Felleseuropeisk koronasertifikat: likeverdighet av sertifikater fra Israel
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1482 av 14. september 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Staten Israel med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953 for å fremme retten til fri bevegelighet i Unionen
Commission Implementing Decision (EU) 2021/1482 of 14 September 2021 establishing the equivalence, for the purpose of facilitating the right of free movement within the Union, of COVID-19 certificates issued by the State of Israel to the certificates issued in accordance with Regulation (EU) 2021/953 of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning 29.10.2021 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.10.2021)
Sammendrag av innhold
Ifølge forordning (EU) 2021/953 om europeiske koronasertifikater, artikkel 3(10) har Kommisjonen myndighet til å vurdere om sertifikater fra tredjeland kan anses som ekvivalente med den europeiske ordningen, og de vil i disse tilfellene utstede gjennomføringsforordninger for dette. For EU-landene vil disse da bli gyldige med det samme, mens for EØS EFTA-landene må hver enkelt rettsakt også tas inn i avtalen. Beslutningen om ekvivalente koronasertifikater fra Israel er en av flere lignende ekvivalensbeslutninger for det europeiske koronasertifikatsystemet.
I den aktuelle rettsakten gjør fortalepunktene rede for dialogen mellom Europakommisjonen og Israel om deres system for utstedelse og verifikasjon av koronasertifikater. På dette grunnlag sier beslutningen at sertifikater utstedt av Israel for å vise covid-19-vaksinasjon, testresultater eller bevis på gjennomgått sykdom skal behandles som ekvivalente til koronasertifikater utstedt i samsvar med forordning (EU) 2021/953. Israel vil også med dette koble seg opp til tillitsrammeverket som er opprettet i henhold til forordning (EU) 2021/953.
Ved å ta denne rettsakten inn i EØS-avtalen utvides også virkeområdet for Israel sine ekvivalente koronasertifikater til å gjelde i Island, Liechtenstein og Norge.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det følger av smittevernloven §4a-1 andre ledd at departementet kan gi forskrift for å gjennomføre forpliktelser som følger av EØS-avtalen om EUs digitale koronasertifikat. HOD vurderer at det ikke er behov for å gjøre lov- eller forskriftsendringer. Hvilke koronasertifikater som aksepteres reguleres av vedlegg D til covid-19-forskriften, hvor det fremgår at fremvisning av sertifikat i samsvar med EUs digitale koronasertifikat, jf. forordning (EU) 2021/953 artikkel 3 godtas. Beslutningen av ekvivalens for Israel vurderes å omfattes av dette
Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Det er positiv at man ved denne beslutningen kan legge til rette for trygg og smidigere personbevegelse mellom Israel og hele EU/EØS-området.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært i behandling i SU Helse grunnet hasteaspektet, men EØS-notatet er sendt medlemmene i spesialutvalget til orientering. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Det er ingen tilpasningstekst for tredjelandsbestemmelsen som er nedfelt i artikkel 3(10) av koronasertifikatforordningen (EU) 2021/953. EUs forhold til tredjeland er i utgangspunktet ikke omfattet av EØS-avtalens virkeområde, men på dette området vurderes det likevel som hensiktsmessig å være en integrert del av den europeiske ordningen for vurdering av kvaliteten på sertifikater fra tredjeland og dermed innlemme Kommisjonens ekvivalensbeslutninger i EØS-avtalen.
Koronasertifikatene fra Andorra, Albania, Færøyene, Monaco, Panama, Marokko og Israel en pulje av land som nå er anerkjent som ekvivalente til den europeiske ordningen. Enkelte av landene benytter vaksiner som ikke er EMA-godkjent, herunder Sputnik V. Slik HOD forstår det, gjelder ekvivalensbeslutningen den tekniske verifiserbare løsningen av koronasertifikatene. Det er fortsatt opp til norske myndigheter hvilke vaksiner som skal gi lettelser i innreiserestriksjonene/innreisekarantene. Det europeiske samaarbeidet med å koordinere anbefalinger for innreise fra tredjeland fortsetter i et separat spor gjennom Rådets krisehåndteringsmekanisme IPCR, hvor Norge også er invitert inn under pandemien.
Status
Utkast til EØS-komitebeslutning er oversendt EUs utenrikstjeneste. Det er ventet at beslutningen tas inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte 29.oktober.
Sammendrag av innhold
Ifølge forordning (EU) 2021/953 om europeiske koronasertifikater, artikkel 3(10) har Kommisjonen myndighet til å vurdere om sertifikater fra tredjeland kan anses som ekvivalente med den europeiske ordningen, og de vil i disse tilfellene utstede gjennomføringsforordninger for dette. For EU-landene vil disse da bli gyldige med det samme, mens for EØS EFTA-landene må hver enkelt rettsakt også tas inn i avtalen. Beslutningen om ekvivalente koronasertifikater fra Israel er en av flere lignende ekvivalensbeslutninger for det europeiske koronasertifikatsystemet.
I den aktuelle rettsakten gjør fortalepunktene rede for dialogen mellom Europakommisjonen og Israel om deres system for utstedelse og verifikasjon av koronasertifikater. På dette grunnlag sier beslutningen at sertifikater utstedt av Israel for å vise covid-19-vaksinasjon, testresultater eller bevis på gjennomgått sykdom skal behandles som ekvivalente til koronasertifikater utstedt i samsvar med forordning (EU) 2021/953. Israel vil også med dette koble seg opp til tillitsrammeverket som er opprettet i henhold til forordning (EU) 2021/953.
Ved å ta denne rettsakten inn i EØS-avtalen utvides også virkeområdet for Israel sine ekvivalente koronasertifikater til å gjelde i Island, Liechtenstein og Norge.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det følger av smittevernloven §4a-1 andre ledd at departementet kan gi forskrift for å gjennomføre forpliktelser som følger av EØS-avtalen om EUs digitale koronasertifikat. HOD vurderer at det ikke er behov for å gjøre lov- eller forskriftsendringer. Hvilke koronasertifikater som aksepteres reguleres av vedlegg D til covid-19-forskriften, hvor det fremgår at fremvisning av sertifikat i samsvar med EUs digitale koronasertifikat, jf. forordning (EU) 2021/953 artikkel 3 godtas. Beslutningen av ekvivalens for Israel vurderes å omfattes av dette
Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Det er positiv at man ved denne beslutningen kan legge til rette for trygg og smidigere personbevegelse mellom Israel og hele EU/EØS-området.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært i behandling i SU Helse grunnet hasteaspektet, men EØS-notatet er sendt medlemmene i spesialutvalget til orientering. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Det er ingen tilpasningstekst for tredjelandsbestemmelsen som er nedfelt i artikkel 3(10) av koronasertifikatforordningen (EU) 2021/953. EUs forhold til tredjeland er i utgangspunktet ikke omfattet av EØS-avtalens virkeområde, men på dette området vurderes det likevel som hensiktsmessig å være en integrert del av den europeiske ordningen for vurdering av kvaliteten på sertifikater fra tredjeland og dermed innlemme Kommisjonens ekvivalensbeslutninger i EØS-avtalen.
Koronasertifikatene fra Andorra, Albania, Færøyene, Monaco, Panama, Marokko og Israel en pulje av land som nå er anerkjent som ekvivalente til den europeiske ordningen. Enkelte av landene benytter vaksiner som ikke er EMA-godkjent, herunder Sputnik V. Slik HOD forstår det, gjelder ekvivalensbeslutningen den tekniske verifiserbare løsningen av koronasertifikatene. Det er fortsatt opp til norske myndigheter hvilke vaksiner som skal gi lettelser i innreiserestriksjonene/innreisekarantene. Det europeiske samaarbeidet med å koordinere anbefalinger for innreise fra tredjeland fortsetter i et separat spor gjennom Rådets krisehåndteringsmekanisme IPCR, hvor Norge også er invitert inn under pandemien.
Status
Utkast til EØS-komitebeslutning er oversendt EUs utenrikstjeneste. Det er ventet at beslutningen tas inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte 29.oktober.