Forbud mot organiske tinnforbindelser på skip
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 782/2003 av 14. april 2003 om forbud mot organiske tinnforbindelser på skip
Regulation (EC) No 782/2003 of the European Parliament and of the Council of 14 April 2003 on the prohibition of organotin compounds on ships
Norsk forskrift kunngjort 8.6.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra europaparlaments- og rådsforordningen, norsk utgave)
1) Fellesskapet ser alvorlig på de skadelige miljøvirkningene av organiske tinnforbindelser som brukes som grohemmende systemer på skip, særlig belegg av tributyltinn (TBT).
2) En internasjonal konvensjon om regulering av skadelige bunnstoffsystemer på skip (AFS-konvensjonen) ble vedtatt 5. oktober 2001 på en diplomatkonferanse (AFS-konferansen) under ledelse av Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO), der medlemsstatene i Fellesskapet deltok.
3) AFS-konvensjonen er en rammekonvensjon som gjør det mulig å forby bruk av skadelige grohemmende systemer på skip etter klart definerte framgangsmåter og som tar tilbørlig hensyn til føre-var-prinsippet som er uttrykt i Rio-erklæringen om miljø og utvikling.
4) AFS-konvensjonen forbyr for tiden bare anvendelse av organiske tinnforbindelser på skip.
5) I AFS-konvensjonen er følgende ikrafttredelsesdatoer fastsatt: 1. januar 2003 for forbudet mot anvendelse av organiske tinnforbindelser på skip, og 1. januar 2008 for fjerning av organiske tinnforbindelser på skip.
6) AFS-konvensjonen trer først i kraft 12 måneder etter at den er ratifisert av minst 25 stater som står for minst 25 % av verdens tonnasje.
7) Medlemsstatene bør ratifisere AFS-konvensjonen snarest mulig.
8) Medlemsstatene bør gis best mulige forutsetninger for raskt å ratifisere AFS-konvensjonen. Eventuelle hindringer for ratifiseringen bør fjernes.
9) Fordi AFS-konferansen antok at tiden fram til 1. januar 2003 ikke ville være tilstrekkelig til at AFS-konvensjonen kunne tre i kraft, og fordi den ønsket at anvendelsen av organiske tinnforbindelser i skipsfarten reelt skulle opphøre fra 1. januar 2003, oppfordret den i sin resolusjon nr. 1 medlemsstatene i IMO til å gjøre sitt ytterste for å legge alt til rette for å gjennomføre AFS-konvensjonen snarest mulig, og den oppfordret de berørte bransjene til å avstå fra å markedsføre, selge og anvende organiske tinnforbindelser fra og med nevnte dato.
10) Kommisjonen fulgte umiddelbart opp AFS-konferansen med å vedta kommisjonsdirektiv 2002/62/EF av 9. juli 2002 om niende tilpasning til den tekniske utvikling av vedlegg I til rådsdirektiv 76/769/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om begrensning av markedsføring og bruk av visse farlige stoffer og preparater (organiske tinnforbindelser) for, fra og med 1. januar 2003, å forby markedsføring og anvendelse av organiske tinnforbindelser i grohemmende systemer for alle skip, uansett lengde.
11) Med utgangspunkt i AFS-konferansens resolusjon nr. 1 bør det tas flere skritt for å gjennomføre tiltak rettet mot organiske tinnforbindelser for å sikre et generelt forbud mot bruk av TBT-belegg på skip i alle fellesskapsfarvann fra og med de datoer som er fastsatt i AFS-konvensjonen.
12) En forordning er det rette juridiske virkemiddel fordi den pålegger skipsredere og medlemsstater, direkte og innenfor en kort tidsramme, presise krav som skal oppfylles samtidig og på samme måte i hele Fellesskapet. Denne forordning bør utelukkende ha som formål å forby organiske tinnforbindelser, og ikke gjenta AFS-konvensjonen.
13) Denne forordning bør ikke berøre begrensningene på markedsføring og bruk av visse farlige stoffer og preparater (organiske tinnforbindelser) som er fastsatt i direktiv 76/769/EØF.
14) Det bør ikke være knyttet noen usikkerhet til et totalforbud mot aktiv bruk av TBT-belegg på fellesskapsplan; den internasjonale handelsflåten har behov for å planlegge vedlikehold av skip, og bør derfor tydelig og i god tid gjøres oppmerksom på at fra 1. januar 2008 vil skip med et aktivt TBT-belegg på skroget ikke lenger få adgang til havner i Fellesskapet.
