Felleseuropeisk koronasertifikat: ekvivalensbestemmelse om sertifikat fra Uruguay
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/2298 av 21. desember 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Uruguay med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953, for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen
Commission Implementing Decision (EU) 2021/2298 of 21 December 2021 establishing the equivalence, for the purpose of facilitating the right of free movement within the Union, of COVID-19 certificates issued by the Eastern Republic of Uruguay to the certificates issued in accordance with Regulation (EU) 2021/953 of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning 23.2.2022 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.1.2022)
Sammendrag av innhold
Ifølge forordning (EU) 2021/953 om europeiske koronasertifikater, artikkel 3(10) har Kommisjonen myndighet til å vurdere om sertifikater fra tredjeland kan anses som ekvivalente med den europeiske ordningen, og de vil i disse tilfellene utstede gjennomføringsforordninger for dette. For EU-landene vil disse da bli gyldige med det samme, mens for EØS EFTA-landene må hver enkelt rettsakt også tas inn i avtalen. Beslutningen om ekvivalente koronasertifikater fra Uruguay er en av flere lignende ekvivalensbeslutninger for det europeiske koronasertifikatsystemet.
I den aktuelle rettsakten gjør fortalepunktene rede for dialogen mellom Europakommisjonen og Uruguay om deres system for utstedelse og verifikasjon av koronasertifikater. På dette grunnlag sier beslutningen at sertifikater utstedt av Uruguay for å vise covid-19-vaksinasjon, testresultater eller bevis på gjennomgått sykdom skal behandles som ekvivalente til koronasertifikater utstedt i samsvar med forordning (EU) 2021/953. Uruguay vil også med dette koble seg opp til tillitsrammeverket som er opprettet i henhold til forordning (EU) 2021/953.
Ved å ta denne rettsakten inn i EØS-avtalen utvides også virkeområdet for Uruguay sine ekvivalente koronasertifikater til å gjelde i Island, Liechtenstein og Norge.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det følger av smittevernloven §4a-1 andre ledd at departementet kan gi forskrift for å gjennomføre forpliktelser som følger av EØS-avtalen om EUs digitale koronasertifikat. HOD vurderer at det ikke er behov for å gjøre lov- eller forskriftsendringer. Hvilke koronasertifikater som aksepteres reguleres av vedlegg D til covid-19-forskriften, hvor det fremgår at fremvisning av sertifikat i samsvar med EUs digitale koronasertifikat, jf. forordning (EU) 2021/953 artikkel 3 godtas. Beslutningen av ekvivalens for Uruguay vurderes å omfattes av dette.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Det er positiv at man ved denne beslutningen kan legge til rette for trygg og smidigere personbevegelse mellom Uruguay og hele EU/EØS-området.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært i behandling i SU Helse grunnet hasteaspektet. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel
Vurdering
Det er ingen tilpasningstekst for tredjelandsbestemmelsen som er nedfelt i artikkel 3(10) av koronasertifikatforordningen (EU) 2021/953. EUs forhold til tredjeland er i utgangspunktet ikke omfattet av EØS-avtalens virkeområde, men på dette området vurderes det likevel som hensiktsmessig å være en integrert del av den europeiske ordningen for vurdering av kvaliteten på sertifikater fra tredjeland og dermed innlemme Kommisjonens ekvivalensbeslutninger i EØS-avtalen.
Land som innlemmes via denne prosedyren kan bruke både EMA-godkjente vaksiner og andre vaksiner som ikke er godkjente i Norge. Slik HOD forstår det, gjelder ekvivalensbeslutningen den tekniske verifiserbare løsningen av koronasertifikatene. Det er fortsatt opp til norske myndigheter hvilke vaksiner som skal gi lettelser i innreiserestriksjonene/innreisekarantene. Det europeiske samarbeidet med å koordinere anbefalinger for innreise fra tredjeland fortsetter i et separat spor gjennom Rådets krisehåndteringsmekanisme IPCR, hvor Norge også er invitert inn under pandemien.
