BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.4.2023)

Sammendrag av innhold

EU kommisjonen har vedtatt forordning (EU) 2016/1199 ('forordningen') som endrer forordning nr. 965/2012 om luftfartsoperasjoner. Forordningen innfører regler om helikopter offshore operasjoner, ytelsesbasert navigasjon (PBN), sertifisering og tilsyn med data service leverandører (DAT) i tillegg til enkelte andre mindre endringer av forordningen.

I. Regler om krav til særskilt tillatelse for helikopter offshore operasjoner:

Forordning nr. 965/2012 omfatter blant annet helikoptertransport av personell og gods til installasjoner til havs (offshore flyging). Forordningen inneholder imidlertid ikke krav til en særskilt godkjenning av operatører som vil drive offshore flyging, slik det i dag er krav om i Norge og en del andre europeiske land.

Forordning 2016/1199 introduserer et nytt vedlegg til forordning nr. 965/2012 kalt «subpart K Helicopter Offshore Operations), samt enkelte korresponderende mindre endringer i andre deler av forordningen. Helikopter offshore operasjoner er definert i utkast til nytt pkt. 86 i vedlegg I til forordningen. Definisjonen dekker helikopterflyging til og fra installasjoner til havs som enten benyttes til olje- og gassutvinning eller andre formål, samt helikoptertransport ut til skip. Reglene skal gjelde for operatører som driver ervervsmessig lufttransport (CAT) med helikopter, ervervsmessige og ikke-ervervsmessige operatører som driver aerial work (SPO) med helikopter, samt ikke-ervervsmessig flyging med komplekse helikoptre (NCC-operatører). Reglene i det nye vedlegget om offshore operasjoner skal tas inn i vedlegg V (Part SPA) til forordning. Dette innebærer at offshore helikopteroperasjoner blir gjenstand for en særlig myndighetsgodkjenning (SPA godkjenning) etter særskilte sikkerhetskrav. En slik SPA godkjenning foretas av luftfartsmyndighetene i hjemlandet, og innebærer en strengere kontroll med slike operasjoner. Offshore helikopter operasjoner blir bare tillatt å utføre etter at luftfartsoperatøren har dokumentert at de aktuelle tilleggskravene er oppfylt og operatøren er blitt tildelt en slik godkjenning.

II. Øvrige endringer i forordning nr. 965/2012:

II.a Visse lettelser i reglene for privatflyging med komplekse luftfartøyer (NCC-operatører)

Erfaringene etter ikrafttredelsen viser at reglene i forordning nr. 965/2012 Part ORO ikke er proporsjonale for mindre NCC operatører. Det er derfor tatt inn en ny artikkel 6 nr. 8 til forordning nr. 965/2012 som innebærer at ikke-ervervsmessige operatører av komplekse fly under 5700 kg skal operere etter de enklere reglene i vedlegg VII (Part NCO).

II.b Endring vedrørende data service leverandører (DAT providers).

Endringen kommer som følge av endringer i forordningene nr. 1034/2011 og 1035/2011 hvor det innføres regler om krav til sertifisering av tredje parts leverandører av navigasjonsdata (DAT leverandører eks. Jeppesen). Dagens regler i forordning 965/2012 pålegger luftfartsoperatørene å være ansvarlige for kvalitetssikringen av disse dataene. Disse reglene blir nå opphevet, ettersom slike DAT leverandører nå skal sertifiseres av EASA og dermed får ansvar for egen kvalitetssikring av data. Gjennom forordning 2016/1199 etableres det regler i forordning 965/2012 som krever at luftfartsoperatørene kun anvender navigasjonsdata fra sertifiserte DAT leverandører og varsler DAT leverandører om eventuelle feil ved dataene.

II.c Lettelser i kravene for en særskilt godkjenning (SPA) for PBN operasjoner.

