(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.6.2025)

Sammendrag av innhold

Forslaget er en del av første Omnibusforenklingspakke og endrer bærekraftsdirektivet - CSRD (direktiv (EU) 2022/2464), regnskapsdirektivet (direktiv (EU) 2013/34), revisjonsdirektivet (direktiv (EU) 2006/43) og aktsomhetsdirektivet (direktiv (EU) 2024/1760). Formålet er å redusere rapporteringsbyrden uten å undergrave formålene med regelverkene. Forslag til endringer er blant annet:

- å endre virkeområdet for reglene om bærekraftsrapportering etter regnskapsdirektivet og CSRD. Plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering skal kun gjelde store foretak med over 1000 ansatte og morforetak i store konsern med over 1000 ansatte. Disse foretakene skal fortsatt rapportere etter ESRS (europeiske standarder for bærekraftsrapportering - ESRS), som også skal forenkles. Som følge av endringene i virkeområdet oppheves EU-kommisjonens hjemmel til å vedta ESRSer for små og mellomstore foretak.  

- sette klarere rammer for hvilken informasjon rapporteringspliktige foretak skal kunne be om fra foretak i verdikjeden som ikke er rapporteringspliktige etter regnskapsdirektivet. Rammene for hvilken informasjon som foretak skal kunne be om skal følge en standard for frivillig bærekraftsrapportering som skal vedtas av EU-kommisjonen. I tillegg skal det kunne bes om bærekraftsinformasjon som er vanlig å dele mellom foretak i den aktuelle sektoren. Attestasjonsuttalelser om bærekraftsrapportering skal hensynta rammene for informasjon fra foretak i verdikjeden.

- gjøre rapporteringskravene etter forordning (EU) 2020/852 (taksonomiforordningen) mer fleksible for store foretak med over 1000 ansatte og en årlig omsetning som ikke overstiger 450 millioner euro. De mer fleksible kravene skal gjelde tilsvarende for morforetak i store konsern med over 1000 ansatte og en årlig omsetning som ikke overstiger 450 millioner euro. De fleksible kravene er et alternativ til full taksonomirapportering og er frivillig å bruke. EU-kommisjonen gis hjemmel til å fastsette nærmere regler om rapportering av aktiviteter som bare er delvis taksonomikompatible.

- å presisere at det ikke vil bli krav om merking av bærekraftsrapporteringen etter forordning (EU) 2019/815 (forordning om elektronisk rapporteringsformat) inntil regler om dette er vedtatt av EU-kommisjonen.

- å fjerne planen om overgang til attestasjon av bærekraftsrapportering med betryggende grad av sikkerhet. Kravet om attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering med moderat grad av sikkerhet videreføres etter regnskapsdirektivet.

- at plikten til å identifisere og vurdere faktiske og potensielle negative menneskrettighets og miljøpåvirkninger etter aktsomhetsdirektivet begrenses som hovedregel til direkte forretningspartnere. For resterende ledd av aktivitetskjeden ("chain of activities") skal foretaket kun oppfylle kravene dersom det blir kjent med troverdige opplysninger om negative innvirkninger.

- at kravet om at foretakene skal gjennomføre sine omstillingsplaner for klima fjernes etter aktsomhetsdirektivet. I stedet skal foretakene inneholde en plan om gjennomføringstiltak. Videre skal foretakene vurdere sine aktsomhetstiltak minimum hvert femte år i stedet for hvert år. Det begrenses hvilken informasjon foretakene kan be sine forretningspartnere med under 500 ansatte om, når negative innvirkninger skal kartlegges. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Dersom forslaget vedtas må tilpasninger i bestemmelser om bærekraftsrapportering vurderes, hovedsakelig regnskapsloven. CSRD er ikke ennå innlemmet i EØS-avtalen. Lovendringene som gjennomfører de forventede EØS-reglene, ble satt i kraft 1. november 2024.

Aktsomhetsdirektivet er ikke inntatt i EØS-avtalen.

Medlemsstatene skal sette ikraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette forslaget 12 måneder etter direktivet trer i kraft.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Ifølge EU-kommisjonen vil endringene i virkeområdet i CSRD og regnskapsdirektivet redusere antall rapporteringspliktige med 80 % og følgelig redusere kostnadene. EU-kommisjonen anslår at endringene i virkeområdet og fremtidige endringer i ESRS vil redusere årlige kostnader med EUR 4,4 milliarder. Videre vil omstillingskostnadene reduseres betydelig. For Finanstilsynet vil forslaget kunne innebære noe mindre tilsynsaktivitet knyttet til bærekraftsrapportering, men de økonomiske og administrative konsekvensene av forlaget for Finanstilsynet antas likevel å være begrensede. 

Ifølge EU-kommisjonen vil begrensningen i aktsomhetsdirektivet til direkte leverandører halvere kostnadene for foretakene som er omfattet. Videre antas det at årlige kostnader reduseres med 60 % som følge av at overvåkningen og vurderingen av aktsomhetstiltak kun blir obligatorisk hvert 5 år i stedet for hvert år. 

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet har vurdert saken

Vurdering

Rettsakten anses som EØS-relevant og akseptabel. 

Status

Kommisjonen har lagt fram forslag som skal behandles i Rådet og Parlamentet.