Felleseuropeisk koronasertifikat: likeverdighet av sertifikater fra Sveits
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1126 av 8. juli 2021 om fastsettelse av likeverdigheten av covid-19-sertifikater utstedt av Sveits med sertifikater utstedt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/953
Commission Implementing Decision (EU) 2021/1126 of 8 July 2021 establishing the equivalence of COVID-19 certificates issued by Switzerland to the certificates issued in accordance with Regulation (EU) 2021/953 of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning 14.7.2021 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.9.2021)
Sammendrag av innhold
Ifølge forordning (EU) 2021/953 om europeiske koronasertifikater, artikkel 3(10) får Kommisjonen myndighet til å vurdere om sertifikater fra tredjeland kan anses som ekvivalente med den europeiske ordningen, og de vil i disse tilfellene utstede gjennomføringsforordninger for dette. For EU-landene vil disse da bli gyldige med det samme, mens for EØS EFTA-landene må hver enkelt rettsakt også tas inn i avtalen. Beslutningen om ekvivalente sveitsiske koronasertifikater er den første av slike ekvivalensbeslutninger. Det kan tenkes at flere lignende beslutninger vil følge i tiden fremover.
I den aktuelle rettsakten gjør fortalepunktene rede for dialogen mellom Europakommisjonen og Sveits om deres system for utstedelse og verifikasjon av koronasertifikater. De viser videre til at det er gjensidig rett til fri bevegelse mellom Sveits og EUs medlemsland. På dette grunnlag sier beslutningen at sertifikater utstedt av Sveits for å vise covid-19-vaksinasjon, testresultater eller bevis på gjennomgått sykdom skal behandles som ekvivalente til koronasertifikater utstedt i samsvar med forordning (EU) 2021/953. Sveits vil også med dette koble seg opp til tillitsrammeverket som er opprettet i henhold til forordning (EU) 2021/953.
Ved å ta denne rettsakten inn i EØS-avtalen utvides også virkeområdet for Sveits sine ekvivalente koronasertifikater til å gjelde i Island, Liechtenstein og Norge.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det følger av smittevernloven §4a-1 andre ledd at departementet kan gi forskrift for å gjennomføre forpliktelser som følger av EØS-avtalen om EUs digitale koronasertifikat. HOD vurderer at det ikke er behov for å gjøre lov- eller forskriftsendringer. Hvilke koronasertifikater som aksepteres reguleres av vedlegg D til covid-19-forskriften, hvor det fremgår det fremgår at fremvisning av sertifikat i samsvar med EUs digitale koronasertifikat, jf. forordning (EU) 2021/953 artikkel 3 godtas. Beslutningen av ekvivalens for Sveits vurderes å omfattes av dette.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Det er positiv at man ved denne beslutningen kan legge til rette for trygg og smidigere personbevegelse mellom Sveits og hele EU/EØS-området.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært i behandling i SU Helse grunnet hasteaspektet, men EØS-notatet er sendt medlemmene i spesialutvalget til orientering. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Det er ingen tilpasningstekst for tredjelandsbestemmelsen som er nedfelt i artikkel 3(10) av koronasertifikatforordningen (EU) 2021/953. EUs forhold til tredjeland er i utgangspunktet ikke omfattet av EØS-avtalens virkeområde, men på dette området vurderes det likevel som hensiktsmessig å være en integrert del av den europeiske ordningen for vurdering av kvaliteten på sertifikater fra tredjeland og dermed innlemme Kommisjonens ekvivalensbeslutninger i EØS-avtalen.
For den konkrete beslutningen om Sveits, vurderer vi det som riktig å støtte en hurtig innlemmelse i EØS-avtalen. Sveits er både Schengen-medlem og medlem av EFTA, men altså ikke med i EØS-avtalen. I tråd med nære bilaterale bånd, og EFTA-konvensjonens mål i artikkel 2 om å liberalisere personbevegelse mellom Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, vurderes det som viktig at også de tre EØS-landene anerkjenner sveitsiske sertifikater, nå som EUs medlemsland vil gjøre det.
