Forebyggende tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering: endringsbestemmelser om høyrisikotredjeland med strategiske mangler
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/855 av 7. mai 2020 om endring av delegert forordning (EU) 2016/1675 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/849 med hensyn til å tilføye Bahamas, Barbados, Botswana, Kambodsja, Ghana, Jamaica, Mauritius, Mongolia, Myanmar/Burma, Nicaragua, Panama og Zimbabwe til tabellen i punkt I i vedlegget og slette Bosnia-Hercegovina, Etiopia, Guyana, Den demokratiske folkerepublikk Laos, Sri Lanka og Tunisia fra tabellen
Commission Delegated Regulation (EU) 2020/855 of 7 May 2020 amending Delegated Regulation (EU) 2016/1675 supplementing Directive (EU) 2015/849 of the European Parliament and of the Council, as regards adding the Bahamas, Barbados, Botswana, Cambodia, Ghana, Jamaica, Mauritius, Mongolia, Myanmar/Burma, Nicaragua, Panama and Zimbabwe to the table in point I of the Annex and deleting Bosnia-Herzegovina, Ethiopia, Guyana, Lao People’s Democratic Republic, Sri Lanka and Tunisia from this table
Norsk forskrift kunngjort 16.7.2020
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.6.2020)
Sammendrag av innhold
Fjerde hvitvaskingsdirektivs vedlegg over høyrisikoland (2016/1675) oppdateres jevnlig av Kommisjonen. En oppdatering fastsettes som en kommisjonsforordning. Kommisjonen har på grunnlag av sin analyse konkludert at følgende land bør betraktes som et tredjeland med strategiske mangler i sin ordning for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering, som utgjør en vesentlig risiko for EUs finansielle system: Bahamas, Barbados, Botswana, Kambodsja, Ghana, Jamaica, Mauritius, Mongolia, Myanmar/Burma, Nicaragua, Panama og Zimbabwe.
Følgende land foreslås avlistet: Bosnia-Herzegovina, Etiopia, Guyana, Laos, Sri Lanka og Tunisia.
Personer og foretak som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket, vil plikte å gjennomføre forsterkede kundetiltak dersom kunden eller reelle rettighetshavere av kunden er etablert i statene som foreslås listeført. Likeledes vil slike plikter bortfalle, hva angår landene som er foreslått avlistet. Bestemmelsen har ingen andre rettslige konsekvenser.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Den materielle bestemmelsene er allerede gjennomført i Norge i hvitvaskingsforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten gir utfyllende bestemmelser til plikter som allerede følger av hovedrettsakten. Reglene forventes ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordningen har trådt i kraft i EU, og er til vurdering av EØS/EFTA-statene for innlemmelse i EØS-avtalen. Den materielle bestemmelsene er allerede gjennomført i Norge i hvitvaskingsforskriften.
Sammendrag av innhold
Fjerde hvitvaskingsdirektivs vedlegg over høyrisikoland (2016/1675) oppdateres jevnlig av Kommisjonen. En oppdatering fastsettes som en kommisjonsforordning. Kommisjonen har på grunnlag av sin analyse konkludert at følgende land bør betraktes som et tredjeland med strategiske mangler i sin ordning for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering, som utgjør en vesentlig risiko for EUs finansielle system: Bahamas, Barbados, Botswana, Kambodsja, Ghana, Jamaica, Mauritius, Mongolia, Myanmar/Burma, Nicaragua, Panama og Zimbabwe.
Følgende land foreslås avlistet: Bosnia-Herzegovina, Etiopia, Guyana, Laos, Sri Lanka og Tunisia.
Personer og foretak som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket, vil plikte å gjennomføre forsterkede kundetiltak dersom kunden eller reelle rettighetshavere av kunden er etablert i statene som foreslås listeført. Likeledes vil slike plikter bortfalle, hva angår landene som er foreslått avlistet. Bestemmelsen har ingen andre rettslige konsekvenser.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Den materielle bestemmelsene er allerede gjennomført i Norge i hvitvaskingsforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten gir utfyllende bestemmelser til plikter som allerede følger av hovedrettsakten. Reglene forventes ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordningen har trådt i kraft i EU, og er til vurdering av EØS/EFTA-statene for innlemmelse i EØS-avtalen. Den materielle bestemmelsene er allerede gjennomført i Norge i hvitvaskingsforskriften.