Småfe: I etterkant av funn av BSE hos en geit i 2005 og tre uvanlige prøvesvar fra sau i 2006 hvor BSE ikke kunne utelukkes, satte EU i gang økt overvåking av småfe mhp TSE i to år. Resultatene foreligger og ingen tilfeller av BSE hos småfe er avdekket. Overvåkingen av småfe reduseres derfor til et nivå som er mer i tråd med faglig kunnskap. For Norges del vil dette bety at vi ikke lenger trenger å teste normalslaktet geit. I dag tester vi 5000 dyr. Videre vil det bety en halvering fra 1000 til 500 geiter som selvdør eller blir avlivet uten å være ment til humant konsum (fallen stock) som skal testes. Når det gjelder sau opprettholdes dagens testing, dvs. 10 000 normalslakt og 10 000 fallen stock. Det innføres en bestemmelse om at landene skal forsøke å styre overvåkingen slik at store besetninger (>100 dyr) helst blir stikkprøvetestet hvert år. For Norges del vil dette være mest aktuelt ved normalslakt av sau, da vi uansett har forpliktet oss til å prøveta all fallen stock småfe i søknaden som var grunnlaget for Norges tilleggsgaranti mhp skrapesyke. Denne endringen i overvåkingen skal innføres 1. juli 2007, jf. artikkel 3 i forordning (EF) nr. 727/2007.

Genotyping småfe: Iht gjeldende regelverk skal det ved påvisning av TSE hos sau analyseres for prion protein genotyper. Nå står det listet opp hvilke kodoner dette gjelder:136, 154 og 171. Ved påvisning av atypisk skrapesyke skal det i tillegg omfatte kodon 141. I forbindelse med gjeldende overvåkingsprogram for genotyping av sau hvor minst 600 sauer genotypes, skal det her også omfatte for kodon 141. Norge oppfyller allerede i dag disse endringene. Norge endrer herved ikke strategi for klassisk skrapesjuke, da Norge velger å utrydde hele besetningen der klassisk skrapesjuke er påvist.

Ad endringer i vedlegg VII:
Endringene gjelder både klassisk og atypisk skrapesyke. De tidligere strategiene er ikke fjernet, men det er lagt til noen alternative strategier som landene kan benytte seg av dersom de ønsker det. Det gås ikke detaljert inn på de ulike strategiene i dette notatet, da Mattilsynet ikke ønsker å endre gjeldende bekjempelsesstrategi for klassisk skrapesyke i denne omgang. En slik eventuell endring vil kreve en grundigere gjennomgang. I tillegg har Norge søkt og fått godkjent tilleggsgaranti for skrapesyke, noe som krever ytterligere dokumentasjon angående sykdommen ved innførsel av levende småfe til Norge. I søknaden som lå til grunn for godkjenningen ble blant annet vårt bekjempelsesprogram for klassisk skrapesyke beskrevet. Dersom vi endrer denne strategien nå, må vi notifisere dette og tilleggsgarantien vår bli vurdert på nytt. Det kan nevnes at det i dokumentet som høres åpnes opp for at dyr fra flokker med klassisk skrapesyke sendes til slakt med vilkår om at alle over 18 måneder testes for TSE. Det er trolig flere land i EU som vil benytte seg av dette alternativet. Det er ikke lov å eksportere levende dyr eller avlsprodukter fra slike besetninger. Det er opp til de enkelte land å velge strategi. Norge velger å følge den lempeligste strategien for atypisk skrapesyke, som er strategien Norge har jobbet for å få gjennomført i EU. Dette innebærer at følgende strategi gjelder for atypisk skrapesyke Nor98:
• Det er ikke tillatt å eksportere dyr eller avlsprodukter av dyr fra besetningen i denne perioden.
• Det enkelte land avgjør om flokken skal genotypes, men dette skal ikke få forvaltningsmessige konsekvenser.
• Alt småfe i besetningen skal være identifisert.Det er altså ikke krav om at noen dyr skal avlives i forbindelse med bekjempelse av Nor98. Angående genotyping anses denne informasjon som så viktig at det fortsatt vil bli tatt blodprøver av sauer fra positive besetninger uten at dette vil få forvaltningsmessige konsekvenser. Iht. dagens bekjempelsesstrategi erstattes disse analysekostnadene av Statens Landbruksforvaltning. Erstatningsordningen vil ikke dekke ny strategi siden genotypingen ikke lenger er nødvendig for å bekjempe sykdommen. Disse utgiftene vil nå dekkes av Mattilsynet Hovedkontoret og Veterinærinstituttet som begge har interesser for resultatene. Utgiftene vil imidlertid bli redusert i forhold til dagens regime, da det nå kun vil være genotyping av et visst antall dyr i kasus-besetningen og ingen oppfølgende genotyping ved rekruttering av nye dyr.

Ad endringer i vedlegg X :
Det stilles strengere krav til uttak og analysering av prøvemateriale for å sikre at også atypiske varianter av TSE oppdages, jf. endringene i vedlegg, X, kapittel C, pkt. 1 og 3.2 (b). EU viser nå til Community Referance Laboratory sine retningslinjer som må følges. Dersom det oppdages flere positive småfe med TSE i en flokk, trenger nå kun de to første positive dyrene i flokken per år følges opp med diskriminerende testing. Dette har kommet inn pga at enkelte land har veldig mange positive dyr i hver flokk og nå bruker for mye ressurser og penger på oppfølgende testing.Positive flokker skal følges opp med økt prøvetaking i to år, dvs at i denne perioden skal alle dyr som selvdør eller blir avlivet uten å være ment til humant konsum (fallen stock) samt alle normalslaktede dyr testes for TSE. Dette gjelder dyr eldre enn 18 måneder.

Merknader
Rettsakten er allerede gjennomført på nasjonalt grunnlag i forskrift 30. mars 2004 nr. 595 om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongioforme encefalopatier (TSE) ble fastsatt 28.06.07.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, som har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-landene.