Felles regler for sivil luftfart: endringer til gjennomføringsbestemmelser for kommersielle operasjoner
Kommisjonsforordning (EU) 2018/1042 av 23. juli 2018 om endring av forordning (EU) nr. 965/2012, med hensyn til tekniske krav og administrative prosedyrer knyttet til innføring av støtteprogrammer, psykologisk vurdering av flygebesetning, samt systematisk og tilfeldig testing av psykoaktive stoffer for å sikre medisinsk skikkethet til flyge- og kabinbesetningsmedlemmer, og når det gjelder utstyr for nyfremstillede turbinedrevne fly med en maksimal sertifisert startmasse på 5 700 kg eller mindre og godkjent for å frakte seks til ni passasjerer med et varslingssystem for terrengvarsling
Commission Regulation (EU) 2018/1042 of 23 July 2018 amending Regulation (EU) No 965/2012, as regards technical requirements and administrative procedures related to introducing support programmes, psychological assessment of flight crew, as well as systematic and random testing of psychoactive substances to ensure medical fitness of flight and cabin crew members, and as regards equipping newly manufactured turbine-powered aeroplanes with a maximum certified take-off mass of 5 700 kg or less and approved to carry six to nine passengers with a terrain awareness warning system
Ikrafttredelse av EØS-beslutning 1.11.2022 som følge av ratifiserring av Island 2.9.2022
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.8.2022)
Sammendrag av innhold
Formålet med rettsakten er å innføre regler om tiltak for å motvirke rus og mentale helseproblemer m v. som sikkerhetsrisiko, samt regler om automatisk terrengvarslingssystem (TAWS) for visse fly under 5600kg. Reglene innføres gjennom en endring av forordning (EU) nr. 965/2018
De nye reglene om tiltak for å motvirke rus og mentale helseproblemer m v. som sikkerhetsrisiko krever at luftfartsselskaper som utøver ervervsmessig transport av personer eventuelt gods innfører:
• rutiner for en psykologisk evaluering av piloter ved ansettelse i et luftfartsselskap,
• rutiner for testing av besetningsmedlemmer og personell i andre flysikkerhetsrelevante stillinger i et luftfartsselskap. Slik testing skal i det minste gjøres ved ansettelse, etter en luftfartsulykke eller alvorlig hendelse, ved mistanke eller ved annen saklig grunn. I tillegg skal det foretas uregelmessig testing av slikt personell som er under oppfølging på grunn av rusproblemer,
• et oppfølgings- og støtteprogram for ansatte piloter med problemer som kan gå utover evnen til å utføre arbeidet. Dette vil først og fremst være rus- eller psykiske problemer, men programmet skal ikke være begrenset til dette.
I tillegg skal Luftfartsmyndighetene i hvert medlemsland foreslås å skulle utføre tilfeldige promillekontroller av besetnings
medlemmer i forbindelse med inspeksjoner av luftfartøy og besetning (såkalte "rampinspeksjoner"). Forslaget legger imidlertid opp til at statene alternativt skal kunne etablere nasjonale programmer for slike tilfeldige promillekontroller, og dermed slippe å utføre disse sammen med rampinspeksjoner. Slike kontroller utføres i dag av politimyndighetene i Norge, og det er meningen at Politiet også i fremtiden skal ha denne oppgaven gjennom fortsettelsen av et nasjonalt program.
Rettsakten innfører også krav om automatisk terrengvarslingssystem (TAWS) for visse fly under 5600 kg. TAWS anses å vesentlig redusere faren for ulykker hvor flyet uforvarende kolliderer med terrenget (CFIT/controlled flight into terrain). Reglene kommer som svar på tre ulike sikkerhetstilrådninger, og oppfyller anbefalinger fra ICAO om at turbindrevne fly under 5700 kg utrustes med TAWS.
Merknader
I. Hjemmel i EU-traktaten
Rettsakten er hjemlet i forordning (EF) nr. 216/2008 (EASA basisforordningen) artikkel 8, som igjen er hjemlet i TFEU artikkel 100.