15) Tredjestater kan, særlig dersom de ikke har de fordelene som er knyttet til overnasjonal regulering, oppleve rettstekniske vanskeligheter ved innføring gjennom den nasjonale lovgivningen av forbudet mot bruk av TBT-belegg på deres skip fra den dato forbudet trer i kraft i henhold til denne forordning. I en overgangsperiode som begynner 1. juli 2003 og slutter den dato AFS-konvensjonen trer i kraft, bør bestemmelsene i denne forordning som forbyr bruk av TBT-belegg derfor ikke gjelde skip som seiler under en tredjestats flagg.
16) Flaggstater som har forbudt bruk av TBT-belegg på sine skip, har økonomisk interesse av at AFS-konvensjonen trer i kraft snarest mulig, for å sikre like konkurransevilkår på verdensplan. Denne forordning, som har som formål snarest mulig å forby bruk av TBT-belegg på alle skip som seiler under en medlemsstats flagg, bør derfor virke som en pådriver for flaggstatene til å ratifisere AFS-konvensjonen.
17) Definisjonene og kravene i denne forordning bør i størst mulig grad bygge på dem som brukes i AFS-konvensjonen.
18) For å sikre at denne forordning får anvendelse på offshoreplattformer, bør den også få anvendelse på skip som seiler under en medlemsstats myndighet. Den bør ikke få anvendelse på krigsskip eller andre statseide skip, da behandlingen av slike skip i tilstrekkelig grad er omfattet av AFS-konvensjonen.
19) Innføring fra 1. juli 2003 av forbudet mot aktive TBT-belegg på alle skip som har rett til å seile under en medlemsstats flagg, og som har et grohemmende system som er anbragt, endret eller skiftet ut etter denne dato, bør være en pådriver for handelsflåten til å følge anbefalingen i AFS-konferansens resolusjon nr. 1.
20) Det er hensiktsmessig å innføre samme ordning for besiktelse og sertifisering som den som er fastsatt i AFS-konvensjonen. I henhold til denne forordning bør alle skip med bruttotonnasje på 400 eller mer besiktes, uavhengig av hvilken reise de gjør, mens skip med en lengde på 24 meter eller mer, men med en bruttotonnasje mindre enn 400, bare bør pålegges å medbringe en erklæring om samsvar med denne forordning eller med AFS-konvensjonen. Fellesskapet bør, dersom det viser seg nødvendig på et senere tidspunkt, ha rett til å innføre en harmonisert ordning for besiktelse av disse skipene.
21) For skip med en lengde mindre enn 24 meter er det ikke nødvendig å kreve en bestemt besiktelse eller erklæring, fordi disse skipene først og fremst er lystfartøyer og fiskefartøyer, som er tilstrekkelig dekket av bestemmelsene i direktiv 76/769/EØF.
22) Sertifikater og dokumenter som utstedes i samsvar med denne forordning, samt AFS-sertifikater og AFS-erklæringer som utstedes av partene til AFS-konvensjonen, bør anerkjennes.
23) Dersom AFS-konvensjonen ikke har trådt i kraft innen 1. januar 2007, bør Kommisjonen tillates å vedta egnede tiltak, slik at skip som seiler under en tredjestats flagg kan vise at de overholder denne forordning, samt vedta tiltak for å kontrollere gjennomføringen av disse bestemmelsene.
24) Den best egnede ordningen for å kontrollere gjennomføringen av forbudet mot TBT-belegg på skip og kravene i AFS-konvensjonen, er den som er fastsatt i rådsdirektiv 95/21/EF av 19. juni 1995 om håndheving av internasjonale standarder for sikkerhet, hindring av forurensning og leve- og arbeidsvilkår om bord på skip som anløper havner i Fellesskapet, og som seiler i farvann under medlemsstatenes jurisdiksjon (havnestatskontroll), og dette direktivet bør endres når det er hensiktsmessig. Med tanke på dette direktivets særlige virkeområde, bør tilsvarende bestemmelser anvendes i overgangsperioden for skip som seiler under en medlemsstats flagg.
25) De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen.
26) For å vurdere om denne forordnings formål er nådd, bør Kommisjonen rapportere til Europaparlamentet og Rådet, og om nødvendig foreslå eventuelle hensiktsmessige tilpasninger av forordningen.
