Folkehelse og arbeidsmiljø: statistikk over dødsårsaker
Kommisjonsforordning (EU) nr. 328/2011 av 5. april 2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1338/2008 om folkehelse og helse og sikkerhet på arbeidsplassen med hensyn til dødsårsaksstatistikk
Commission Regulation (EU) No 328/2011 of 5 April 2011 implementing Regulation (EC) No 1338/2008 of the European Parliament and of the Council on Community statistics on public health and health and safety at work, as regards statistics on causes of death
EØS-notat offentliggjort 30.03.2014
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.03.2014)
Sammendrag av innhold
Rettsakten innfører nye og bindene krav til statistikklevering til EU. Formålet med forordningene er blant annet å høyne kvaliteten på fellesskapsstatistikk på dødsårsaksområdet i forhold til nøyaktighet og kompletthet. EØS/EFTA-landene er pliktig til å levere data for nye variable for bosatte- og ikke bosatte personer som dør i Norge, fordelt på 12 detaljerte variable.
Merknader
Rettsakten betyr i hovedsak en utvidelse av dekningsområdet med tre grupper: dødfødte, døde i utlandet (for norske bosatte personer) og dødsfall for personer som dør i Norge, men som ikke er bosatte.
Rettsakten krever en mindre endring i forskrift av 21.desember 2001 nr 1476 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret (Dødsårsaksregisterforskriften). Dette da forskriften i dag kun hjemler registrering av personer bosatt i Norge. Det er imidlertid vurdert at det beror på en inkurie at ikke-bosatte ikke er omfattet, og den nødvendige forskriftsendring anses ubetydelig og medfører således ikke behov for ordinær høring.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Arbeidet med etterlevelse av forordningen for dødsårsaker krever investeringer i utviklingsarbeid og tilleggsressurser for årlig drift, anslagsvis 1/2 årsverk. Eurostats krav om levering av nye variabler for dødsårsakstatistikk vil kreve merarbeid og omlegging av landets datainnsamlings- og registreringssystem ved Dødsårsaksregisteret. Omlegging av Dødsårsaksregisteret berører også andre institusjoner som Det sentrale forlkeregisteret og Medisinsk fødselregister.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av spesialutvalget for helse, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.
Vurdering
Statistisk sentralbyrå (SSB) er databehandler for Dødsårsaksregisteret på vegne av Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI), og har ansvaret for å utarbeide offisiell statistikk over dødsårsaker. SSB har i flere år levert årlig mikrodata over dødsårsaker til EUs statistikkontor Eurostat. Dataleveransen til Eurostat har til nå vært basert på frivillighet.
Rettsakten betyr i hovedsak en utvidelse av dekningsområdet med tre grupper: dødfødte, døde i utlandet (for norske bosatte personer) og dødsfall for personer som dør i Norge, men som ikke er bosatte. Den nødvendige endring av Dødsårsaksforskriften er av en slik karakter at det anses åpenbart unødvendig å sende den aktuelle forskriftsendringen på alminnelig høring. Dette fordi de personvernmessige aspektene ved registrering i Dødsårsaksregisteret ble vurdert ifm. etablering av Dødsårsaksregisteret. Man kan ikke se at det foreligger forhold som tilsier at denne vurderingen vil være annerledes for personer som dør i Norge, men som ikke er registrert bosatt her, enn for personer som er registrert bosatt i Norge. I tillegg kommer at endringen vil innebære en svært beskjeden utvidelse når det gjelder antall registrerte i Dødsårsaksregisteret.
SSB har i samarbeid med FHI startet arbeidet med forberedelsene til implementering av forordningen med hensyn til utvidelse av dekningsgraden. Med hensyn til dødfødte og norske bosatte som dør i utlandet, mener SSB og FHI at de nye rapporteringskravene vi kunne etterleves ved bruk av statistikk fra Medisinsk fødselsregister og ved bruk av registrert dødsland i Folkeregisteret.
Liechtenstein har bedt om unntak for innrapportering av data for dødfødsler da de kun har ett (lite) sykehus i landet og 43% av fødslene foregikk på sykehus utenfor landets grenser. Tall på dødfødsler fra disse sykehusene har Liechtenstein ikke tilgang til, og kan således ikke rapporteres. Fritak for slik rapportering er gitt i Decision of the EEA joint committee case no 47424. Det kan ikke ses at dette har betydning for vurderingem fra norsk side.