Performance Based Navigation (PBN) er betegnelsen for en rekke kategorier moderne navigasjonssystemer. I all hovedsak er de basert på satellittnavigasjon, typisk GPS. Slik navigasjon stiller strenge krav til flygertrening og sertifisering av luftfartøy. Forordning nr. 965/2012 stiller i dag krav om særskilt godkjenning (SPA godkjenning) for å kunne benytte PBN. Ettersom tilnærmet alle kommersielle flyselskaper i dag flyr ved hjelp av PBN skaper kravet om en SPA godkjenning for PBN en stor administrasjonsbyrde både for luftfartsmyndigheter og luftfartsoperatører. Dette blir endret ved forordning 2016/1199 som fjerner de fleste tilfeller der det kreves SPA godkjenning for å fly PBN. Fjerning av krav til slik godkjenning kompenseres ved at PBN innføres som en del av flygerutdanningens instrumentrettighet. Korresponderende regler er derfor tatt inn i forordning nr. 1178/2011 (PART FCL), herunder nye krav til flyskoler, kontrollanter og instruktører.

II.d Lettelser i kravene for bruk av oksygen i ikke-komplekse privatfly (NCO operatører).

Reglene i forordning nr. 956/2012 om bruk av ekstra oksygen i ikke-kompleks ikke-ervervsmessig luftfart (NCO) er evaluert og funnet som uforholdsmessig kompliserte. Endringen som nå gjøres gjennom forordning 2016/1199 innebærer at disse kravene blir mindre rigide og gir fartøysjefen større handlingsrom og ansvar når det gjelder hvilket oksygenutstyr som må medbringes på en flyging og når oksygen må benyttes.

II.e Mindre endring i reglene om bruk av antikollisjonssystem (ACAS)

Endringen av disse reglene i forordning nr. 965/2012 kommer som følge av endring av forordning nr. 1332/2011 om ACAS systemer. Endringen innebærer at regler som gjelder luftfartsoperatørers bruk av ACAS II, og krav til de aktuelle luftfartsoperatørene om å utarbeide prosedyrer og trening i bruk av ACAS i samsvar med forordning 923/2013 (SERA) og forordning 1332/2011, flyttes fra forordning 1332/2011 til forordning 965/2012.

II.f Ny overgangsregel for driftsbestemmelsene for seil- og ballongflyging

EU kommisjonen har igangsatt et arbeid mer å revidere de enda ikke ikrafttrådte bestemmelsene for seil- og ballongflyging i forordning 965/2012. For å legge til rette for en slik revisjon utsettes derfor overgangsfristene for reglene om ballong og seilfly i forordning 965/2012 til 8. april 2018 (ballong) og 8. april 2019 (seilfly).

III. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser:
Forordning (EU) 2016/1199 ble vedtatt 22. juli 2016 og kom til anvendelse 25. august 2016. Reglene om helikopter offshore operasjoner skal anvendes fra 1. juli 2018. 

Merknader

IV. Hjemmel i EF-traktaten:
Forordning (EU) 2016/1199 er hjemlet i forordning (EF) nr. 216/2008 (EASA-forordningen) artikkel 8(5), som igjen er hjemlet i TFEU artikkel 100.

V. Gjeldende regler på området:
Offshore helikopter operasjoner:
Ervervsmessig lufttransport (CAT) med helikopter offshore reguleres i dag av:
• forordning nr. 956/2012 som inneholder de alminnelige driftsbestemmelsene for ervervsmessig lufttransport med helikopter,
• forskrift av 26. oktober 2007 om kontinentalsokkeflyging (BSL D 5-1),
• forskrift av 19. april 2016 om krav til sporing av helikoptre på norsk kontinentalsokkel(BSL D 2-10),
• forskrift av 1. februar 2005 om vibrasjonsovervåkningssystemer for helikopter (BSL D 1-16),
• forskrift av 21. mars 1975 om tanking av luftfartøy (BSL D 1-10).

I tillegg har Norsk Olje og Gass (tidligere OLF) utarbeidet tilleggskrav for flyging på petroleumsinnretninger (retningslinje nr. 066). Disse benyttes som en bransjestandard og inneholder enkelte krav utover de ovennevnte forskriftene.

Ervervsmessig aerial work operasjoner (SPO) med helikopter er regulert iforordning 965/2012 (Part SPO).

Ikke-ervervsmessig offshore flyging med helikopter reguleres av forordning nr. 965/2012 (Part NCC).

Øvrige endringer i forordning nr. 965/2012:
De øvrige områdene hvor forordning 2016/1199 gjør endringer er regulert i forordningene nevnt i omtalen av de enkelte endringene i avsnittene over og som er gjennomført i norsk rett.