II. Gjeldende regler på området
Dagens regler om luftfartsselskapenes sikkerhetsarbeid på dette området finnes i forordning (EU) 965/2012, som er gjennomført i Norge ved forskrift 7. august 2013 om luftfartsoperasjoner (BSL D 1-1). Denne forordningens bestemmelse CAT.GEN.MPA.170 "alcohol" pålegger selskaper som driver ervervsmessig lufttransport å etablere tiltak og prosedyrer for å hindre at personer under ruspåvirkning går om bord i et luftfarttøy dersom de kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Bestemmelsen omfatter enhver person dvs. både besetningsmedlemmer og passasjerer.
Reglene om rampinspeksjoner av luftfartøy og tilhørende mannskap finnes også i forordning (EU) 965/2012, vedlegg II, subpart ramp. Disse reglene omhandler inspeksjon av luftfartøyet, dets dokumenter og besetningens sertifikater. Alkotesting er ikke omfattet av reglene.
Rusmiddeltesting av besetningsmedlemmer er regulert i luftfartsloven § 6-13, som gir politiet hjemmel til å foreta tilfeldig rusmiddeltest i Norge.
Når det gjelder TAWS påbyr dagens regler i forordning (EU) 965/2012 dette utstyret for turbindrevne fly over 5700 kg.
III. Rettslige konsekvenser
Rettsakten endrer forordning (EU) 965/2012. Forutsatt at rettsakten blir innlemmet i EØS avtalen, vil Norge være forpliktet til å gjennomføre den i norsk rett. Dette vil skje ved en endring av forskrift 7. august 2013 om luftfartsoperasjoner (BSL D 1-1) som gjennomfører forordning (EU) 965/2012.
Ettersom norske myndigheter mener at oppgaven med å utføre tilfeldig rustesting av besetningsmedlemmer forstatt skal ivaretas av politiet, vi det ikke være behov for noen regelendring på det området.
IV. Økonomiske og administrative konsekvenser
For norske myndigheter vil reglene om rustesting få konsekvenser for politiet, ettersom det er den etaten som vil måtte foreta tilfeldige ruskontroller av besetningsmedlemmer. Politiet utfører alt i dag slike kontroller ved Oslo lufthavn, og arbeider med et prøveprosjekt om å utøke arbeidet til å omfatte ruskontroller enkelte andre lufthavner. Ut fra opplysningene som foreligger så langt antas det at dette arbeidet vil bli dekket innenfor rammene av politiets allerede tilgjengelige ressurser. Reglene om motvirking av rus m.v. som sikkerhetsrisiko vil ikke få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet. Reglene medfører ikke annet enn at Luftfartstilsynet gjennom tilsyn må verifisere at de aktuelle luftfartsoperatørene overholder de nye kravene. Dette vil inngå som del av det tilsynsarbeidet Luftfartstilsynet i dag alt fører. Det er ikke ventet at disse reglene vil få administrative konsekvenser for andre norske myndigheter.
For luftfartsselskapene vil reglene om motvirking av rus m.v. som sikkerhetsrisiko medføre økonomiske og administrative kostnader for norske luftfartsselskaper som utfører ervervsmessig transport, ettersom det vil kreves at selskapene bruker mer ressurser på dette arbeidet enn under dagens regler. Kostnadene vil imidlertid variere ettersom enkelte norske luftfartsselskaper alt i dag har valgt å innføre rustesting av besetningsmedlemmer og har et oppfølgings- og støtteprogram som del av sitt HMS system.
Reglene om TAWS vil medføre en direkte sikkerhetsforbedring for luftfartøyene som omfattes av det nye kravet. Ettersom kravet kun skal gjelde nyproduserte luftfartøyer, vil det ikke få økonomiske konsekvenser for luftfartsselskaper som opererer slike luftfartøyer i dag. Kostnaden for slikt utstyr i nye fartøyer være innbakt i anskaffelseskostnaden. Etter hva Luftfartstilsynet kjenner til vil ikke de foreslåtte reglene få andre vesentlige konsekvenser, hverken for det norske markedet eller norske myndigheter.
Sakkyndige instansers merknader
Luftfartstilsynet gjennomførte sommeren 2018 høring av reglene. I all hovedsak er høringssvarene positive til de nye reglene, selv om det er kommet enkelte spørsmål til gjennomføringen av reglene. Luftfartstilsynet vil svare ut disse spørsmålene direkte til avsenderne, og publisere relevant informasjo i forbindelse med vedtakelsen av reglene i Norge.
