(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.6.2026)

Sammendrag av innhold

Den 19. november 2025 la Kommisjonen frem Omnibus VII, som inneholder forslag til forenklinger i det digitale regelverket. Ett av forslagene gjelder endringer i forordningen om kunstig intelligens (KI-forordningen). 

Den 7. mai 2026 ble det oppnådd en foreløpig politisk enighet mellom Europaparlamentet og Rådet om forslaget. Enigheten viderefører i hovedsak Kommisjonens forslag om forenkleringer, samtidig som den fastsetter konkrete tidsfrister for ikrafttredelse av reglene for KI-systemer med høy risiko og innfører enkelte nye tiltak for å styrke beskyttelsen av borgerne.

Formålet med digital omnibus for kunstig intelligens er redusere administrative byrder for virksomheter, tydeliggjøre enkelte bestemmelser i KI-forordningen og gi aktørene mer tid til å tilpasse seg kravene som gjelder KI-systemer med høy risiko. Forslaget innebærer blant annet lempinger i kravene til teknisk dokumentasjon for enkelte aktører, utvidet bruk av regulatoriske sandkasser for KI samt klargjøringer av forholdet mellom KI-forordningen og annet relevant EU-regelverk. 

Justering av ikrafttredelse av reglene for høyrisiko KI-systemer:
Et sentralt forslag er å utsette ikrafttredelsen av reglene for KI-systemer med høy risiko for å sikre at harmoniserte standarder, veiledning og andre praktiske etterlevelsesverktøy er tilgjengelige når reglene trår i kraft.

Etter den politiske enigheten er det fastsatt datoer for ikrafttredelse. Reglene for vedlegg 3 skal trå i kraft fra 2. desember 2027. Reglene i vedlegg 1 skal gjelde fra 2. august 2028.

Utvidelse av særordninger til small mid-caps companies (SMC-er):
Det foreslås at reglene som i dag gjelder for små og mellomstore bedrifter (SMB) også skal gjelde for SMC-er. Dette er selskaper med 250 til 750 ansatte, med enten 150 millioner euro i turnover eller opptil 129 millioner euro i samlede eiendeler. Formålet er å gjøre overgangen fra SMB til stort konsern lettere for bedriftene ved å redusere byråkratiske byrder og forenkle regelverket.

EU-kommisjonen og medlemsstatene overtar ansvaret for å fremme KI-kompetanse:
EU-kommisjonen foreslår at ansvaret for å fremme KI-kompetanse skal flyttes fra idriftsetter til Kommisjonen og medlemsstatene. Dette innebærer at offentlige myndigheter i større grad må sørge for tiltak som oppæring, informasjon, og veiledning.

Idriftsetter har fortsatt ansvaret for opplæring i forbindelse med KI-systemer med høy risiko. 

Mer fleksible regler for overvåking etter omsetning:
EU-kmmisjonen foreslår å gjøre reglene for overvåking etter omsetning av KIsystemer med høy risiko mer fleksible. Kravet om en harmonisert plan for overvåking etter omsetning foreslås fjernet, slik at leverandørene i større grad kan tilpasse overvåkingen til systemets type, bruk og risikonivå. Formålet er å redusere administrative byrder, uten å svekke kravene til sikkerhet, rapportering av alvorlige hendelser eller markedstilsyn.

Redusert registreringsplikt for høyrisikosystemer som kun har snevre eller prosessuelle funksjoner:
KI-systemer som formelt omfattes av høyrisikoområdene i vedlegg 3, men som etter klassifiseringen i artikkel 6 ikke anses som høyrisiko fordi de kun utfører snevre, tekniske eller prosessuelle oppgaver, unntas fra registreringsplikten. Leverandøren trenger ikke lenger å legge inn informasjon om slike systemer i den europeiske databasen eller holde den registrerte informasjonen oppdatert.

Kravet om å vurdere og dokumentere klassifiseringen består.

Sentralisert tilsyn hos EU:
Tilsyn med KI-modeller for allmenne formål, i tillegg til KI-systemer som er integrert i svært store nettplattformer og søkemotorer foreslås samlet i større grad hos EUs KI-kontor (AI Office). Målet er mer ensartet håndheving på tvers av medlemsstatene.

Klarere avgrensning mot personvernregelverket:
Forslaget klargjør at behandling av særlige kategorier av personopplysninger kan skje når det er nødvendig for å oppdage og korrigere skjevheter i KI-systemet, forutsatt at personvernregelverket følges.

Regulatoriske sandkasser og testing under virkelige forhold:
Den digitale omnibusen legger til rette for økt bruk av regulatoriske sandkasser og testing av KI-systemer under virkelige forhold. Det er også foreslått at EU-kommisjonen skal etablere en felles EU-regulatorisk sandkasse fra 2028, administrert av KI-kontoret.

Nye tiltak for økt beskyttelse:

Den politiske enigheten innebærer også forbud mot KI-systemer som genererer eller manipulerer intimt innhold uten samtykke, såkalt «nudifiseringsverktøy». Formålet med forbudet er å styrke beskyttelsen av privatliv og personlig integritet.

Merknader
Rettslige konsekvenser

De foreslåtte endringene vil ikke påvirke vurderingene som er gjort av hvilke rettslige konekvenser bestemmelsene i den foreslåtte KI-loven vil ha i norsk rett. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

De foreslåtte endringene vil ikke endre vurderingen av økonomiske administrative konsekvenser som ble gjort i forbindelse med innføringen av KI-forordningen. 

Status

Europakommisjonen la frem forslag til forenklingspakke på KI 19. november 2025.

Rådet og Kommisjonen ble enig 7. mai 2026.

Den endelige teksten er per 26. mai 2026 enda ikke publisert.