Forordningen gir et nasjonalt organ i alle medlemsland kompetanse til å iverksette prosedyrer for å pålegge tilbydere av lagringstjenester («hosting service providers») plikt til å fjerne eller utilgjengeliggjøre terrorrelatert innhold på nett.

Et utpekt nasjonalt organ vil etter forordningen kunne utstede en ordre som pålegger lagringstjenesteytere så raskt som mulig og senest innen én time, å fjerne tilgangen til terrorrelatert innhold i alle medlemsland. Det tilsvarende nasjonale organet i det EU-landet hvor lagringstjenesteyteren anses å ha sin primære tilknytning (enten gjennom etablert hovedkontor eller via utpekt juridisk representant for lagringstjenesteytere etablert i tredjeland) skal alltid orienteres om slike ordre, og gis kompetanse til å granske og overprøve legaliteten av ordren på eget initiativ eller etter klage fra lagringstjenesteyteren eller leverandøren av det aktuelle innholdet («content provider»).  

I tillegg pålegges lagringstjenesteytere som tidligere har vært eksponert for terrorrelatert innhold, visse handlings- og aktsomhetsplikter for å beskytte deres tjenester. Eksempler på slike tiltak kan være å endre tekniske løsninger og bemanning, endringer i tjenestens standardvilkår, å tilrettelegge for varsling fra sluttbrukere mv. Lagringstjenesteytere pålegges å etablere klageadgang for innholdsleverandører som opplever at deres materiale fjernes gjennom slike rutiner. Kompetent myndighet i landet hvor tjenesteyteren anses å ha sin primære tilknytning, gis kompetanse til å pålegge iverksettelse av ulike forebyggende tiltak overfor lagringstjenesteytere som anses særlig utsatt for spredning av terrorrelatert innhold.

Både lagringstjenesteytere og de utpekte nasjonale myndighetene skal årlig publisere offentlige rapporter om gjennomføringen av forpliktelsene etter forordningen. Ved brudd på forpliktelsene skal den nasjonale myndigheten kunne ilegge økonomiske sanksjoner, i alvorlige tilfeller på opptil 4 % av lagringstjenesteyterens årlige globale omsetning.

De ulike nasjonale organene i medlemslandene forutsettes å samarbeide med hverandre og Europol i arbeidet med fjerningsordre og andre beslutninger etter forordningen. Lagringstjenesteytere pålegges i de mest alvorlige tilfellene en varslingsplikt hvis det oppdages terrorrelatert innhold.  

Medlemslandene skal rapportere årlig til EU-kommisjonen innen 31. mars informasjon om hvordan prosedyrene blir gjennomført, antallet klagesaker og annen rettslig prøving av beslutningene. EU-kommisjonen har frist til 7. juni 2023 til å etablere et mer detaljert program for monitorering av rettsakten.

TCO-forordningen er foranlediget av det frivillige samarbeidet mellom medlemsstatene og private selskaper etablert i 2015 gjennom EU Internet Forum om håndtering av terrorrelatert materiale på nett. Norge deltok på ministermøte i EU Internet Forum i 8. desember 2021, der håndtering av terrorrelatert innhold var tema. Vedtakelsen av rettsakten inngår i EUs pågående arbeid med regulering av ulike kategorier ulovlig materiale på internett.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er vedtatt med hjemmel i EU-traktaten art. 114 om generelle tiltak for å styrke det indre markedets virkeområde, og vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.

Prosedyrene og forpliktelsene som innføres gjennom rettsakten eksisterer ikke etter gjeldende norsk rett.

Forordningen angir nye markedsvilkår for lagringstjenesteytere. Rettsakten pålegger private selskaper plikter, og manglende overholdelse av pliktene vil kunne sanksjoneres økonomisk. Tilsvarende gis utpekte offentlige myndigheter ny kompetanse. Dette innebærer at implementeringen av TCO-forordningen krever lovendring (Gruppe 1). Det kan heller ikke sees bort fra at endringen krever budsjettering av midler. Implementering av forordningen forutsetter dermed Stortingets godkjenning.

Det legges opp til at forordningen implementeres i norsk rett gjennom inkorporasjon (dvs. gjennomføres ord for ord) i nasjonal rett. Det må vurderes om implementeringen skal gjøres gjennom lovendring i eksisterende lovverk eller ved innføring av en ny selvstendig lov. Det vil være naturlig å se dette i sammenheng med eksisterende regelverk og øvrige regelverksinitiativ fra EU på området, for eksempel Europakommisjonen forslag til et nytt rammeverk for å forebygge og bekjempe seksuelt overgrep mot barn på nett (CSAM) og forordning om digitale tjenester (DSA, forordning (EU) 2022/2065).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Utnevnelsen av det nasjonale kompetente organet og utførelsen av deres oppgaver, vil kunne få økonomiske konsekvenser i form av behov for nye administrative ressurser. Det vil bli nødvendig å opprette tilgang til systemer for trygg utveksling av informasjon mellom kompetente organer i ulike medlemsland, lagringstjenesteytere og Europol, som vil kunne medføre kostnader. Dersom eksisterende systemer kan benyttes, vil utviklingskostnadene bli begrenset.