Saken er komitologibehandlet i EASA komiteen, hvor EU-medlemstatene stemte for innholdet i reglene.
Rettsakten følger fast track-prosedyren og behandles ikke av SU-transport.
Luftfartstilsynet finner at den foreslåtte rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
De gjeldende reglene i forordning (EU) 965/2012 inneholder generelle krav som skal bidra til å redusere flysikkerhetsrisiko som følge av rusmisbruk og psykiske tilstander hos besetningsmedlemmer. Dagens regler fastsetter imidlertid ikke krav til spesifikke tiltak. Luftfartstilsynet opplever derfor store forskjeller mht. hvilke tiltak luftfartsselskapene har etablert. Den vedtatte rettsakten spesifiserer hva selskapene systematisk skal arbeide med for å motvirke flysikkerhetsrisiko som følge av rusmisbruk og psykiske problemer hos egne ansatte. Reglene vil dermed harmonisere og heve selskapenes arbeid på dette området. Etter Luftfartstilsynets vurdering vil rettsakten gi et positivt bidrag til flysikkerheten. Luftfartstilsynet anser også tilfeldige rustester av besetningsmedlemmer som et viktig og nødvendig tiltak for å motvirke rus som sikkerhetsrisiko. At det nå innføres regler om tilfeldig rustesting i EU anses derfor som et steg i riktig retning. Det er dessuten positivt at statene kan utpeke andre myndigheter enn luftfartsmyndigheten til å gjøre slike kontrioller. I Norge vil derfor denne oppgaven forstatt utføres av politiet, og er i gang med å videreutvikle dette arbeidet i samarbeid med politimyndighetene. Luftfartstilsynet støtter også reglene om innføring av TAWS på turbindrevne fly under 5700 kg.
Status
EU vedtok rettsakten 23. Juli 2018. Innholdet i rettsakten er utarbeidet av EASA på grunnlag av anbefalingene i rapporten fra en EASA ledet arbeidsgruppe som har utarbeidet sikkerhetsanbefalinger etter Germanwingsulykken i 2015. Mandatet for arbeidet ble publisert av EASA i dokumentet ToR for RMT.0700. EASA har ikke konsultert statene og markedet gjennom en ordinær åpen høring (NPA), men har isteden konsultert EASA-medlemslandene gjennom workshops og i møter. Saken ble komitologibehandlet i EASA komiteen i 2017. Luftfartstilsynet har gjennom hele prosessen bidratt aktivt til å påvirke utformingen av reglene.
Forordningen ble vedtatt av EU 23. junli 2018 og tatt inn i EØS-avtalen 7. februar 2020.
Sammendrag av innhold
Formålet med rettsakten er å innføre regler om tiltak for å motvirke rus og mentale helseproblemer m v. som sikkerhetsrisiko, samt regler om automatisk terrengvarslingssystem (TAWS) for visse fly under 5600kg. Reglene innføres gjennom en endring av forordning (EU) nr. 965/2018
De nye reglene om tiltak for å motvirke rus og mentale helseproblemer m v. som sikkerhetsrisiko krever at luftfartsselskaper som utøver ervervsmessig transport av personer eventuelt gods innfører:
• rutiner for en psykologisk evaluering av piloter ved ansettelse i et luftfartsselskap,
• rutiner for testing av besetningsmedlemmer og personell i andre flysikkerhetsrelevante stillinger i et luftfartsselskap. Slik testing skal i det minste gjøres ved ansettelse, etter en luftfartsulykke eller alvorlig hendelse, ved mistanke eller ved annen saklig grunn. I tillegg skal det foretas uregelmessig testing av slikt personell som er under oppfølging på grunn av rusproblemer,
• et oppfølgings- og støtteprogram for ansatte piloter med problemer som kan gå utover evnen til å utføre arbeidet. Dette vil først og fremst være rus- eller psykiske problemer, men programmet skal ikke være begrenset til dette.
