BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.1.2022)

Sammendrag av innhold
Ifølge forordning (EU) 2021/953 om europeiske koronasertifikater, artikkel 3(10) har Kommisjonen myndighet til å vurdere om sertifikater fra tredjeland kan anses som ekvivalente med den europeiske ordningen, og de vil i disse tilfellene utstede gjennomføringsforordninger for dette. For EU-landene vil disse da bli gyldige med det samme, mens for EØS EFTA-landene må hver enkelt rettsakt også tas inn i avtalen. Beslutningen om ekvivalente koronasertifikater fra Tunisia er en av flere lignende ekvivalensbeslutninger for det europeiske koronasertifikatsystemet.

I den aktuelle rettsakten gjør fortalepunktene rede for dialogen mellom Europakommisjonen og Tunisia om deres system for utstedelse og verifikasjon av koronasertifikater. På dette grunnlag sier beslutningen at sertifikater utstedt av Tunisia for å vise covid-19-vaksinasjon, testresultater eller bevis på gjennomgått sykdom skal behandles som ekvivalente til koronasertifikater utstedt i samsvar med forordning (EU) 2021/953. Tunisia vil også med dette koble seg opp til tillitsrammeverket som er opprettet i henhold til forordning (EU) 2021/953.

Ved å ta denne rettsakten inn i EØS-avtalen utvides også virkeområdet for Tunisia sine ekvivalente koronasertifikater til å gjelde i Island, Liechtenstein og Norge.

Merknader