Direktivet er delt opp i fem hovedavsnitt, eller avdelinger. Avdeling I inneholder alminnelige bestemmelser som regulerer formål, virkeområde og definisjoner. Avdeling II omhandler bl.a. organisatoriske regler og regler om åpenhet, innsyn og forvaltning av innkrevd vederlag. Denne delen av direktivet får anvendelse på alle typer kollektive forvaltningsorganisasjoner uansett organisasjonsform. I avdeling III gis det særskilte regler som de kollektive forvaltningsorganisasjonene må oppfylle dersom de foretar multiterritoriell lisensiering av musikkrettigheter for bruk på nettet. Avdeling IV gir bestemmelser om håndhevingstiltak, bl.a. om klagebehandling, tvisteløsning og tilsyn med organisasjonene. Avsluttende bestemmelser er gitt i avsnitt V, som bl.a. regulerer rapportering og gjennomføring. EU-landenes frist til å gjennomføre direktivet var 10. april 2016.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen vil kreve endringer i norsk lovgivning.

Direktivet inneholder til dels omfattende og detaljerte bestemmelser om hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner skal utøve og organisere sin virksomhet. I norsk rett er slike organisasjoner ikke særlig regulert. Åndsverkloven (lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv.) regulerer i hovedsak selve rettighetene, og i mindre grad hvordan disse skal forvaltes. For øvrig er kollektive forvaltningsorganisasjoner underlagt forskjellige generelle rettsregler alt ettersom hvilken juridisk organisasjonsform de har.

For å gjennomføre direktivets bestemmelser og de særlige kravene til organisasjonene som forvalter opphavsrettigheter og nærstående rettigheter samlet, er det etter departementets vurdering mest hensiktsmessig at direktivet gjennomføres i en egen lov. Også de andre nordiske landene som allerede har gjennomført direktivet, har gjort dette i egne lover adskilt fra sine respektive opphavsrettslover.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av direktivet avdeling I til III, som regulerer alminnelige bestemmelser, kollektive forvaltningsorganisasjoner og grensekryssende lisensiering, vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser for offentlige myndigheter. Det antas at gjennomføring av enkelte av bestemmelsene i avdeling IV om håndheving vil få ressursmessige konsekvenser for det offentlige. Etter direktivet skal myndighetene sørge for en tilsynsmyndighet som skal overvåke at de kollektive forvaltningsorganisasjonene etterlever direktivets bestemmelser. Hvilke kostnader denne oppgaven vil innebære, avhenger både av hvilket nivå man ønsker å legge tilsynet samt antallet saker tilsynet får fra brukere og rettighetshavere. Det er stor forskjell på omfanget av tilsynet i de nordiske landene. Departementet ser for seg en mellomløsning der omfanget legges et sted mellom tilsynene i Danmark og Finland, og at tilsynsfunksjonen holdes på et moderat nivå med minst mulig kontrolloppgaver. Anslagsvis er det behov for inntil ett årsverk til denne oppgaven.

Gjennomføring av direktivet vil medføre enkelte økonomiske og administrative konsekvenser for kollektive forvaltningsorganisasjoner som omfattes av regelverket, for eksempel TONO, Kopinor, Gramo, Norwaco og BONO. For disse organisasjonene vil direktivet kunne få en rekke mindre administrative konsekvenser, bl.a. for å etterleve reglene om organisering, åpenhet, innsyn og forvaltning av vederlag. Etter det departementet har fått opplyst, har imidlertid de norske organisasjonene siden vedtagelsen av direktivet i 2014 innrettet seg etter det nye regelverket og oppfyller allerede i dag i hovedsak direktivets krav. Gjennomføringen av direktivet i norsk rett antas derfor å få moderate økonomiske konsekvenser for berørte organisasjoner.

For rettighetshaverne antas direktivet å ha positive økonomiske konsekvenser ved at kollektive forvaltningsorganisasjonenes virksomhet underlegges harmoniserte regler. Blant annet kan reglene bidra til at organisasjonene driftes mer effektivt, noe som kan føre til at utbetalingene til rettighetshaverne øker.

Sakkyndige instansers merknader
Direktivet ble behandlet i Spesialutvalget for immaterialrett 2. juni 2014, som fant det EØS-relevant og akseptabelt.

Status
EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 186/2017 av 22. september 2017 å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd. Gjennom Prop. 97 S (2017–2018) ble Stortinget bedt om å gjøre vedtak til samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning. Stortinget fattet slikt vedtak 10. desember 2018, jf. Innst. 90 S (2018-2019).

Kulturdepartementet sendte 6. desember 2019 ut et høringsnotat med forslag til gjennomføring av direktivet i norsk rett, med høringsfrist 7. februar 2020. Prop. 53 L (2020-2021) om lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. ble fremmet 20. november 2020. Loven ble vedtatt av Stortinget 20. april 2021, jf. Lovvedtak 98 (2020-2021), jf. Innst. 321 L (2020-2021), og trådte i kraft 1. juli 2021. Forskrift 9. august 2021 nr. 2484 til lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv., som gjennomfører vedlegget til direktivet, trådte i kraft 9. august 2021.