I tillegg skal Luftfartsmyndighetene i hvert medlemsland foreslås å skulle utføre tilfeldige promillekontroller av besetnings
medlemmer i forbindelse med inspeksjoner av luftfartøy og besetning (såkalte "rampinspeksjoner"). Forslaget legger imidlertid opp til at statene alternativt skal kunne etablere nasjonale programmer for slike tilfeldige promillekontroller, og dermed slippe å utføre disse sammen med rampinspeksjoner. Slike kontroller utføres i dag av politimyndighetene i Norge, og det er meningen at Politiet også i fremtiden skal ha denne oppgaven gjennom fortsettelsen av et nasjonalt program.
Rettsakten innfører også krav om automatisk terrengvarslingssystem (TAWS) for visse fly under 5600 kg. TAWS anses å vesentlig redusere faren for ulykker hvor flyet uforvarende kolliderer med terrenget (CFIT/controlled flight into terrain). Reglene kommer som svar på tre ulike sikkerhetstilrådninger, og oppfyller anbefalinger fra ICAO om at turbindrevne fly under 5700 kg utrustes med TAWS.
Merknader
I. Hjemmel i EU-traktaten
Rettsakten er hjemlet i forordning (EF) nr. 216/2008 (EASA basisforordningen) artikkel 8, som igjen er hjemlet i TFEU artikkel 100.
II. Gjeldende regler på området
Dagens regler om luftfartsselskapenes sikkerhetsarbeid på dette området finnes i forordning (EU) 965/2012, som er gjennomført i Norge ved forskrift 7. august 2013 om luftfartsoperasjoner (BSL D 1-1). Denne forordningens bestemmelse CAT.GEN.MPA.170 "alcohol" pålegger selskaper som driver ervervsmessig lufttransport å etablere tiltak og prosedyrer for å hindre at personer under ruspåvirkning går om bord i et luftfarttøy dersom de kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Bestemmelsen omfatter enhver person dvs. både besetningsmedlemmer og passasjerer.
Reglene om rampinspeksjoner av luftfartøy og tilhørende mannskap finnes også i forordning (EU) 965/2012, vedlegg II, subpart ramp. Disse reglene omhandler inspeksjon av luftfartøyet, dets dokumenter og besetningens sertifikater. Alkotesting er ikke omfattet av reglene.
Rusmiddeltesting av besetningsmedlemmer er regulert i luftfartsloven § 6-13, som gir politiet hjemmel til å foreta tilfeldig rusmiddeltest i Norge.
Når det gjelder TAWS påbyr dagens regler i forordning (EU) 965/2012 dette utstyret for turbindrevne fly over 5700 kg.
III. Rettslige konsekvenser
Rettsakten endrer forordning (EU) 965/2012. Forutsatt at rettsakten blir innlemmet i EØS avtalen, vil Norge være forpliktet til å gjennomføre den i norsk rett. Dette vil skje ved en endring av forskrift 7. august 2013 om luftfartsoperasjoner (BSL D 1-1) som gjennomfører forordning (EU) 965/2012.
Ettersom norske myndigheter mener at oppgaven med å utføre tilfeldig rustesting av besetningsmedlemmer forstatt skal ivaretas av politiet, vi det ikke være behov for noen regelendring på det området.
IV. Økonomiske og administrative konsekvenser
For norske myndigheter vil reglene om rustesting få konsekvenser for politiet, ettersom det er den etaten som vil måtte foreta tilfeldige ruskontroller av besetningsmedlemmer. Politiet utfører alt i dag slike kontroller ved Oslo lufthavn, og arbeider med et prøveprosjekt om å utøke arbeidet til å omfatte ruskontroller enkelte andre lufthavner. Ut fra opplysningene som foreligger så langt antas det at dette arbeidet vil bli dekket innenfor rammene av politiets allerede tilgjengelige ressurser. Reglene om motvirking av rus m.v. som sikkerhetsrisiko vil ikke få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet. Reglene medfører ikke annet enn at Luftfartstilsynet gjennom tilsyn må verifisere at de aktuelle luftfartsoperatørene overholder de nye kravene. Dette vil inngå som del av det tilsynsarbeidet Luftfartstilsynet i dag alt fører. Det er ikke ventet at disse reglene vil få administrative konsekvenser for andre norske myndigheter.
For luftfartsselskapene vil reglene om motvirking av rus m.v. som sikkerhetsrisiko medføre økonomiske og administrative kostnader for norske luftfartsselskaper som utfører ervervsmessig transport, ettersom det vil kreves at selskapene bruker mer ressurser på dette arbeidet enn under dagens regler. Kostnadene vil imidlertid variere ettersom enkelte norske luftfartsselskaper alt i dag har valgt å innføre rustesting av besetningsmedlemmer og har et oppfølgings- og støtteprogram som del av sitt HMS system.
Reglene om TAWS vil medføre en direkte sikkerhetsforbedring for luftfartøyene som omfattes av det nye kravet. Ettersom kravet kun skal gjelde nyproduserte luftfartøyer, vil det ikke få økonomiske konsekvenser for luftfartsselskaper som opererer slike luftfartøyer i dag. Kostnaden for slikt utstyr i nye fartøyer være innbakt i anskaffelseskostnaden. Etter hva Luftfartstilsynet kjenner til vil ikke de foreslåtte reglene få andre vesentlige konsekvenser, hverken for det norske markedet eller norske myndigheter.
Sakkyndige instansers merknader
Luftfartstilsynet gjennomførte sommeren 2018 høring av reglene. I all hovedsak er høringssvarene positive til de nye reglene, selv om det er kommet enkelte spørsmål til gjennomføringen av reglene. Luftfartstilsynet vil svare ut disse spørsmålene direkte til avsenderne, og publisere relevant informasjo i forbindelse med vedtakelsen av reglene i Norge.
Saken er komitologibehandlet i EASA komiteen, hvor EU-medlemstatene stemte for innholdet i reglene.
Rettsakten følger fast track-prosedyren og behandles ikke av SU-transport.
Luftfartstilsynet finner at den foreslåtte rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
De gjeldende reglene i forordning (EU) 965/2012 inneholder generelle krav som skal bidra til å redusere flysikkerhetsrisiko som følge av rusmisbruk og psykiske tilstander hos besetningsmedlemmer. Dagens regler fastsetter imidlertid ikke krav til spesifikke tiltak. Luftfartstilsynet opplever derfor store forskjeller mht. hvilke tiltak luftfartsselskapene har etablert. Den vedtatte rettsakten spesifiserer hva selskapene systematisk skal arbeide med for å motvirke flysikkerhetsrisiko som følge av rusmisbruk og psykiske problemer hos egne ansatte. Reglene vil dermed harmonisere og heve selskapenes arbeid på dette området. Etter Luftfartstilsynets vurdering vil rettsakten gi et positivt bidrag til flysikkerheten. Luftfartstilsynet anser også tilfeldige rustester av besetningsmedlemmer som et viktig og nødvendig tiltak for å motvirke rus som sikkerhetsrisiko. At det nå innføres regler om tilfeldig rustesting i EU anses derfor som et steg i riktig retning. Det er dessuten positivt at statene kan utpeke andre myndigheter enn luftfartsmyndigheten til å gjøre slike kontrioller. I Norge vil derfor denne oppgaven forstatt utføres av politiet, og er i gang med å videreutvikle dette arbeidet i samarbeid med politimyndighetene. Luftfartstilsynet støtter også reglene om innføring av TAWS på turbindrevne fly under 5700 kg.
Status
EU vedtok rettsakten 23. Juli 2018. Innholdet i rettsakten er utarbeidet av EASA på grunnlag av anbefalingene i rapporten fra en EASA ledet arbeidsgruppe som har utarbeidet sikkerhetsanbefalinger etter Germanwingsulykken i 2015. Mandatet for arbeidet ble publisert av EASA i dokumentet ToR for RMT.0700. EASA har ikke konsultert statene og markedet gjennom en ordinær åpen høring (NPA), men har isteden konsultert EASA-medlemslandene gjennom workshops og i møter. Saken ble komitologibehandlet i EASA komiteen i 2017. Luftfartstilsynet har gjennom hele prosessen bidratt aktivt til å påvirke utformingen av reglene.
Forordningen ble vedtatt av EU 23. junli 2018 og tatt inn i EØS-avtalen 7. februar 2020.