Felleseuropeisk koronasertifikat: ekvivalensbestemmelse om sertifikat fra Tunisia
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2296 av 21. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Republikken Tunisia med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen
Commission Implementing Decision (EU) 2021/2296 of 21 December 2021 establishing the equivalence, for the purpose of facilitating the right of free movement within the Union, of COVID-19 certificates issued by the Republic of Tunisia to the certificates issued in accordance with Regulation (EU) 2021/953 of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning 23.2.2022 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.1.2022)
Sammendrag av innhold
Ifølge forordning (EU) 2021/953 om europeiske koronasertifikater, artikkel 3(10) har Kommisjonen myndighet til å vurdere om sertifikater fra tredjeland kan anses som ekvivalente med den europeiske ordningen, og de vil i disse tilfellene utstede gjennomføringsforordninger for dette. For EU-landene vil disse da bli gyldige med det samme, mens for EØS EFTA-landene må hver enkelt rettsakt også tas inn i avtalen. Beslutningen om ekvivalente koronasertifikater fra Tunisia er en av flere lignende ekvivalensbeslutninger for det europeiske koronasertifikatsystemet.
I den aktuelle rettsakten gjør fortalepunktene rede for dialogen mellom Europakommisjonen og Tunisia om deres system for utstedelse og verifikasjon av koronasertifikater. På dette grunnlag sier beslutningen at sertifikater utstedt av Tunisia for å vise covid-19-vaksinasjon, testresultater eller bevis på gjennomgått sykdom skal behandles som ekvivalente til koronasertifikater utstedt i samsvar med forordning (EU) 2021/953. Tunisia vil også med dette koble seg opp til tillitsrammeverket som er opprettet i henhold til forordning (EU) 2021/953.
Ved å ta denne rettsakten inn i EØS-avtalen utvides også virkeområdet for Tunisia sine ekvivalente koronasertifikater til å gjelde i Island, Liechtenstein og Norge.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det følger av smittevernloven §4a-1 andre ledd at departementet kan gi forskrift for å gjennomføre forpliktelser som følger av EØS-avtalen om EUs digitale koronasertifikat. HOD vurderer at det ikke er behov for å gjøre lov- eller forskriftsendringer. Hvilke koronasertifikater som aksepteres reguleres av vedlegg D til covid-19-forskriften, hvor det fremgår at fremvisning av sertifikat i samsvar med EUs digitale koronasertifikat, jf. forordning (EU) 2021/953 artikkel 3 godtas. Beslutningen av ekvivalens for Tunisia vurderes å omfattes av dette.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Det er positiv at man ved denne beslutningen kan legge til rette for trygg og smidigere personbevegelse mellom Tunisia og hele EU/EØS-området.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært i behandling i SU Helse grunnet hasteaspektet. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel
Status
Utkast til EØS-komitebeslutning er oversendt EUs utenrikstjeneste. Det legges opp til en hasteprosedyre fra EFTA-siden med ønske om innlemmelse i EØS-avtalen fortrinnsvis ved første ordinære møte i EØS-komiteen i februar.
Sammendrag av innhold
Ifølge forordning (EU) 2021/953 om europeiske koronasertifikater, artikkel 3(10) har Kommisjonen myndighet til å vurdere om sertifikater fra tredjeland kan anses som ekvivalente med den europeiske ordningen, og de vil i disse tilfellene utstede gjennomføringsforordninger for dette. For EU-landene vil disse da bli gyldige med det samme, mens for EØS EFTA-landene må hver enkelt rettsakt også tas inn i avtalen. Beslutningen om ekvivalente koronasertifikater fra Tunisia er en av flere lignende ekvivalensbeslutninger for det europeiske koronasertifikatsystemet.
I den aktuelle rettsakten gjør fortalepunktene rede for dialogen mellom Europakommisjonen og Tunisia om deres system for utstedelse og verifikasjon av koronasertifikater. På dette grunnlag sier beslutningen at sertifikater utstedt av Tunisia for å vise covid-19-vaksinasjon, testresultater eller bevis på gjennomgått sykdom skal behandles som ekvivalente til koronasertifikater utstedt i samsvar med forordning (EU) 2021/953. Tunisia vil også med dette koble seg opp til tillitsrammeverket som er opprettet i henhold til forordning (EU) 2021/953.
Ved å ta denne rettsakten inn i EØS-avtalen utvides også virkeområdet for Tunisia sine ekvivalente koronasertifikater til å gjelde i Island, Liechtenstein og Norge.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det følger av smittevernloven §4a-1 andre ledd at departementet kan gi forskrift for å gjennomføre forpliktelser som følger av EØS-avtalen om EUs digitale koronasertifikat. HOD vurderer at det ikke er behov for å gjøre lov- eller forskriftsendringer. Hvilke koronasertifikater som aksepteres reguleres av vedlegg D til covid-19-forskriften, hvor det fremgår at fremvisning av sertifikat i samsvar med EUs digitale koronasertifikat, jf. forordning (EU) 2021/953 artikkel 3 godtas. Beslutningen av ekvivalens for Tunisia vurderes å omfattes av dette.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Det er positiv at man ved denne beslutningen kan legge til rette for trygg og smidigere personbevegelse mellom Tunisia og hele EU/EØS-området.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært i behandling i SU Helse grunnet hasteaspektet. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel
Status
Utkast til EØS-komitebeslutning er oversendt EUs utenrikstjeneste. Det legges opp til en hasteprosedyre fra EFTA-siden med ønske om innlemmelse i EØS-avtalen fortrinnsvis ved første ordinære møte i EØS-komiteen i februar.