Forbud mot bovint veksthormon (BST) til melkekyr
Rådsvedtak 1999/879/EF av 17. desember 1999 om markedsføring og tilførsel av bovint veksthormon (BST), og om oppheving av vedtak 90/218/EØF
Council Decision 1999/879/EC of 17 December 1999 concerning the placing on the market and administration of bovine somatotrophin (BST) and repealing Decision 90/218/EEC
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, november 2001)
Sammendrag av innhold
Vedtaket fastsetter at medlemsstatene skal sikre at markedsføring av bovint somatotropin (BST = veksthormon hos storfe) for frambud og administrasjon til melkekyr forbys (artikkel 1). Virksomheter som kjøper eller produserer BST og virksomheter som på noe vis er tillatt å framby slike forbindelser, skal føre detaljerte registre i kronologisk orden, om mengder produsert, solgt eller brukt til andre formål (artikkel 2). Forbudet gjelder ikke produksjon av BST for salg til tredjestater (artikkel 3). Vedtak 90/218/EØF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998) oppheves. Vedtaket 1999/879/EF trådte i kraft 1. januar 2000.
Merknader
Rettsakten ble i første omgang ansett å høre under regelverket for melk. Statens næringsmiddeltilsyn sendte utkast til forskrift om endring av forskrift 30. juni 1995 nr. 636 om produksjon og frambud av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter som tok sikte på å gjennomføre bestemte deler av vedtaket, på høring. Det ble under høringen reist tvil om melkeforskriften ut fra at den er hjemlet i næringsmiddelloven, kan omfatte de aktuelle bestemmelsene, siden de i hovedsak er begrunnet i hensyn til dyrevern. Statens dyrehelsetilsyn vil derfor utarbeide forskrift med hjemmel i dyrevernloven.
Det produseres ikke preparater med BST i Norge. Dersom det skal brukes, må det importeres, noe som betinger markedsføringstillatelse eller spesiell godkjenningstillatelse fra Statens legemiddelverk. Siden BST ikke står på European Medical Evaluation Agency’s (EMEA) positivliste, vil slike tillatelser ikke bli gitt. I tillegg kommer at det nå er hjemmel i dyrevernloven for å sette forbud mot bruk av slike stoffer til dyr.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Statens næringsmiddeltilsyn og Statens dyrehelsetilsyn, som fant den relevant og akseptabel.
Sammendrag av innhold
Vedtaket fastsetter at medlemsstatene skal sikre at markedsføring av bovint somatotropin (BST = veksthormon hos storfe) for frambud og administrasjon til melkekyr forbys (artikkel 1). Virksomheter som kjøper eller produserer BST og virksomheter som på noe vis er tillatt å framby slike forbindelser, skal føre detaljerte registre i kronologisk orden, om mengder produsert, solgt eller brukt til andre formål (artikkel 2). Forbudet gjelder ikke produksjon av BST for salg til tredjestater (artikkel 3). Vedtak 90/218/EØF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998) oppheves. Vedtaket 1999/879/EF trådte i kraft 1. januar 2000.
Merknader
Rettsakten ble i første omgang ansett å høre under regelverket for melk. Statens næringsmiddeltilsyn sendte utkast til forskrift om endring av forskrift 30. juni 1995 nr. 636 om produksjon og frambud av rå melk, varmebehandlet melk og melkebaserte produkter som tok sikte på å gjennomføre bestemte deler av vedtaket, på høring. Det ble under høringen reist tvil om melkeforskriften ut fra at den er hjemlet i næringsmiddelloven, kan omfatte de aktuelle bestemmelsene, siden de i hovedsak er begrunnet i hensyn til dyrevern. Statens dyrehelsetilsyn vil derfor utarbeide forskrift med hjemmel i dyrevernloven.
Det produseres ikke preparater med BST i Norge. Dersom det skal brukes, må det importeres, noe som betinger markedsføringstillatelse eller spesiell godkjenningstillatelse fra Statens legemiddelverk. Siden BST ikke står på European Medical Evaluation Agency’s (EMEA) positivliste, vil slike tillatelser ikke bli gitt. I tillegg kommer at det nå er hjemmel i dyrevernloven for å sette forbud mot bruk av slike stoffer til dyr.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Statens næringsmiddeltilsyn og Statens dyrehelsetilsyn, som fant den relevant og akseptabel.