BAKGRUNN (fra direktivets innledning, norsk utgave)

For å lette utøvelse av etableringsadgangen for selskaper som omfattes av traktatens artikkel 58, fastsetter traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) og det alminnelige program for opphevelse av restriksjoner på etableringsadgangen at de garantier skal samordnes som kreves av selskaper i medlemsstatene, for å beskytte både deltakernes og tredjemanns interesser.

Når det gjelder offentlighet, er denne samordning hittil gjennomført ved vedtakelse av første direktiv 68/151/EØF om verdipapirforetak, sist endret ved tiltredelsesakten av 1985. På regnskapsområdet er den videreført av fjerde direktiv 78/660/EØF om årsregnskaper for visse selskapsformer, sist endret ved tiltredelsesakten av 1985, av sjuende direktiv 83/349/EØF om konsernregnskaper, endret ved tiltredelsesakten av 1985, og av åttende direktiv 84/253 EØF om personer med ansvar for lovfestet revisjon av regnskaper.

Disse direktivene kommer til anvendelse på selskapene selv, men omfatter ikke deres filialer. Opprettelse av en filial er i likhet med stiftelse av et datterforetak en av mulighetene som et selskap har på det nåværende tidspunkt for å utøve sin rett til å etablere seg i en annen medlemsstat.

Mangelen på samordning, særlig med hensyn til offentlighet, fører for filialer til en viss forskjell i beskyttelsen av deltakere og tredjemann mellom de selskaper som utøver virksomhet i andre medlemsstater ved å opprette filialer og de selskaper som utøver virksomhet ved å stifte datterforetak.

På dette området kan ulikhetene i medlemsstatenes lovgivning forstyrre utøvelsen av etableringsretten, og det er derfor nødvendig å fjerne disse ulikhetene for bl.a. å beskytte utøvelsen av denne rett.

For å sikre beskyttelsen av personer som kommer i forbindelse med selskapet gjennom en filial, er det nødvendig å sette i verk offentlighetsskapende tiltak i den medlemsstat der filialen ligger. I visse tilfeller kan en filials økonomiske og sosiale innflytelse sammenlignes med et datterforetaks økonomiske og sosiale innflytelse, og offentlighet om selskapet gjennom filialen er derfor i allmennhetens interesse. For å tilrettelegge denne offentlighet, bør den prosedyre følges som allerede er innført for verdipapirforetak i Fellesskapet.

Denne offentlighet omfatter en rekke viktige dokumenter og opplysninger og endringer av dem.

Med unntak av retten til å representere selskapet, selskapets firma, juridiske form, oppløsning og konkursbehandling, kan denne offentlighet begrenses til opplysninger om filialen selv og til en referanse til det registeret der det selskap er oppført som filialen er en del av, ettersom alle opplysninger om selskapet selv finnes i dette registeret i henhold til eksisterende fellesskapsregler.

De nasjonale bestemmelser som påbyr offentlighet av filialens regnskaper, har mistet sin berettigelse etter at nasjonale lovgivning om utarbeidelse av, revisjon av og offentlighet om et selskaps regnskapsdokumenter er blitt samordnet. Det er derfor tilstrekkelig å offentliggjøre regnskapsdokumentene i det register der filialen er oppført, slik de er revidert og offentliggjort av selskapet.

Brev og bestillingsblanketter som anvendes av filialen, skal minst inneholde de samme opplysninger som selskapets brev og bestillingsblanketter, samt angi det register der filialen er oppført.

For å sikre at målsettingene i dette direktiv blir gjennomført og for å unngå enhver forskjellsbehandling på grunn av selskapenes hjemstat, skal dette direktiv også omfatte filialer opprettet av selskaper som er underlagt tredjestaters lovgivning, og som er organisert i en juridisk form som svarer til de selskapsformer som er nevnt i direktiv 68/151/EØF. For slike filialer er det nødvendig å anvende visse bestemmelser som avviker fra bestemmelsene som kommer til anvendelse på filialer av selskaper som er underlagt andre medlemsstaters lovgivning, ettersom ovennevnte direktiver ikke kommer til anvendelse på selskaper i tredjestater.

Dette direktiv berører på ingen måte filialenes opplysningsplikt i henhold til andre bestemmelser innen f.eks. sosialrett når det gjelder lønnsmottakeres rett til opplysninger, innen skatterett, samt i forbindelse med opplysninger til statistisk
bruk.