VI. Rettslige konsekvenser for Norge:

Det har vært en viss tvil om Norge bør ha som utgangspunkt for forhandlingene med EU (og overfor de øvrige EFTA-landene) at forordningen i sin helhet skal anses som ikke EØS-relevant fordi den faller utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde. Siden 2017 har Norges posisjon vært at forordningen som sådan skal tas inn i EØS-avtalen, men at de delene av den som gjelder helikopteroperasjoner offshore fjernes fra forordningen ved tilpasningstekst.

De delene av forordningen som ikke gjelder offshoreoperasjoner er allerede tatt inn i norsk rett som "rent nasjonal rett", for å sikre at norske regler i størst mulig grad er i overensstemmelse med reglene andre steder i det indre markedet. Dersom forhandlingene med EU ender med at disse delene av forordningen blir tatt innlemmet EØS-avtalen vil reglene endrer status/underbygging fra dette senere tidspunktet, men det vil ikke ha betydning for den realiteten.

Vurdering
Den politisk viktige delen av forordninge er reglene om operasjoner offshore ("HOFO"). Som allerede nevnt, har regjeringen bestemt at det er Norges posisjon at disse delene av forordningen ikke er EØS-relevante fordi de gjelder aktiviteter som alt overveiende faller utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde.

De delene av forordningen som ikke særskilt gjelder helikopter offshore er derimot EØS-relevante, og bør/skal tas inn i EØS-avtalen. Som nevnt er disse allerede gjort til norsk rett for å sikre faktisk/praktisk rettsenhet i det indre markedet. Disse reglene er allerede tatt i bruk i EU.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Reglene om offshore helikopter operasjoner:
Regelverksutkastet er utarbeidet av EASA ved hjelp av en regelverksgruppe med ekstern deltakelse. Luftfartstilsynet har hatt stort fokus på dette arbeidet og har avgitt en helikopterinspektør med omfattende erfaring fra offshore operasjoner til EASA (som såkalt «seconded national expert»). Denne personen har hatt oppgaven med å utarbeide regelutkastet, og har ledet arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har vært sammensatt av representanter fra EASA og representanter fra nasjonale luftfartsmyndigheter og luftfartsselskaper innen offshore, herunder en representant fra et norsk offshore helikopterselskap (CHC Helikopterservice AS). Selv om Luftfartstilsynet ikke var representert i arbeidsgruppen, er det LTs oppfatning at gruppen likevel har vært godt nok representert med deltakere som har erfaring med offshoreflyging i Norge og norske regler på området. EASA hadde utkastet på høring høsten 2013 som NPA 2013-10. Luftfartstilsynet avholdt i den forbindelse et høringsmøte med den berørte delen av offshorenæringen og besvarte deretter høringen som representant for norske myndigheter. På grunnlag av høringskommentarene publiserte EASA høsten 2014 et revidert utkast som CRD 2013-10, før EASA publiserte sitt endelige regelverksforslag i Opinion 04/2015 den 22. mai 2015.

Øvrige foreslåtte endringer i forordning nr. 965/2012:
Endringen som gjelder data service leverandører (DAT providers) er utarbeidet av EASA og publisert i EASA Opinion 02/2015. Saken var høsten 2014 på høring i EU/EØS området som NPA 2014/20. Reglene om lettelser i kravene for en særskilt godkjenning (SPA) for PBN operasjoner er også utarbeidet av EASA og publisert i EASA Opinion 03/2015. Forut for dette var saken på høring som NPA 2013/25.
Reglene om lettelser for NCO operatører, lettelser i kravene om oksygenutstyr for NCO operatører og reglene om utsatt overgangsfrister for seil- og ballongflyging, er regelverksinitiativ som kommer fra EASAs arbeid med å revidere regelverket for allmennflyging (GA roadmap). Regelendringene er som del av dette arbeidet blitt konsultert med de aktuelle interessentene på europeisk nivå, herunder også Luftfartstilsynet.

Alle disse forslagene til spredte endringer av forordning (EU) 965/2012 er sammen med reglene om offshore helikopter, samlet i endringsforordningen 2016/1199 som ble vedtatt av EU-kommisjonen 22. juli 2016.

Norsk syn

24. mai 2017 kunngjorde Samferdselsdepartementet at det er regjeringens syn at de delene av forordningen som gjelder helikopteroperasjon offshore ikke er EØS-relevant. Se mer om dette under vurderingen.