27) Denne forordning bør tre i kraft på et tidspunkt som gjør det mulig å iverksette et effektivt forbud mot organiske tinnforbindelser på skip snarest mulig
1) Fellesskapet ser alvorlig på de skadelige miljøvirkningene av organiske tinnforbindelser som brukes som grohemmende systemer på skip, særlig belegg av tributyltinn (TBT).
2) En internasjonal konvensjon om regulering av skadelige bunnstoffsystemer på skip (AFS-konvensjonen) ble vedtatt 5. oktober 2001 på en diplomatkonferanse (AFS-konferansen) under ledelse av Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO), der medlemsstatene i Fellesskapet deltok.
3) AFS-konvensjonen er en rammekonvensjon som gjør det mulig å forby bruk av skadelige grohemmende systemer på skip etter klart definerte framgangsmåter og som tar tilbørlig hensyn til føre-var-prinsippet som er uttrykt i Rio-erklæringen om miljø og utvikling.
4) AFS-konvensjonen forbyr for tiden bare anvendelse av organiske tinnforbindelser på skip.
5) I AFS-konvensjonen er følgende ikrafttredelsesdatoer fastsatt: 1. januar 2003 for forbudet mot anvendelse av organiske tinnforbindelser på skip, og 1. januar 2008 for fjerning av organiske tinnforbindelser på skip.
6) AFS-konvensjonen trer først i kraft 12 måneder etter at den er ratifisert av minst 25 stater som står for minst 25 % av verdens tonnasje.
7) Medlemsstatene bør ratifisere AFS-konvensjonen snarest mulig.
8) Medlemsstatene bør gis best mulige forutsetninger for raskt å ratifisere AFS-konvensjonen. Eventuelle hindringer for ratifiseringen bør fjernes.
9) Fordi AFS-konferansen antok at tiden fram til 1. januar 2003 ikke ville være tilstrekkelig til at AFS-konvensjonen kunne tre i kraft, og fordi den ønsket at anvendelsen av organiske tinnforbindelser i skipsfarten reelt skulle opphøre fra 1. januar 2003, oppfordret den i sin resolusjon nr. 1 medlemsstatene i IMO til å gjøre sitt ytterste for å legge alt til rette for å gjennomføre AFS-konvensjonen snarest mulig, og den oppfordret de berørte bransjene til å avstå fra å markedsføre, selge og anvende organiske tinnforbindelser fra og med nevnte dato.
10) Kommisjonen fulgte umiddelbart opp AFS-konferansen med å vedta kommisjonsdirektiv 2002/62/EF av 9. juli 2002 om niende tilpasning til den tekniske utvikling av vedlegg I til rådsdirektiv 76/769/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om begrensning av markedsføring og bruk av visse farlige stoffer og preparater (organiske tinnforbindelser) for, fra og med 1. januar 2003, å forby markedsføring og anvendelse av organiske tinnforbindelser i grohemmende systemer for alle skip, uansett lengde.
11) Med utgangspunkt i AFS-konferansens resolusjon nr. 1 bør det tas flere skritt for å gjennomføre tiltak rettet mot organiske tinnforbindelser for å sikre et generelt forbud mot bruk av TBT-belegg på skip i alle fellesskapsfarvann fra og med de datoer som er fastsatt i AFS-konvensjonen.
12) En forordning er det rette juridiske virkemiddel fordi den pålegger skipsredere og medlemsstater, direkte og innenfor en kort tidsramme, presise krav som skal oppfylles samtidig og på samme måte i hele Fellesskapet. Denne forordning bør utelukkende ha som formål å forby organiske tinnforbindelser, og ikke gjenta AFS-konvensjonen.
13) Denne forordning bør ikke berøre begrensningene på markedsføring og bruk av visse farlige stoffer og preparater (organiske tinnforbindelser) som er fastsatt i direktiv 76/769/EØF.
14) Det bør ikke være knyttet noen usikkerhet til et totalforbud mot aktiv bruk av TBT-belegg på fellesskapsplan; den internasjonale handelsflåten har behov for å planlegge vedlikehold av skip, og bør derfor tydelig og i god tid gjøres oppmerksom på at fra 1. januar 2008 vil skip med et aktivt TBT-belegg på skroget ikke lenger få adgang til havner i Fellesskapet.
15) Tredjestater kan, særlig dersom de ikke har de fordelene som er knyttet til overnasjonal regulering, oppleve rettstekniske vanskeligheter ved innføring gjennom den nasjonale lovgivningen av forbudet mot bruk av TBT-belegg på deres skip fra den dato forbudet trer i kraft i henhold til denne forordning. I en overgangsperiode som begynner 1. juli 2003 og slutter den dato AFS-konvensjonen trer i kraft, bør bestemmelsene i denne forordning som forbyr bruk av TBT-belegg derfor ikke gjelde skip som seiler under en tredjestats flagg.
16) Flaggstater som har forbudt bruk av TBT-belegg på sine skip, har økonomisk interesse av at AFS-konvensjonen trer i kraft snarest mulig, for å sikre like konkurransevilkår på verdensplan. Denne forordning, som har som formål snarest mulig å forby bruk av TBT-belegg på alle skip som seiler under en medlemsstats flagg, bør derfor virke som en pådriver for flaggstatene til å ratifisere AFS-konvensjonen.
17) Definisjonene og kravene i denne forordning bør i størst mulig grad bygge på dem som brukes i AFS-konvensjonen.
18) For å sikre at denne forordning får anvendelse på offshoreplattformer, bør den også få anvendelse på skip som seiler under en medlemsstats myndighet. Den bør ikke få anvendelse på krigsskip eller andre statseide skip, da behandlingen av slike skip i tilstrekkelig grad er omfattet av AFS-konvensjonen.
19) Innføring fra 1. juli 2003 av forbudet mot aktive TBT-belegg på alle skip som har rett til å seile under en medlemsstats flagg, og som har et grohemmende system som er anbragt, endret eller skiftet ut etter denne dato, bør være en pådriver for handelsflåten til å følge anbefalingen i AFS-konferansens resolusjon nr. 1.
20) Det er hensiktsmessig å innføre samme ordning for besiktelse og sertifisering som den som er fastsatt i AFS-konvensjonen. I henhold til denne forordning bør alle skip med bruttotonnasje på 400 eller mer besiktes, uavhengig av hvilken reise de gjør, mens skip med en lengde på 24 meter eller mer, men med en bruttotonnasje mindre enn 400, bare bør pålegges å medbringe en erklæring om samsvar med denne forordning eller med AFS-konvensjonen. Fellesskapet bør, dersom det viser seg nødvendig på et senere tidspunkt, ha rett til å innføre en harmonisert ordning for besiktelse av disse skipene.
21) For skip med en lengde mindre enn 24 meter er det ikke nødvendig å kreve en bestemt besiktelse eller erklæring, fordi disse skipene først og fremst er lystfartøyer og fiskefartøyer, som er tilstrekkelig dekket av bestemmelsene i direktiv 76/769/EØF.
22) Sertifikater og dokumenter som utstedes i samsvar med denne forordning, samt AFS-sertifikater og AFS-erklæringer som utstedes av partene til AFS-konvensjonen, bør anerkjennes.
23) Dersom AFS-konvensjonen ikke har trådt i kraft innen 1. januar 2007, bør Kommisjonen tillates å vedta egnede tiltak, slik at skip som seiler under en tredjestats flagg kan vise at de overholder denne forordning, samt vedta tiltak for å kontrollere gjennomføringen av disse bestemmelsene.
24) Den best egnede ordningen for å kontrollere gjennomføringen av forbudet mot TBT-belegg på skip og kravene i AFS-konvensjonen, er den som er fastsatt i rådsdirektiv 95/21/EF av 19. juni 1995 om håndheving av internasjonale standarder for sikkerhet, hindring av forurensning og leve- og arbeidsvilkår om bord på skip som anløper havner i Fellesskapet, og som seiler i farvann under medlemsstatenes jurisdiksjon (havnestatskontroll), og dette direktivet bør endres når det er hensiktsmessig. Med tanke på dette direktivets særlige virkeområde, bør tilsvarende bestemmelser anvendes i overgangsperioden for skip som seiler under en medlemsstats flagg.
25) De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen.
26) For å vurdere om denne forordnings formål er nådd, bør Kommisjonen rapportere til Europaparlamentet og Rådet, og om nødvendig foreslå eventuelle hensiktsmessige tilpasninger av forordningen.
27) Denne forordning bør tre i kraft på et tidspunkt som gjør det mulig å iverksette et effektivt forbud mot organiske tinnforbindelser på skip snarest mulig