Det sentrale kontaktpunktet skal være bindeleddet for kommunikasjon mellom foretak og vertsland, fasilitere vertslandets tilsyn med foretakene og sikre at foretakene det representerer etterlever hvitvaskingsregelverket i vertslandet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i hvitvaskingsregelverket. Inkorporasjon betyr at det i lov/forskrift tas inn en bestemmelse om at EU/EØS-forordningen gjelder som norsk lov/forskrift med de tilpasninger som følger av EØS-komitebeslutningen.

Hvorvidt det skal åpnes for at det kan kreves opprettelse av nasjonalt kontaktpunkt er et nasjonalt valg. I norsk rett er det i dag åpnet for at det kan kreves nasjonalt kontaktpunkt for utenlandske betalingsforetak med agentvirksomhet i Norge, jf. hvitvaskingsforskriften § 7-1 og 7-2.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter eller forbrukere, men kan føre til økte kostander for foretak som må opprette nasjonalt kontaktpunkt.

Sakkyndige instansers merknader
SU kapitalbevegelser og finansielle tjenester har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Finanstilsynet har vurdert saken som EØS-relevant og akseptabel.

Behov for tekniske tilpasninger når reglene innlemmes i EØS-avtalen, gjelder kun ikrafttedelse.

Status
Innlemmelse av delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/1108 i EØS-avtalen fordrer at Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/849 (EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv) tas inn i EØS-avtalen.