Adgangen til å ilegge økonomiske sanksjoner vil også kunne gi staten inntekter, avhengig av i hvilken grad det avdekkes manglende overholdelse blant lagringstjenesteytere.

Forordningens økonomiske og administrative konsekvenser må utredes nærmere som ledd i ordinær høring, jf. utredningsinstruksen.

Sakkyndige instansers merknader

Det ble orientert muntlig om forslaget i møte i spesialutvalget for kommunikasjoner 7. mars 2023, der Kommunal- og distriktsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er representert. EØS-notatet ble skriftlig behandlet i spesialutvalget for kommunikasjoner med frist 25. august 2023. 

Vurdering

Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert at TCO-forordningen er EØS-relevant og akseptabel. Departementets vurdering av EØS-relevans er forelagt Utenriksdepartementet, som har tiltrådt vurderingen av forordningen som EØS-relevant.

TCO-forordningens delformål om å redusere risikoen for radikalisering, er i samsvar med norsk politikk. Regjeringen arbeider for å forebygge radikalisering. Støre-regjeringen har blant annet sommeren 2022 oppnevnt en ekstremismekommisjon for å få mer kunnskap om radikalisering og ekstremisme. Det fremgår av Hurdalsplattformen at regjeringen vil prioritere arbeidet med ekstremisme høyt, og at det skal utarbeides en ny handlingsplan mot rasisme, ekstremisme og radikalisering.

Forordningen regulerer et grenseoverskridende problem som vanskelig kan håndteres effektivt gjennom nasjonale initiativ uten internasjonalt samarbeid. Det vil være uheldig om det skulle være enklere å formidle ulovlig innhold fra Norge enn fra andre europeiske land.

Forslaget er ikke i konflikt med Norges andre internasjonale forpliktelser. Utstedelsen av ordre om fjerning av innhold på nett i samsvar med prosedyrene rettsakten oppstiller, kan tenkes å aktualisere spørsmål om ytringsfrihetens grenser og retten til vern av privat kommunikasjon. Rettsakten gir mekanismer for å sikre kontradiksjon gjennom regler om underretning, klage og adgang til å anlegge søksmål.  

Forordningens definisjon av begrepet «terrorrelatert innhold» avgrenser mot materiale som formidles for pedagogiske, journalistiske, kunstneriske eller forskningsformål eller for bevisstgjøring mot terroraktivitet, og det fremheves i forordningen at uttrykk for radikale, polemiske eller kontroversielle synspunkter i den offentlige debatten om sensitive politiske spørsmål, ikke burde anses som terrorinnhold. Forordningen gjelder «terrorrelatert innhold» i form av tekst, bilder, lagrede og direkteoverførte videoer og annen type offentlig tilgjengelig informasjon publisert på nett, men vil ikke gjelde for meldinger sendt i private kommunikasjonstjenester.

Det må utpekes ett eller flere kompetente myndigheter etter TCO-forordningen art. 12.  Basert på at den kompetente myndigheten skal vurdere om noe utgjør «terrorrelatert innhold» i forordningens forstand, samarbeide med Europol, og adgangen til unntaksvis å skjerme saksopplysninger av hensyn til nasjonal sikkerhet, er det nærliggende å tenke at kompetansen helt eller delvis bør tillegges politiet. I andre EØS-land har det blitt valgt ulike løsninger, og utpekingen av et nasjonalt kompetent organ vil være relevant å vurdere nærmere under høringen.

Før det besluttes å innta TCO-forordningen i EØS-avtalen, må det tas forbehold om at Stortinget vedtar nødvendig lov- og budsjettendringer etter EØS-avtalen art. 103, jf. grunnloven § 26 annet ledd.

Det vil være ønskelig med noen tilpasninger før TCO-forordningen innlemmes i EØS-avtalen. Tilpasningsteksten bør håndtere at forordningen viser til definisjoner i andre EU-rettsaker som ikke inngår i EØS-avtalen. For eksempel gjelder dette forordningens henvisninger til definisjonen av terrorhandling i direktivet om bekjempelse av terrorisme (Directive (EU) 2017/541), som ikke er gjort til del av EØS-avtalen. Departementet vurderer videre behov for tilpasninger av beskrivelsen av samarbeidet med Europol, ettersom Norges samarbeidsavtale med Europol ikke følger av EØS-avtalen. Det vurderes også om det behøves noe tilpasningstekst knyttet til økonomisk sanksjonering gjennom administrative vedtak.

Konklusjon: Forordningen vurderes som EØS-relevant og akspetabel.

Status

TCO-forordningen ble vedtatt i EU 29. april 2021 og forordningen trådte i kraft 7. juni 2022.

Rettsakten har ikke vært på høring i Norge.

Rettsakten er til vurdering i EØS EFTA-landene.