Felles regler for ankomst og avgangstider ("slots") ved europeiske flyplasser: endringsbestemmelser (2004)
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 793/2004 av 21. april 2004 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 95/93 om fastsettelse av felles regler for fordeling av tidsluker på lufthavnene i Fellesskapet
Regulation (EC) No 793/2004 of the European Parliament and of the Council of 21 April 2004 amending Council Regulation (EEC) No 95/93 on common rules for the allocation of slots at Community airports
Norsk forskrift kunngjort 11.1.2005
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra europaparlaments- og rådsforordningen, norsk utgave)
1) I samsvar med konklusjonene fra Det europeiske råds møte i Stockholm 23. og 24. mars 2001, utgjør denne forordning et første trinn i en omfattende revisjonsprosess. For å følge med i utviklingen, særlig med hensyn til nyinntredere og spørsmål om markedsadgang, bør denne forordning gjennomgås på ny etter en fastsatt anvendelsesperiode.
2) Erfaringen har vist at rådsforordning (EØF) nr. 95/93 bør styrkes for å sikre full og mest mulig fleksibel bruk av begrenset kapasitet på overbelastede lufthavner.
3) Det er derfor nødvendig å endre nevnte forordning i samsvar med dens artikkel 14 og å klarlegge en rekke bestemmelser i den.
4) Det er ønskelig å følge internasjonal terminologi og derfor anvende uttrykkene «ruteplantilrettelagt lufthavn» og «koordinert lufthavn» i stedet for henholdsvis «koordinert lufthavn» og «fullt koordinert lufthavn».
5) Lufthavner med alvorlig kapasitetsmangel bør få status som «koordinerte lufthavner» ut fra objektive kriterier etter at en kapasitetsanalyse er foretatt. På koordinerte lufthavner kreves det nærmere regler for å sikre at prinsippene om åpenhet, nøytralitet og likebehandling følges fullt ut. Særskilt virksomhet som helikoptertrafikk bør ikke omfattes av reglene for fordeling av tidsluker dersom dette ikke er nødvendig.
6) På ruteplantilrettelagte lufthavner bør ruteplantilretteleggeren opptre uavhengig. På koordinerte lufthavner spiller koordinatoren en sentral rolle i koordineringsprosessen. Koordinatorene bør derfor være helt uavhengige, og deres ansvarsområder bør angis i detalj.
7) Det er nødvendig å fastsette nøyaktig hvilken rolle den koordineringskomité som er nedsatt for å gi råd og megle ved fordeling av tidsluker skal spille. Medlemsstatenes representanter bør inviteres til koordineringskomiteens møter som observatører uten stemmerett. En slik observatørstatus skal ikke være til hinder for at slike representanter kan lede komitémøtene. Det er viktig å sikre at koordineringskomiteen ikke har rett til å gjøre vedtak som er bindende for koordinatoren.
8) Det er også nødvendig å understreke at fordelingen av tidsluker bør anses som en tildeling til luftfartsselskaper av tillatelse til å benytte lufthavnanlegg for landing og avgang på bestemte datoer og tidspunkter i det tidsrom tillatelsen gis for. Behovet for å utarbeide regler og framgangsmåter for koordinering av tidsluker på lufthavner og i luftrom bør undersøkes.
9) Av hensyn til en stabil virksomhet er det i det eksisterende systemet likevel mulighet til å omfordele tidsluker til etablerte luftfartsselskaper som har opparbeidet seg historisk fortrinnsrett («hevdvunne rettigheter») til disse. For å oppmuntre til regelmessig virksomhet på en koordinert lufthavn er det nødvendig å fastsette at hevdvunne rettigheter gjelder for serier av tidsluker. Samtidig bør medlemsstatene ved fastsettelsen av kapasitetsparametrer kunne ta hensyn til driftsmessige og miljømessige begrensninger.
10) Hevdvunne tidsluker bør oppfylle bestemmelsene om beregning av bruksprosent samt alle andre relevante bestemmelser i forordning (EØF) nr. 95/93 for at luftfartsselskapene skal kunne fortsette å kreve disse tidslukene i den neste tilsvarende ruteplanperioden. Situasjonen for hevdvunne rettigheter i forbindelse med felles drift, felles rutenummer eller franchiseavtaler bør klarlegges.
11) Regelmessig trafikk på en lufthavn bør prioriteres høyt, uten skille mellom ruteflyging og ikke-regelbundet flyging.
12) Definisjonen av «nyinntreder» bør utformes slik at den fremmer en egnet regional lufttrafikk og øker den potensielle konkurransen på ruteflyging innenfor Fellesskapet.
13) For bedre å sikre at tredjestater blant annet gir EF-luftfartsselskaper tilsvarende behandling, bør det fastsettes en framgangsmåte som gir Fellesskapet mulighet til å treffe mer effektive tiltak overfor tredjestater som ikke gir EF-luftfartsselskaper en behandling som tilsvarer behandlingen i Fellesskapet.
14) De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen.
15) På koordinerte lufthavner er det adgang bare for luftfartsselskaper som er tildelt en tidsluke. Det bør innføres tiltak for å sikre gjennomføringen av denne forordning, særlig når luftfartsselskaper gjentatte ganger og forsettlig ikke følger reglene for fordeling av tidsluker.
16) Det bør finnes en framgangsmåte for å prøve beslutninger tatt av koordinatoren.
