Forbudsdirektivet: søksmål med påstand om forbud på området forbrukervern
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/22/EF av 23. april 2009 om nedlegging av forbod med omsyn til vern av forbrukarinteresser (kodifisering)
Directive 2009/22/EC of the European Parliament and of the Council of 23 April 2009 on injunctions for the protection of consumers' interests (Codified version)
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 21.12.2016
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.9.2010)
Sammendrag av innhold
Direktivet er en konsolidert utgave av direktiv 98/27/EF. Direktivet var blitt endret ved flere anledninger, og konsolidering ble ansett som ønskelig og nødvendig av klarhetshensyn. Forbudsdirektivets formål er å sikre at brudd på vedtatte forbrukerdirektiver kan forfølges over landegrensene i EU. Forbrukerdirektivene inneholder regler som skal sikre at hensynet til forbrukerne som gruppe ivaretas ved at de næringsdrivende følger visse grunnleggende regler. Dette er bestemmelser som beskytter det som i forbudsdirektivet kalles ”forbrukernes kollektive interesser”. For eksempel skal ikke markedsføring være villedende, vilkårene i standardkontrakter skal ikke være urimelige i forhold til forbrukerne, og ved inngåelse av visse typer avtaler har forbrukeren rettigheter som selgeren har plikt til å opplyse om. Privatrettslige regler som regulerer rettigheter og plikter mellom en enkelt forbruker og en næringsdrivende, vil i utgangspunktet ikke anses som kollektive interesser. Dette kan for eksempel være regler om heving eller omlevering ved kjøp av vare med mangler. Hvilke regler som anses som "forbrukernes kollektive interesser" følger av en liste i vedlegg til direktivet. Medlemsstatene må etter direktivet utpeke domstoler eller forvaltningsorganer som skal ha kompetanse til å behandle saker som er omfattet av direktivet. Disse organene skal ha kompetanse til å stanse eller forby handlinger som skader forbrukernes kollektive interesser. Den enkelte medlemsstat skal dessuten peke ut innenlandske organer eller institusjoner som skal ha adgang til å reise sak hos de kompetente organene i de øvrige EØS-statene for å få stanset handlingene.
Merknader
Forbudsdirektivet ble gjennomført i norsk rett gjennom tilføyelse i markedsføringsloven ved lov nr. 100/2001, og listen over regelverk i vedlegg til direktivet er gjennomført i forskrift om forbrukernes kollektive interesser, fastsatt med hjemmel i markedsføringsloven § 44 fjerde ledd. Den konsoliderte utgaven av direktivet medfører ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen 12. mars 2009. Det fremgår av EØS-komiteens beslutning at det ventes meddelelse iht. artikkel 103 fra ISL, og direktivet er derfor ikke formelt trådt i kraft.
Sakkyndige instansers merknader
Saken har vært forelagt SU for forbrukersaker for skriftlig behandling i oktober 2009. Rettsakten ble ansett relevant og akseptabel. Gjennomføringsnotatet ble forelagt SU for skriftlig behandling i perioden 26/8-03/09 2010. Ingen merknader.
Status
Saken er til vurdering i EFTA/EØS-landene. Direktivet ble vedtatt 23. april 2009 og publisert 1. mai 2009 (OJ L 110 p.30 1/05/2009). Fristen for gjennomføring i nasjonal rett er satt til 29. desember 2009. Frist for gjennomføring av direktivet i EFTA- landene avhenger av når Island aksepterer.
Sammendrag av innhold
Direktivet er en konsolidert utgave av direktiv 98/27/EF. Direktivet var blitt endret ved flere anledninger, og konsolidering ble ansett som ønskelig og nødvendig av klarhetshensyn. Forbudsdirektivets formål er å sikre at brudd på vedtatte forbrukerdirektiver kan forfølges over landegrensene i EU. Forbrukerdirektivene inneholder regler som skal sikre at hensynet til forbrukerne som gruppe ivaretas ved at de næringsdrivende følger visse grunnleggende regler. Dette er bestemmelser som beskytter det som i forbudsdirektivet kalles ”forbrukernes kollektive interesser”. For eksempel skal ikke markedsføring være villedende, vilkårene i standardkontrakter skal ikke være urimelige i forhold til forbrukerne, og ved inngåelse av visse typer avtaler har forbrukeren rettigheter som selgeren har plikt til å opplyse om. Privatrettslige regler som regulerer rettigheter og plikter mellom en enkelt forbruker og en næringsdrivende, vil i utgangspunktet ikke anses som kollektive interesser. Dette kan for eksempel være regler om heving eller omlevering ved kjøp av vare med mangler. Hvilke regler som anses som "forbrukernes kollektive interesser" følger av en liste i vedlegg til direktivet. Medlemsstatene må etter direktivet utpeke domstoler eller forvaltningsorganer som skal ha kompetanse til å behandle saker som er omfattet av direktivet. Disse organene skal ha kompetanse til å stanse eller forby handlinger som skader forbrukernes kollektive interesser. Den enkelte medlemsstat skal dessuten peke ut innenlandske organer eller institusjoner som skal ha adgang til å reise sak hos de kompetente organene i de øvrige EØS-statene for å få stanset handlingene.
Merknader
Forbudsdirektivet ble gjennomført i norsk rett gjennom tilføyelse i markedsføringsloven ved lov nr. 100/2001, og listen over regelverk i vedlegg til direktivet er gjennomført i forskrift om forbrukernes kollektive interesser, fastsatt med hjemmel i markedsføringsloven § 44 fjerde ledd. Den konsoliderte utgaven av direktivet medfører ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen 12. mars 2009. Det fremgår av EØS-komiteens beslutning at det ventes meddelelse iht. artikkel 103 fra ISL, og direktivet er derfor ikke formelt trådt i kraft.
Sakkyndige instansers merknader
Saken har vært forelagt SU for forbrukersaker for skriftlig behandling i oktober 2009. Rettsakten ble ansett relevant og akseptabel. Gjennomføringsnotatet ble forelagt SU for skriftlig behandling i perioden 26/8-03/09 2010. Ingen merknader.
Status
Saken er til vurdering i EFTA/EØS-landene. Direktivet ble vedtatt 23. april 2009 og publisert 1. mai 2009 (OJ L 110 p.30 1/05/2009). Fristen for gjennomføring i nasjonal rett er satt til 29. desember 2009. Frist for gjennomføring av direktivet i EFTA- landene avhenger av når Island aksepterer.