Finansielle referanseverdier: endringsbestemmelser om liste over kritiske referanseverdier
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/482 av 22. mars 2019 om utarbeiding av en liste over kritiske referanseverdier som brukes på finansmarkedene i henhold til europaparlaments- og rådsforordning EU) 2016/1011
Commission Implementing Regulation (EU) 2019/482 of 22 March 2019 amending Commission Implementing Regulation (EU) 2016/1368 establishing a list of critical benchmarks used in financial markets pursuant to Regulation (EU) 2016/1011 of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 23.12.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.9.2019)
Sammendrag av innhold
Forordningen endrer et vedlegg til en annen kommisjonsforordning med liste over kritiske referanseverdier etter referanseverdiforordningen. Tidligere var bare EURIBOR (Euro Interbank Offered Rate), Euro Overnight Index Average (EONIA), London Interbank Offered Rate (LIBOR) og Stockholm Interbank Offered Rate (STIBOR) oppført på listen. Nå er også Warsaw Interbank Offered Rate (WIBOR) identifisert som en kritisk referanseverdi i henhold til referanseverdiforordningen, og ved denne forordningen føres derfor også WIBOR opp på listen over kritiske referanseverdier.
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering. Det vil si at det i lov eller forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift. Forordningen vil ikke tas inn i EØS-avtalen før basisrettsakten.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske forhold.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel
Vurdering
Forordningen påvirker ikke norske forhold i nevneverdig grad.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU, og vil inntas i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett.
Forordningen vil ikke tre i kraft før basisrettsakten 2016/1011 (referanseverdiforordningen) trer i kraft. Referanseverdiforordningen vil tre i kraft når det konstitusjonelle forbeholdes i EØS-komitébeslutningen løftes.
Sammendrag av innhold
Forordningen endrer et vedlegg til en annen kommisjonsforordning med liste over kritiske referanseverdier etter referanseverdiforordningen. Tidligere var bare EURIBOR (Euro Interbank Offered Rate), Euro Overnight Index Average (EONIA), London Interbank Offered Rate (LIBOR) og Stockholm Interbank Offered Rate (STIBOR) oppført på listen. Nå er også Warsaw Interbank Offered Rate (WIBOR) identifisert som en kritisk referanseverdi i henhold til referanseverdiforordningen, og ved denne forordningen føres derfor også WIBOR opp på listen over kritiske referanseverdier.
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering. Det vil si at det i lov eller forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift. Forordningen vil ikke tas inn i EØS-avtalen før basisrettsakten.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske forhold.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel
Vurdering
Forordningen påvirker ikke norske forhold i nevneverdig grad.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU, og vil inntas i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett.
Forordningen vil ikke tre i kraft før basisrettsakten 2016/1011 (referanseverdiforordningen) trer i kraft. Referanseverdiforordningen vil tre i kraft når det konstitusjonelle forbeholdes i EØS-komitébeslutningen løftes.