Status
Beslutningen ble vedtatt av Kommisjonen 8.juli og publisert i Official Journal 9.juli. Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen ved særskilt skriftlig prosedyre 14.juli.
Sammendrag av innhold
Ifølge forordning (EU) 2021/953 om europeiske koronasertifikater, artikkel 3(10) får Kommisjonen myndighet til å vurdere om sertifikater fra tredjeland kan anses som ekvivalente med den europeiske ordningen, og de vil i disse tilfellene utstede gjennomføringsforordninger for dette. For EU-landene vil disse da bli gyldige med det samme, mens for EØS EFTA-landene må hver enkelt rettsakt også tas inn i avtalen. Beslutningen om ekvivalente sveitsiske koronasertifikater er den første av slike ekvivalensbeslutninger. Det kan tenkes at flere lignende beslutninger vil følge i tiden fremover.
I den aktuelle rettsakten gjør fortalepunktene rede for dialogen mellom Europakommisjonen og Sveits om deres system for utstedelse og verifikasjon av koronasertifikater. De viser videre til at det er gjensidig rett til fri bevegelse mellom Sveits og EUs medlemsland. På dette grunnlag sier beslutningen at sertifikater utstedt av Sveits for å vise covid-19-vaksinasjon, testresultater eller bevis på gjennomgått sykdom skal behandles som ekvivalente til koronasertifikater utstedt i samsvar med forordning (EU) 2021/953. Sveits vil også med dette koble seg opp til tillitsrammeverket som er opprettet i henhold til forordning (EU) 2021/953.
Ved å ta denne rettsakten inn i EØS-avtalen utvides også virkeområdet for Sveits sine ekvivalente koronasertifikater til å gjelde i Island, Liechtenstein og Norge.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det følger av smittevernloven §4a-1 andre ledd at departementet kan gi forskrift for å gjennomføre forpliktelser som følger av EØS-avtalen om EUs digitale koronasertifikat. HOD vurderer at det ikke er behov for å gjøre lov- eller forskriftsendringer. Hvilke koronasertifikater som aksepteres reguleres av vedlegg D til covid-19-forskriften, hvor det fremgår det fremgår at fremvisning av sertifikat i samsvar med EUs digitale koronasertifikat, jf. forordning (EU) 2021/953 artikkel 3 godtas. Beslutningen av ekvivalens for Sveits vurderes å omfattes av dette.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Det er positiv at man ved denne beslutningen kan legge til rette for trygg og smidigere personbevegelse mellom Sveits og hele EU/EØS-området.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært i behandling i SU Helse grunnet hasteaspektet, men EØS-notatet er sendt medlemmene i spesialutvalget til orientering. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Det er ingen tilpasningstekst for tredjelandsbestemmelsen som er nedfelt i artikkel 3(10) av koronasertifikatforordningen (EU) 2021/953. EUs forhold til tredjeland er i utgangspunktet ikke omfattet av EØS-avtalens virkeområde, men på dette området vurderes det likevel som hensiktsmessig å være en integrert del av den europeiske ordningen for vurdering av kvaliteten på sertifikater fra tredjeland og dermed innlemme Kommisjonens ekvivalensbeslutninger i EØS-avtalen.
For den konkrete beslutningen om Sveits, vurderer vi det som riktig å støtte en hurtig innlemmelse i EØS-avtalen. Sveits er både Schengen-medlem og medlem av EFTA, men altså ikke med i EØS-avtalen. I tråd med nære bilaterale bånd, og EFTA-konvensjonens mål i artikkel 2 om å liberalisere personbevegelse mellom Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, vurderes det som viktig at også de tre EØS-landene anerkjenner sveitsiske sertifikater, nå som EUs medlemsland vil gjøre det.
Status
Beslutningen ble vedtatt av Kommisjonen 8.juli og publisert i Official Journal 9.juli. Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen ved særskilt skriftlig prosedyre 14.juli.