Status
Utkast til EØS-komitebeslutning er oversendt EUs utenrikstjeneste. Det legges opp til en hasteprosedyre fra EFTA-siden med ønske om innlemmelse i EØS-avtalen fortrinnsvis ved første ordinære møte i EØS-komiteen i februar.
Sammendrag av innhold
Ifølge forordning (EU) 2021/953 om europeiske koronasertifikater, artikkel 3(10) har Kommisjonen myndighet til å vurdere om sertifikater fra tredjeland kan anses som ekvivalente med den europeiske ordningen, og de vil i disse tilfellene utstede gjennomføringsforordninger for dette. For EU-landene vil disse da bli gyldige med det samme, mens for EØS EFTA-landene må hver enkelt rettsakt også tas inn i avtalen. Beslutningen om ekvivalente koronasertifikater fra Uruguay er en av flere lignende ekvivalensbeslutninger for det europeiske koronasertifikatsystemet.
I den aktuelle rettsakten gjør fortalepunktene rede for dialogen mellom Europakommisjonen og Uruguay om deres system for utstedelse og verifikasjon av koronasertifikater. På dette grunnlag sier beslutningen at sertifikater utstedt av Uruguay for å vise covid-19-vaksinasjon, testresultater eller bevis på gjennomgått sykdom skal behandles som ekvivalente til koronasertifikater utstedt i samsvar med forordning (EU) 2021/953. Uruguay vil også med dette koble seg opp til tillitsrammeverket som er opprettet i henhold til forordning (EU) 2021/953.
Ved å ta denne rettsakten inn i EØS-avtalen utvides også virkeområdet for Uruguay sine ekvivalente koronasertifikater til å gjelde i Island, Liechtenstein og Norge.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det følger av smittevernloven §4a-1 andre ledd at departementet kan gi forskrift for å gjennomføre forpliktelser som følger av EØS-avtalen om EUs digitale koronasertifikat. HOD vurderer at det ikke er behov for å gjøre lov- eller forskriftsendringer. Hvilke koronasertifikater som aksepteres reguleres av vedlegg D til covid-19-forskriften, hvor det fremgår at fremvisning av sertifikat i samsvar med EUs digitale koronasertifikat, jf. forordning (EU) 2021/953 artikkel 3 godtas. Beslutningen av ekvivalens for Uruguay vurderes å omfattes av dette.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Det er positiv at man ved denne beslutningen kan legge til rette for trygg og smidigere personbevegelse mellom Uruguay og hele EU/EØS-området.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært i behandling i SU Helse grunnet hasteaspektet. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel
Vurdering
Det er ingen tilpasningstekst for tredjelandsbestemmelsen som er nedfelt i artikkel 3(10) av koronasertifikatforordningen (EU) 2021/953. EUs forhold til tredjeland er i utgangspunktet ikke omfattet av EØS-avtalens virkeområde, men på dette området vurderes det likevel som hensiktsmessig å være en integrert del av den europeiske ordningen for vurdering av kvaliteten på sertifikater fra tredjeland og dermed innlemme Kommisjonens ekvivalensbeslutninger i EØS-avtalen.
Land som innlemmes via denne prosedyren kan bruke både EMA-godkjente vaksiner og andre vaksiner som ikke er godkjente i Norge. Slik HOD forstår det, gjelder ekvivalensbeslutningen den tekniske verifiserbare løsningen av koronasertifikatene. Det er fortsatt opp til norske myndigheter hvilke vaksiner som skal gi lettelser i innreiserestriksjonene/innreisekarantene. Det europeiske samarbeidet med å koordinere anbefalinger for innreise fra tredjeland fortsetter i et separat spor gjennom Rådets krisehåndteringsmekanisme IPCR, hvor Norge også er invitert inn under pandemien.
Status
Utkast til EØS-komitebeslutning er oversendt EUs utenrikstjeneste. Det legges opp til en hasteprosedyre fra EFTA-siden med ønske om innlemmelse i EØS-avtalen fortrinnsvis ved første ordinære møte i EØS-komiteen i februar.