Ved å ta denne rettsakten inn i EØS-avtalen utvides også virkeområdet for Vatikanstaten sine ekvivalente koronasertifikater til å gjelde i Island, Liechtenstein og Norge.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Det følger av smittevernloven §4a-1 andre ledd at departementet kan gi forskrift for å gjennomføre forpliktelser som følger av EØS-avtalen om EUs digitale koronasertifikat. HOD vurderer at det ikke er behov for å gjøre lov- eller forskriftsendringer. Hvilke koronasertifikater som aksepteres reguleres av vedlegg D til covid-19-forskriften, hvor det fremgår at fremvisning av sertifikat i samsvar med EUs digitale koronasertifikat, jf. forordning (EU) 2021/953 artikkel 3 godtas. Beslutningen av ekvivalens for Vatikanstaten vurderes å omfattes av dette.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Det er positiv at man ved denne beslutningen kan legge til rette for trygg og smidigere personbevegelse mellom Vatikanstaten og hele EU/EØS-området.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har ikke vært i behandling i SU Helse grunnet hasteaspektet, men EØS-notatet er sendt medlemmene i spesialutvalget til orientering. Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Det er ingen tilpasningstekst for tredjelandsbestemmelsen som er nedfelt i artikkel 3(10) av koronasertifikatforordningen (EU) 2021/953. EUs forhold til tredjeland er i utgangspunktet ikke omfattet av EØS-avtalens virkeområde, men på dette området vurderes det likevel som hensiktsmessig å være en integrert del av den europeiske ordningen for vurdering av kvaliteten på sertifikater fra tredjeland og dermed innlemme Kommisjonens ekvivalensbeslutninger i EØS-avtalen.

Status
Utkast til EØS-komitebeslutning er overlevert EUs utenrikstjeneste. Det tas sikte på å innlemme rettsakten i EØS-avtalen ved EØS-komiteens møte 24.september.