag ikke er underlagt krav til forhåndsgodkjenning etter reglene i nytt samtrafikkdirektiv.
For Statens jernbanetilsyn vil det være en ny ordning å måtte begjære voldgift om man er uenig med ERA i saksbehandlingen, og det vil medføre kostnader å føre en voldgiftssak i og med at begge parter skal bære sine respektive kostnader.
Det legges til grunn at forordningen kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble sendt på høring 21. juni 2018, med høringsfrist 15. august. Alle jernbaneforetak med virksomhet i Norge, samt Jernbanedirektoratet, sto på høringslisten. Kun Jernbanedirektoratet har svart, og de hadde ingen merknader.
Vurdering
Forordningen er EØS-relevant.
Den er en av flere rettsakter som Kommisjonen er forpliktet til å fastsette etter egne hjemmelsbestemmelser i hovedrettsaktene i den fjerde jernbanepakken. Bestemmelsene holder seg innenfor rammene av hjemmelen.
Det er tilsynets vurdering at rettsakten ivaretar behovet for virksomhetene til å få en reell overprøving dersom man er uenig i et vedtak. Videre er tilstrekkelig uavhengighet fra ERA ivaretatt, da det klart fremkommer at dersom klageinstansen finner å legge klagen til grunn er ERA forpliktet til å endre sitt vedtak i tråd med klageorganets kjennelse.
Det er lagt opp til en tilpasning for å kunne bruke norsk, se utkastet til EØS-komitebeslutning som utgjør vedlegg I til Prop. 101 LS (2019-2020).
Forordningen er akseptabel for Norge.
Status
Rettsakten ble vedtatt 13. juni 2018, og trådte i kraft i EU 4. juli 2018. Rettsakten er til vurdering i EØS-statene.
Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/867 av 13. juni 2018 om prosedyreregler for klageorganet til Den europeiske unions jernbanebyrå (forordningen) inneholder bestemmelser om etablering og organisering av klageorganet, formalia rundt klagen og prosedyrene knyttet til det å klage, voldgiftsordningen for de tilfeller hvor det er uenighet mellom nasjonal sikkerhetsmyndighet og Den europeiske unions jernbanebyrå (ERA), bestemmelser om saksbehandlingen, språk, avgjørelsens innhold og kostnader. Forordningen gir også bestemmelser om godtgjørelse for klageorganets medlemmer.
Forordningen utfyller bestemmelsene om klagebehandling og klageorganet i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/796 av 11. mai 2016 om Den europeiske unions jernbanebyrå og om oppheving av forordning (EF) nr. 881/2004 (ERA-forordningen), og bør ses i sammenheng med disse. I ERA-forordningen fremgår de grunnleggende prinsippene for klagebehandling av ERAs vedtak, inkludert opprettelsen av et klageorgan (Board(s) of Appeal), og prosedyrene for klage, avstemming mv. Bestemmelsene er inntatt i ERA-forordningens artikkel 55 flg. I artikkel 55 (5) er det hjemmel for Kommisjonen til å fastsette de nærmere bestemmelsene for prosedyrene rundt ERAs klageorgan (BoA) i en gjennomføringsforordning. Før en klage kan sendes klageorganet, skal man ha krevd en ny vurdering av avgjørelsen i henhold til jernbanesikkerhetsdirektivet ((EU) 2016/798) artikkel 10 (12) og samtrafikkdirektivet ((EU) 2016/797) artikkel 21 (11).
ERAs styre skal etablere klageorganet. Det kan etableres flere BoA avhengig av sakstype, men forordningen viser til klageorganet som en enhet. For å sikre kvalitet og ensartet praksis i klageorganet skal det være ett BoA som er permanent satt sammen. Medlemmene av klageorganet blir oppnevt for inntil 4 år, med mulighet for fornyelse en gang. Forordningen beskriver også krav til og arbeidsoppgaver for klageorganets formann (Chairperson), rapportør (Rapporteur) og registerfører (Registrar). Klageorganet skal befinne seg samme sted som ERA.
Reglene for hvordan en klage skal fremsettes følger av forordningens Artikkel 9. Klagefristen er to måneder fra man ble notifisert, eller fikk kjennskap til, avgjørelsen som det klages over. Det er krav til innholdet i klagen, og hvis den ikke er fullstendig kan klageren få en forlengelse på 10 dager til å komplettere dokumentasjonen. Formannen skal avgjøre om informasjon skal behandles konfidensielt. Artikkel 11 angir avvisningsgrunnene. Artikkel 12 angir fremgangsmåten for å vurdere medlemmenes habilitet.
Før klageorganet behandler en klage, skal ERA gjennomføre en ny prøving av saken (interlocutory revision) i henhold til artikkel 13. ERA skal også inngi en erklæring om sin posisjon (statement of defence) etter artikkel 14. Forordningen har også bestemmelser i artikkel 15 og 16 om retten for en tredjepart til å intervenere. Klageorganet kan beslutte om en klage skal få oppsettende virkning i henhold til artikkel 17, og kan stanse en prosess i inntil ti virkedager etter artikkel 18.
