Forenklede regler for lisensiering av musikkproduksjoner over landegrensene

Tittel

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/26/EU av 26. februar 2014 om kollektiv forvalting av opphavsrett og nærståande rettar og multiterritoriell lisensiering av rettar til musikkverk for bruk på nettet i den indre marknaden

Directive 2014/26/EU of the European Parliament and of the Council of 26 February 2014 on collective management of copyright and related rights and multi-territorial licensing of rights in musical works for online use in the internal market

Siste nytt

Norsk lovproposisjon med pressemelding lagt fram av Kulturdepartementet 20.11.2020

EU vedtok i 2014 et direktiv om modernisering av systemet med kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter i medlemsstatene. Det nye regelverket skal fremme online- musikktjenester på det europeisk plan til fordel for forbrukerne samtidig som kunstnernes rettigheter skal styrkes, blant annet ved at de mottar royalties raskere.

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.11.2020)

Sammendrag av innhold
Direktiv 2014/26/EU ble vedtatt 26. februar 2014 og har som formål å modernisere systemet med kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter i medlemsstatene. For det første skal direktivet harmonisere regler om bedre forvaltning (good governance) og økt åpenhet og innsyn (transparency) i virksomheten til kollektive forvaltningsorganisasjoner. Det stilles strenge krav til rettighetsorganisasjonenes rapportering og til åpenhet om forvaltning, bl.a. overfor egne medlemmer. Disse reglene skal bidra til at rettighetshaverne kan føre en mer effektiv kontroll med organisasjonene og at forvaltningen kan bli mer effektiv. For det andre har direktivet som formål å legge til rette for og forenkle multiterritoriell (grensekryssende) lisensiering av musikkverk for bruk på nettet. Direktivet har regler om hvordan slik lisensiering skal skje, slik at man enkelt kan klarere musikkrettigheter for flere territorier. Bestemmelsene regulerer bl.a. krav om nøyaktig oversikt over tilgjengelig repertoar og overvåkning av bruken.

Direktivet er delt opp i fem hovedavsnitt, eller avdelinger. Avdeling I inneholder alminnelige bestemmelser som regulerer formål, virkeområde og definisjoner. Avdeling II omhandler bl.a. organisatoriske regler og regler om åpenhet, innsyn og forvaltning av innkrevd vederlag. Denne delen av direktivet får anvendelse på alle typer kollektive forvaltningsorganisasjoner uansett organisasjonsform. I avdeling III gis det særskilte regler som de kollektive forvaltningsorganisasjonene må oppfylle dersom de foretar multiterritoriell lisensiering av musikkrettigheter for bruk på nettet. Avdeling IV gir bestemmelser om håndhevingstiltak, bl.a. om klagebehandling, tvisteløsning og tilsyn med organisasjonene. Avsluttende bestemmelser er gitt i avsnitt V, som bl.a. regulerer rapportering og gjennomføring. EU-landenes frist til å gjennomføre direktivet var 10. april 2016.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen vil kreve endringer i norsk lovgivning.

Direktivet inneholder til dels omfattende og detaljerte bestemmelser om hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner skal utøve og organisere sin virksomhet. I norsk rett er slike organisasjoner ikke særlig regulert. Åndsverkloven (lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv.) regulerer i hovedsak selve rettighetene, og i mindre grad hvordan disse skal forvaltes. For øvrig er kollektive forvaltningsorganisasjoner underlagt forskjellige generelle rettsregler alt ettersom hvilken juridisk organisasjonsform de har.

For å gjennomføre direktivets bestemmelser og de særlige kravene til organisasjonene som forvalter opphavsrettigheter og nærstående rettigheter samlet, er det etter departementets vurdering mest hensiktsmessig at direktivet gjennomføres i en egen lov. Også de andre nordiske landene som allerede har gjennomført direktivet, har gjort dette i egne lover adskilt fra sine respektive opphavsrettslover.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av direktivet avdeling I til III, som regulerer alminnelige bestemmelser, kollektive forvaltningsorganisasjoner og grensekryssende lisensiering, vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser for offentlige myndigheter. Det antas at gjennomføring av enkelte av bestemmelsene i avdeling IV om håndheving vil få ressursmessige konsekvenser for det offentlige. Etter direktivet skal myndighetene sørge for en tilsynsmyndighet som skal overvåke at de kollektive forvaltningsorganisasjonene etterlever direktivets bestemmelser. Hvilke kostnader denne oppgaven vil innebære, avhenger både av hvilket nivå man ønsker å legge tilsynet samt antallet saker tilsynet får fra brukere og rettighetshavere. Det er stor forskjell på omfanget av tilsynet i de nordiske landene. Departementet ser for seg en mellomløsning der omfanget legges et sted mellom tilsynene i Danmark og Finland, og at tilsynsfunksjonen holdes på et moderat nivå med minst mulig kontrolloppgaver. Anslagsvis er det behov for inntil ett årsverk til denne oppgaven.

Gjennomføring av direktivet vil medføre enkelte økonomiske og administrative konsekvenser for kollektive forvaltningsorganisasjoner som omfattes av regelverket, for eksempel TONO, Kopinor, Gramo, Norwaco og BONO. For disse organisasjonene vil direktivet kunne få en rekke mindre administrative konsekvenser, bl.a. for å etterleve reglene om organisering, åpenhet, innsyn og forvaltning av vederlag. Etter det departementet har fått opplyst, har imidlertid de norske organisasjonene siden vedtagelsen av direktivet i 2014 innrettet seg etter det nye regelverket og oppfyller allerede i dag i hovedsak direktivets krav. Gjennomføringen av direktivet i norsk rett antas derfor å få moderate økonomiske konsekvenser for berørte organisasjoner.

For rettighetshaverne antas direktivet å ha positive økonomiske konsekvenser ved at kollektive forvaltningsorganisasjonenes virksomhet underlegges harmoniserte regler. Blant annet kan reglene bidra til at organisasjonene driftes mer effektivt, noe som kan føre til at utbetalingene til rettighetshaverne øker.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet ble behandlet i Spesialutvalget for immaterialrett 2. juni 2014, som fant det EØS-relevant og akseptabelt.

Status
EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 186/2017 av 22. september 2017 å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd. Gjennom Prop. 97 S (2017–2018) ble Stortinget bedt om å gjøre vedtak til samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning. Stortinget fattet slikt vedtak 10. desember 2018, jf. Innst. 90 S (2018-2019).

Kulturdepartementet sendte 6. desember 2019 ut et høringsnotat med forslag til gjennomføring av direktivet i norsk rett, med høringsfrist 7. februar 2020. Prop. 53 L (2020-2021) om lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. ble fremmet 20. november 2020.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
11.07.2012
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
26.02.2014
Gjennomføringsfrist i EU
10.04.2016
Anvendelsesdato i EU
10.04.2016
Siste saker i EU-domstolen
Annen informasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg
Rettsakten på norsk
EEA Suppl. No 4, 17.1.2019, p. 526-552
EØS-prosessen
Saksområde
Vedtatt i EØS-komiteen
22.09.2017
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Norge, Island og Liechtenstein
Annen informasjon (EFTA/EØS)

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Kulturdepartementet
Informasjon fra departementet
Samtykkeproposisjon
Dato
07.06.2018
Høring
Høring publisert
06.12.2019
Høringsfrist
07.02.2019
Lovproposisjon
Annen informasjon

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32014L0026
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro