Forordning (EU) 2018/395 samler således reglene om luftfartsoperasjoner med ballong. De eneste reglene som blir værende i forordning 965/2012, er reglene som stiller spesifikke krav til luftfartsmyndighetenes tilsyn med ballongoperasjoner (Part ARO). Forordning (EU) 2018/395 har to vedlegg, et som inneholder definisjoner og et annet som inneholder reglene for ballongoperasjoner (Part BOP). Part BOP er delt i to underkapitler: ett som inneholder de grunnleggende operative kravene (subpart BAS), og ett som inneholder tilleggskrav for operatører som skal utføre kommersielle ballongoperasjoner (subpart ADD). Det gås bort fra det tildigere kravet om kommersielle ballongoperatører skal inneha AOC. Kommersielle ballongoperatører skal i stedet at disse skal sende en selværklæring (declaration) til Luftfartsmyndigheten. Dette innebærer at operatøren kan starte opp virksomheten uten en forhåndsgodkjenning fra luftfartsmyndigheten. Luftfartsmyndigheten skal imidlertid føre tilsyn med operatøren. For privatflygere har forordningen en regel som vil tillate at inntil fire personer kan dele på kostnaden ved flygingen, samt at kostnadsbidraget også kan dekke deler av de årlige kostnadene ved å eie og operere en ballong.

Merknader

Hjemmel i EU traktaten
Forordning (EU) 2018/395 er hjemlet i forordning 216/2008 (EASA basisforordningen), som igjen er hjemlet i TFEU artikkel 100.

Gjeldende regler på området
Luftfartsoperasjoner med ballong reguleres i dag av forordning (EU) nr. 965/2012 som er gjennomført i norsk rett ved forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner.

Rettslige konsekvenser
En EØS gjennomføring av forordning (EU) 2018/395 vil skje gjennom en ny forskrift som gjennomfører denne rettsakten i norsk rett. De materielle reglene blir imidlertid ikke vesentlig annerledes enn reglene som i dag gjelder på området.

Økonomiske og administrative konsekvenser
For Luftfartstilsynet ventes ikke reglene i forordning (EU) 2018/395 å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Reglene vil innebære at ballongflyging fortsatt skal være underlagt luftfartsmyndighetens tilsyn. Per i dag er ballongflygingsaktiviteten lav i Norge, og det finnes ingen ervervsmessige ballongoperatører. Reglene vil innebære visse lettelser i kravene for å starte opp ervervsmessig ballongvirksonhet, ettersom dagens krav om AOC sertifisering erstattes med en krav om selverklæring. Dette vil forenkle administrasjonskostnadene for ervervsmessige ballongoperatører, og på den måten kunne gjøre det mer aktuelt å starte opp slik virksomhet i Norge. Forenklingen av reglene vil også kunne stimulere til økt aktivitet i privatflygingsegmentet. Dersom dette slår til vil Luftfartstilsynet oppleve å måte benytte noe økte resurser på tilsyn med denne delen av luftfarten. Ballongflygingaktiviteten vil imidlertid uansett forventes å forbli relativt lav, slik at en eventuell økt tilsynsaktivitet antas å ville kunne dekkes innenfor resursrammene Luftfartstilsynet disponerer.

For de private aktørene i ballongsegmentet av luftfarten, vil reglene i forordning (EU) 2018/395 medføre bedre økonomiske forutsteninger for å drive ballongflyging. Ballongflyging er en kostbar hobby. Det at reglene tillater at privatflygere i noen grad kan dekke kostnadene gjennom økonomiske bidrag fra flygingen, vil kunne senke kostnadene og stimulere til økt aktivitet. For ervervsmessige operatører vil en endring fra krav om AOC til en drift basert på en selverklæring bidra til å senke kostnadene ved å starte opp slik virksomhet.

Gruppering: Rettsakten vurderes å høre inn under gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring men som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet.

Sakkyndige instansers merknader
Saken er ikke behandlet i Spesialutvalget.

Saken har vært på nasjonal høring i 2017. Ingen av høringsinstansene har motstatt seg at forordningen gjøres gjeldende i Norge. Norges Luftfsportsforbund er positive til de nye reglene.

Luftfartstilsynet anser forordning (EU) 2018/395 å være EØS-relevant og akseptabel. Det anses ikke å være behov for tilpasningstekst.

Vurdering
Luftfartstilsynet vurderer innholder i forordning (EU) 2018/395 positivt. Den vesentligste endringen er kravet til selverklæring for ervervsmessige ballongoperatører, fremfor krav til AOC-sertifisering som gjelder i dag. Endringen til selverklæring vil kunne bidra til å senke den økonomiske terskelen for å etablere ervervsmessig ballongflyging. Samtidig vil slike ervervsmessige ballongoperatører være underlagt luftfartsmyndighetens løpende virksomhetstilsyn. Den vesentligste tilsynsmessige forskjell mellom en slik operatør og en operatør som må ha AOC, vil være at det ved selverklæring ikke kreves adgangskontroll før luftfartsoperasjonen kan starte opp. Denne løsningen anses imidlertid som som tilstrekkelig for tilsynet med ervervsmessige ballongoperatører. Luftfartsmyndigheten vil for eksempel stå fritt til å foreta et virksomhetstilsyn av en slik luftfartsoperatør rett etter oppstart av virksomheten, og har samme mulighet til å gi avvik og kreve iverksettelse av korrektive tiltak som overfor AOC-sertifiserte operatører.

Forordningen vil medføre en bedre tilrettelegging av reglene om luftfartsoperasjoner med ballong, og gjøre disse mer tilgjengelige. Reglene innebærer ikke særskilte lettelser i sikkerhetskravene for slike operasjoner. Reglene vil kunne bidra til å sikre, og opprettholde, et høyt og ensartet sikkerhetsnivå for sivil luftfart i Europa, samtidig som de møter markedets ønske om en forenkling av reglene.

Saken følgr EFTA hurtigprosedyre og har derfor ikke være behandlet av Spesialutvalget for transport.

Luftfartstilsynet vurderer forordningen som EØS-relevant og akseptabel. Det anses ikke å være behov for tilpasningstekst.

Status
Forslaget som ligger til grunn for reglene i forordning (EU) 2018/395 er utarbeidet av det europeiske luftfartsbyrådet EASA. Forslaget ble utarbeidet etter en såkalt “fast track“-prosedyre. Det har således ikke vært gjennomført en ordinær skriftlig konsultasjon av utkastet gjennom en EASA NPA. Konsultasjon av forslaget har istedet skjedd gjennom et endags åpent høringsmøte.

Saken er komitologibehandlet av EASA komiteen, hvorpå EU Kommisjonen vedtok forordningen 13. mars 2018.

Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66nk.