17) For å unngå enhver tvil bør det særlig angis at anvendelsen av bestemmelsene i denne forordning verken berører konkurransereglene i traktaten, særlig artikkel 81 og 82, eller rådsforordning (EØF) nr. 4064/89 av 21. desember 1989 om tilsyn med foretakssammenslutninger.
1) I samsvar med konklusjonene fra Det europeiske råds møte i Stockholm 23. og 24. mars 2001, utgjør denne forordning et første trinn i en omfattende revisjonsprosess. For å følge med i utviklingen, særlig med hensyn til nyinntredere og spørsmål om markedsadgang, bør denne forordning gjennomgås på ny etter en fastsatt anvendelsesperiode.
2) Erfaringen har vist at rådsforordning (EØF) nr. 95/93 bør styrkes for å sikre full og mest mulig fleksibel bruk av begrenset kapasitet på overbelastede lufthavner.
3) Det er derfor nødvendig å endre nevnte forordning i samsvar med dens artikkel 14 og å klarlegge en rekke bestemmelser i den.
4) Det er ønskelig å følge internasjonal terminologi og derfor anvende uttrykkene «ruteplantilrettelagt lufthavn» og «koordinert lufthavn» i stedet for henholdsvis «koordinert lufthavn» og «fullt koordinert lufthavn».
5) Lufthavner med alvorlig kapasitetsmangel bør få status som «koordinerte lufthavner» ut fra objektive kriterier etter at en kapasitetsanalyse er foretatt. På koordinerte lufthavner kreves det nærmere regler for å sikre at prinsippene om åpenhet, nøytralitet og likebehandling følges fullt ut. Særskilt virksomhet som helikoptertrafikk bør ikke omfattes av reglene for fordeling av tidsluker dersom dette ikke er nødvendig.
6) På ruteplantilrettelagte lufthavner bør ruteplantilretteleggeren opptre uavhengig. På koordinerte lufthavner spiller koordinatoren en sentral rolle i koordineringsprosessen. Koordinatorene bør derfor være helt uavhengige, og deres ansvarsområder bør angis i detalj.
7) Det er nødvendig å fastsette nøyaktig hvilken rolle den koordineringskomité som er nedsatt for å gi råd og megle ved fordeling av tidsluker skal spille. Medlemsstatenes representanter bør inviteres til koordineringskomiteens møter som observatører uten stemmerett. En slik observatørstatus skal ikke være til hinder for at slike representanter kan lede komitémøtene. Det er viktig å sikre at koordineringskomiteen ikke har rett til å gjøre vedtak som er bindende for koordinatoren.
8) Det er også nødvendig å understreke at fordelingen av tidsluker bør anses som en tildeling til luftfartsselskaper av tillatelse til å benytte lufthavnanlegg for landing og avgang på bestemte datoer og tidspunkter i det tidsrom tillatelsen gis for. Behovet for å utarbeide regler og framgangsmåter for koordinering av tidsluker på lufthavner og i luftrom bør undersøkes.
9) Av hensyn til en stabil virksomhet er det i det eksisterende systemet likevel mulighet til å omfordele tidsluker til etablerte luftfartsselskaper som har opparbeidet seg historisk fortrinnsrett («hevdvunne rettigheter») til disse. For å oppmuntre til regelmessig virksomhet på en koordinert lufthavn er det nødvendig å fastsette at hevdvunne rettigheter gjelder for serier av tidsluker. Samtidig bør medlemsstatene ved fastsettelsen av kapasitetsparametrer kunne ta hensyn til driftsmessige og miljømessige begrensninger.
10) Hevdvunne tidsluker bør oppfylle bestemmelsene om beregning av bruksprosent samt alle andre relevante bestemmelser i forordning (EØF) nr. 95/93 for at luftfartsselskapene skal kunne fortsette å kreve disse tidslukene i den neste tilsvarende ruteplanperioden. Situasjonen for hevdvunne rettigheter i forbindelse med felles drift, felles rutenummer eller franchiseavtaler bør klarlegges.
11) Regelmessig trafikk på en lufthavn bør prioriteres høyt, uten skille mellom ruteflyging og ikke-regelbundet flyging.
12) Definisjonen av «nyinntreder» bør utformes slik at den fremmer en egnet regional lufttrafikk og øker den potensielle konkurransen på ruteflyging innenfor Fellesskapet.
13) For bedre å sikre at tredjestater blant annet gir EF-luftfartsselskaper tilsvarende behandling, bør det fastsettes en framgangsmåte som gir Fellesskapet mulighet til å treffe mer effektive tiltak overfor tredjestater som ikke gir EF-luftfartsselskaper en behandling som tilsvarer behandlingen i Fellesskapet.
14) De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen.
15) På koordinerte lufthavner er det adgang bare for luftfartsselskaper som er tildelt en tidsluke. Det bør innføres tiltak for å sikre gjennomføringen av denne forordning, særlig når luftfartsselskaper gjentatte ganger og forsettlig ikke følger reglene for fordeling av tidsluker.
16) Det bør finnes en framgangsmåte for å prøve beslutninger tatt av koordinatoren.
17) For å unngå enhver tvil bør det særlig angis at anvendelsen av bestemmelsene i denne forordning verken berører konkurransereglene i traktaten, særlig artikkel 81 og 82, eller rådsforordning (EØF) nr. 4064/89 av 21. desember 1989 om tilsyn med foretakssammenslutninger.