Økonomiske og administrative konsekvenser
Arbeidet med etterlevelse av forordningen for dødsårsaker krever investeringer i utviklingsarbeid og tilleggsressurser for årlig drift, anslagsvis 1/2 årsverk. Eurostats krav om levering av nye variabler for dødsårsakstatistikk vil kreve merarbeid og omlegging av landets datainnsamlings- og registreringssystem ved Dødsårsaksregisteret. Omlegging av Dødsårsaksregisteret berører også andre institusjoner som Det sentrale forlkeregisteret og Medisinsk fødselregister.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av spesialutvalget for helse, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering
Statistisk sentralbyrå (SSB) er databehandler for Dødsårsaksregisteret på vegne av Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI), og har ansvaret for å utarbeide offisiell statistikk over dødsårsaker. SSB har i flere år levert årlig mikrodata over dødsårsaker til EUs statistikkontor Eurostat. Dataleveransen til Eurostat har til nå vært basert på frivillighet.

Rettsakten betyr i hovedsak en utvidelse av dekningsområdet med tre grupper: dødfødte, døde i utlandet (for norske bosatte personer) og dødsfall for personer som dør i Norge, men som ikke er bosatte. Den nødvendige endring av Dødsårsaksforskriften er av en slik karakter at det anses åpenbart unødvendig å sende den aktuelle forskriftsendringen på alminnelig høring. Dette fordi de personvernmessige aspektene ved registrering i Dødsårsaksregisteret ble vurdert ifm. etablering av Dødsårsaksregisteret. Man kan ikke se at det foreligger forhold som tilsier at denne vurderingen vil være annerledes for personer som dør i Norge, men som ikke er registrert bosatt her, enn for personer som er registrert bosatt i Norge. I tillegg kommer at endringen vil innebære en svært beskjeden utvidelse når det gjelder antall registrerte i Dødsårsaksregisteret.

SSB har i samarbeid med FHI startet arbeidet med forberedelsene til implementering av forordningen med hensyn til utvidelse av dekningsgraden. Med hensyn til dødfødte og norske bosatte som dør i utlandet, mener SSB og FHI at de nye rapporteringskravene vi kunne etterleves ved bruk av statistikk fra Medisinsk fødselsregister og ved bruk av registrert dødsland i Folkeregisteret.

Liechtenstein har bedt om unntak for innrapportering av data for dødfødsler da de kun har ett (lite) sykehus i landet og 43% av fødslene foregikk på sykehus utenfor landets grenser. Tall på dødfødsler fra disse sykehusene har Liechtenstein ikke tilgang til, og kan således ikke rapporteres. Fritak for slik rapportering er gitt i Decision of the EEA joint committee case no 47424. Det kan ikke ses at dette har betydning for vurderingem fra norsk side.

Konklusjon
Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt og er under vurdering i EFTA-/EØS-statene