Konklusjon
Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt og er under vurdering i EFTA-/EØS-statene
Sammendrag av innhold
Rettsakten innfører nye og bindene krav til statistikklevering til EU. Formålet med forordningene er blant annet å høyne kvaliteten på fellesskapsstatistikk på dødsårsaksområdet i forhold til nøyaktighet og kompletthet. EØS/EFTA-landene er pliktig til å levere data for nye variable for bosatte- og ikke bosatte personer som dør i Norge, fordelt på 12 detaljerte variable.
Merknader
Rettsakten betyr i hovedsak en utvidelse av dekningsområdet med tre grupper: dødfødte, døde i utlandet (for norske bosatte personer) og dødsfall for personer som dør i Norge, men som ikke er bosatte.
Rettsakten krever en mindre endring i forskrift av 21.desember 2001 nr 1476 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret (Dødsårsaksregisterforskriften). Dette da forskriften i dag kun hjemler registrering av personer bosatt i Norge. Det er imidlertid vurdert at det beror på en inkurie at ikke-bosatte ikke er omfattet, og den nødvendige forskriftsendring anses ubetydelig og medfører således ikke behov for ordinær høring.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Arbeidet med etterlevelse av forordningen for dødsårsaker krever investeringer i utviklingsarbeid og tilleggsressurser for årlig drift, anslagsvis 1/2 årsverk. Eurostats krav om levering av nye variabler for dødsårsakstatistikk vil kreve merarbeid og omlegging av landets datainnsamlings- og registreringssystem ved Dødsårsaksregisteret. Omlegging av Dødsårsaksregisteret berører også andre institusjoner som Det sentrale forlkeregisteret og Medisinsk fødselregister.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av spesialutvalget for helse, der Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.
Vurdering
Statistisk sentralbyrå (SSB) er databehandler for Dødsårsaksregisteret på vegne av Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI), og har ansvaret for å utarbeide offisiell statistikk over dødsårsaker. SSB har i flere år levert årlig mikrodata over dødsårsaker til EUs statistikkontor Eurostat. Dataleveransen til Eurostat har til nå vært basert på frivillighet.
Rettsakten betyr i hovedsak en utvidelse av dekningsområdet med tre grupper: dødfødte, døde i utlandet (for norske bosatte personer) og dødsfall for personer som dør i Norge, men som ikke er bosatte. Den nødvendige endring av Dødsårsaksforskriften er av en slik karakter at det anses åpenbart unødvendig å sende den aktuelle forskriftsendringen på alminnelig høring. Dette fordi de personvernmessige aspektene ved registrering i Dødsårsaksregisteret ble vurdert ifm. etablering av Dødsårsaksregisteret. Man kan ikke se at det foreligger forhold som tilsier at denne vurderingen vil være annerledes for personer som dør i Norge, men som ikke er registrert bosatt her, enn for personer som er registrert bosatt i Norge. I tillegg kommer at endringen vil innebære en svært beskjeden utvidelse når det gjelder antall registrerte i Dødsårsaksregisteret.
SSB har i samarbeid med FHI startet arbeidet med forberedelsene til implementering av forordningen med hensyn til utvidelse av dekningsgraden. Med hensyn til dødfødte og norske bosatte som dør i utlandet, mener SSB og FHI at de nye rapporteringskravene vi kunne etterleves ved bruk av statistikk fra Medisinsk fødselsregister og ved bruk av registrert dødsland i Folkeregisteret.
Liechtenstein har bedt om unntak for innrapportering av data for dødfødsler da de kun har ett (lite) sykehus i landet og 43% av fødslene foregikk på sykehus utenfor landets grenser. Tall på dødfødsler fra disse sykehusene har Liechtenstein ikke tilgang til, og kan således ikke rapporteres. Fritak for slik rapportering er gitt i Decision of the EEA joint committee case no 47424. Det kan ikke ses at dette har betydning for vurderingem fra norsk side.
Konklusjon
Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt og er under vurdering i EFTA-/EØS-statene