Forbrukersamarbeidsforordningen: gjennomføringsbestemmelser om den elektroniske databasen
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/2213 av 20. desember 2019 om fastsettelse av praktiske og driftsmessige ordninger for hvordan den elektroniske databasen opprettet i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2394 skal fungere med hensyn til visse typer kommunikasjon i henhold til nevnte forordning
Commission Implementing Decision (EU) 2019/2213 of 20 December 2019 laying down the practical and operational arrangements for the functioning of the electronic database established pursuant to Regulation (EU) 2017/2394 of the European Parliament and of the Council as respects certain communications under that Regulation
EØS-komitebeslutningen trer i kraft 1.7.2023 som følge av oppfyllelse av forfatningsrettslige krav av EØS-komitebeslutning om tilknyttet rettsakt
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.6.2020)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2017/2394 om forbrukervernsamarbeid inneholder detaljerte regler om samarbeid mellom håndhevingsorganer i EU/EØS ved grenseoverskridende overtredelser av forbrukervernregler. Forordningen gir blant annet regler for gjensidig bistand og om utstedelse av varsler. Etter forordningens artikkel 35 skal kommisjonen opprette og vedlikeholde en database for samarbeidet. Sentrale kontaktpunkt, håndhevingsorganer, Kommisjonen og eksterne varslere skal ha tilgang til denne databasen. Gjennomføringsrettsakten artikkel 1 angir at det er informasjonssystemet for det indre marked (IMI) som skal benyttes i samarbeidet. Bruk av databasen skal gi aktørene digital tilgang til henvendelser og annen informasjon som berører dem.
Ved bruk av IMI skal håndhevingsorganer i EØS og Kommisjonen blant annet kunne sende varsler til hverandre om overtredelser av forbrukervernreglene. Også eksterne aktører skal kunne varsle om overtredelser. Gjennomføringsrettsakten artikkel 2 angir at hver medlemsstat skal utpeke en eller flere nasjonale aktører som være nasjonal mottaker av slike varslinger. Dette kan være det sentrale kontaktpunktet eller et eller flere håndhevingsorganer. Den nasjonale mottakeren skal uten ugrunnet opphold videreformidle varselet til den eller de kompetente håndhevingsorganene.
Etter forordning om forbrukervernsamarbeid artikkel 33 nr. 3 bokstav a og b kan håndhevingsorganene, etter samråd med avsenderen av opplysningene, offentliggjøre opplysninger som er nødvendige som bevis for overtredelser, eller for å stanse eller forby overtredelser. Gjennomføringsrettsakten angir at den elektroniske databasen skal gjøre det mulig for avsenderen av informasjon å angi om informasjonen kan offentliggjøres i samsvar med forordning om forbrukervernsamarbeid artikkel 33 nr. 3 bokstav a og b.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Beslutningen regulerer nærmere innretningen av bruk av IMI i samarbeidet mellom forbrukervernmyndighetene, og får ingen direkte rettslige konsekvenser.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser, med unntak av at bruk av IMI vil lette samarbeidet mellom myndigheter som for eksempel Forbrukertilsynet og tilsvarende myndigheter i andre EØS-stater.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for forbrukersaker som anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Ved innlemmelse av forordning om forbrukervernsamarbeid i EØS-avtalen ble det presisert i tilpasningstekst at EFTAs overvåkningsorgan skal ha tilgang til databasen som benyttes i samarbeidet på lik linje som nasjonale håndhevingsorganer, sentrale kontaktpunkter og Kommisjonen, se EØS-komiteens beslutning nr. 172/2019 av 14. juni 2019 artikkel 1 bokstav c. Departementet vurderer det ikke som nødvendig med tilpasningstekst omk dette ved innlemmelse av gjennomføringsrettsakten.
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2017/2394 om forbrukervernsamarbeid inneholder detaljerte regler om samarbeid mellom håndhevingsorganer i EU/EØS ved grenseoverskridende overtredelser av forbrukervernregler. Forordningen gir blant annet regler for gjensidig bistand og om utstedelse av varsler. Etter forordningens artikkel 35 skal kommisjonen opprette og vedlikeholde en database for samarbeidet. Sentrale kontaktpunkt, håndhevingsorganer, Kommisjonen og eksterne varslere skal ha tilgang til denne databasen. Gjennomføringsrettsakten artikkel 1 angir at det er informasjonssystemet for det indre marked (IMI) som skal benyttes i samarbeidet. Bruk av databasen skal gi aktørene digital tilgang til henvendelser og annen informasjon som berører dem.
Ved bruk av IMI skal håndhevingsorganer i EØS og Kommisjonen blant annet kunne sende varsler til hverandre om overtredelser av forbrukervernreglene. Også eksterne aktører skal kunne varsle om overtredelser. Gjennomføringsrettsakten artikkel 2 angir at hver medlemsstat skal utpeke en eller flere nasjonale aktører som være nasjonal mottaker av slike varslinger. Dette kan være det sentrale kontaktpunktet eller et eller flere håndhevingsorganer. Den nasjonale mottakeren skal uten ugrunnet opphold videreformidle varselet til den eller de kompetente håndhevingsorganene.
Etter forordning om forbrukervernsamarbeid artikkel 33 nr. 3 bokstav a og b kan håndhevingsorganene, etter samråd med avsenderen av opplysningene, offentliggjøre opplysninger som er nødvendige som bevis for overtredelser, eller for å stanse eller forby overtredelser. Gjennomføringsrettsakten angir at den elektroniske databasen skal gjøre det mulig for avsenderen av informasjon å angi om informasjonen kan offentliggjøres i samsvar med forordning om forbrukervernsamarbeid artikkel 33 nr. 3 bokstav a og b.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Beslutningen regulerer nærmere innretningen av bruk av IMI i samarbeidet mellom forbrukervernmyndighetene, og får ingen direkte rettslige konsekvenser.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Beslutningen får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser, med unntak av at bruk av IMI vil lette samarbeidet mellom myndigheter som for eksempel Forbrukertilsynet og tilsvarende myndigheter i andre EØS-stater.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for forbrukersaker som anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Ved innlemmelse av forordning om forbrukervernsamarbeid i EØS-avtalen ble det presisert i tilpasningstekst at EFTAs overvåkningsorgan skal ha tilgang til databasen som benyttes i samarbeidet på lik linje som nasjonale håndhevingsorganer, sentrale kontaktpunkter og Kommisjonen, se EØS-komiteens beslutning nr. 172/2019 av 14. juni 2019 artikkel 1 bokstav c. Departementet vurderer det ikke som nødvendig med tilpasningstekst omk dette ved innlemmelse av gjennomføringsrettsakten.