Bestemmelser om voldgiftsordningen som gjelder ved uenighet mellom ERA og nasjonal sikkerhetsmyndighet følger av artikkel 19 flg., og omhandler både uenighet ved søknad om sikkerhetssertifikat, tillatelse for kjøretøy og typgegodkjenning av kjøretøy, samt for koordineringsprosessen av ERTMS-godkjenning. Ved voldgift gjelder de øvrige prosessuelle reglene så langt de passer.
Det fremgår av artikkel 23 at en klage skal fremmes på samme språk som avgjørelsen det er blitt klaget over er behandlet på. For norske virksomheter betyr dette at dersom de har fått en søknad behandlet på norsk, skal også klagen behandles på norsk. Dette gjelder både for skriftlig og muntlig behandling. Når det gjelder voldgiftsordningen som eventuelt vil være aktuell for Statens jernbanetilsyn, kan en begjæring om voldgift gjøres på alle EU-språk. Voldgiftsforhandlingene skal foregå på språket til den involverte sikkerhetsmyndigheten, noe som innebærer at Statens jernbanetilsyn vil kunne få eventuelle voldgiftssaker behandlet på norsk. Det fremgår av artikkel 24 hvem som skal bære kostnadene for eventuelle oversettelser.
En klage kan behandles som angitt i artikkel 25. Formannen kan om nødvendig kreve muntlige redegjørelser, be om ekspertrapporter, gjennomføre inspeksjoner, kalle inn vitner, eksperter, avholde muntlige høringer osv. Avgjørelser tas etter avstemning, der formannens stemme skal telle avgjørende hvis det er likt. Endelig vedtak må være skriftlig og i artikkel 32 oppstilles minimumskravene til begrunnelse. Det fremgår videre av artikkel 33 at ERA skal gi sitt endelige vedtak i tråd med klageorganets kjennelse.
Kostnadene for klagebehandlingen følger av Kommisjonens gjennomføringsordning (EU) 2018/764 av 2. mai 2018 om gebyrer og betaling til Den europeiske unions jernbanebyrå og betalingsbetingelser. For voldgiftsbehandling bærer partene sine egne kostnader.
Merknader
Rettslige konsekvenser
En forutsetning for at forordningen kan tas inn i norsk rett er at ERA-forordningen tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett med hjemmel i jernbaneloven. Forordningen kan gjennomføres ved forskrift i forbindelse med at de øvrige rettsaktene i fjerde jernbanepakke innarbeides i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
For virksomheter:
Klageordningen for ERAs vedtak avviker noe fra klageordningen etter forvaltningsloven når Statens jernbanetilsyn treffer vedtak. Dette kan medføre visse administrative ulemper for norske virksomheter som fremmer klage til ERA. Forordningen innebærer også at det vil bli gebyrbelagt å klage på et vedtak man mener er feilaktig eller er uenig i, hvis klagen ikke fører frem. Dette kan innebære at det blir en høyere terskel for å sende en klage. Rettsakten vil medføre konsekvenser for både jernbanevirksomheter og Statens jernbanetilsyn. Det vil først og fremst være norske jernbaneforetak som driver trafikkvirksomhet i flere land som kan få slike ulemper i forbindelse med eventuelle klager på ERAs vedtak om sikkerhetssertifikat. I tillegg kan det gjelde Bane NOR hvis det oppstår klagesaker i forbindelse med forhåndsgodkjenning av ERTMS-utbyggingsprosjekter, selv om ERTMS-prosjektet slik det fremstår i dag ikke er underlagt krav til forhåndsgodkjenning etter reglene i nytt samtrafikkdirektiv.
For Statens jernbanetilsyn vil det være en ny ordning å måtte begjære voldgift om man er uenig med ERA i saksbehandlingen, og det vil medføre kostnader å føre en voldgiftssak i og med at begge parter skal bære sine respektive kostnader.
Det legges til grunn at forordningen kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble sendt på høring 21. juni 2018, med høringsfrist 15. august. Alle jernbaneforetak med virksomhet i Norge, samt Jernbanedirektoratet, sto på høringslisten. Kun Jernbanedirektoratet har svart, og de hadde ingen merknader.
Vurdering
Forordningen er EØS-relevant.
Den er en av flere rettsakter som Kommisjonen er forpliktet til å fastsette etter egne hjemmelsbestemmelser i hovedrettsaktene i den fjerde jernbanepakken. Bestemmelsene holder seg innenfor rammene av hjemmelen.
Det er tilsynets vurdering at rettsakten ivaretar behovet for virksomhetene til å få en reell overprøving dersom man er uenig i et vedtak. Videre er tilstrekkelig uavhengighet fra ERA ivaretatt, da det klart fremkommer at dersom klageinstansen finner å legge klagen til grunn er ERA forpliktet til å endre sitt vedtak i tråd med klageorganets kjennelse.
Det er lagt opp til en tilpasning for å kunne bruke norsk, se utkastet til EØS-komitebeslutning som utgjør vedlegg I til Prop. 101 LS (2019-2020).
Forordningen er akseptabel for Norge.
Status
Rettsakten ble vedtatt 13. juni 2018, og trådte i kraft i EU 4. juli 2018. Rettsakten er til vurdering i EØS-statene.