Forflytning av dyr som er mottakelige for blåtunge: endringsbestemmelser
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 456/2012 av 30. mai 2012 som endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 1266/2007 om gjennomføringsbestemmelser til rådsdirektiv 2000/75/EF vedrørende kontroll, kartlegging, overvåkning og restriksjoner på forflytning av dyr som er mottakelige for bluetongue
Commission Implementing Regulation (EU) No 456/2012 of 30 May 2012 amending Regulation (EC) No 1266/2007 on implementing rules for Council Directive 2000/75/EC as regards the control, monitoring, surveillance and restrictions on movements of certain animals of susceptible species in relation to bluetongue
Norsk forskrift kunngjort 12.2.2013
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.5.2013)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 456/2012 endrer forordning (EU) nr. 1266/2007 (blåtungeforordningen) på en rekke områder. Noen av endringene er et resultat av en nylig revisjon av blåtungedirektivet (rådsdirektiv 2000/75EF), hvor reglene for vaksinasjon er blitt mer fleksible. Andre endringer gjøres som følge av nyere viten og utvikling på området.
Rettsakten inneholder følgende endringer:
1. BT-Net systemet avvikles:
Tidligere har medlemslandene rapportert resultatene fra overvåking av blåtunge til et eget rapporteringssystem, BT-Net system. Da erfaring fra de siste år har vist at en har nok og tilsvarende informasjon fra andre obligatoriske rapporteringssystemer i EU, opphører plikten til rapportering til BT-Net.
2. Opphør av "lav risiko sone":
Tidligere hadde medlemslandene anledning til å opprette en sone utenfor restriksjonssonen, hvor en ikke hadde virussirkulering, men hvor en vaksinerte for å forebygge spredning av sykdommen. Ved gjennomføringen av direktiv 2012/5/EU, som gir en generell adgang til å vaksinere også utenom restriksjonssoner, er opprettelsen av en slik "lav risiko sone" ikke lenger nødvendig.
3. Opprettelse av "midlertidig frie soner":
Det åpnes opp for at medlemslandene kan opprette en "midlertidig fri sone" innenfor et restriksjonsområde, når det ikke er påvist virussirkulering i minst et år, inkludert en hel vektorsesong. Denne ordningen innføres for å gi et område økt beskyttelse mot reinfeksjon, i tiden før oppnåelse av full fristatus.
4. Behandling med insektmidler:
Kravet om behandling av dyr med insektmidler ved transport bortfaller. Dette begrunnes med at det ikke foreligger vitenskapelig dokumentasjon på effekten av slik behandling, og at det heller ikke finnes tilbakeholdelsesfrister for preparatene som brukes. Miljøpåvirkningen vurderes også som uheldig.
5. Transplacental overføring:
I følge EFSAs vurdering kan virus av serotypen BTV-8 overføres via morkaken til fosteret. Tilsvarende er ikke bevist for de andre BTV-serotypene. Restriksjonene for forflytning av drektige dyr, begrenses derfor til soner med restriksjoner for BTV-8.
6. Overvåking:
Basert på de siste års erfaring, er prinsippene for overvåking revurdert. De harmoniserte minimumskravene til overvåking er blitt enklere og gir medlemsstatene større fleksibilitet i utformingen av sine programmer. For å dokumentere fristatus, blir minimumskravet at prøveuttaket er stort nok til å påvise en prevalens på 5% innenfor en sikkerhet på 95%, i et tidsrom på 2 år.
7. Vektorbeskyttede bygninger:
Det fastsettes krav til såkalte vektorbeskyttede bygninger. Kravene er i tråd med OIEs landdyrhelsekode og begrepet "vektorbeskyttede bygninger" erstatter det tidligere brukte "vektorsikre bygninger". Minimumskravene til slike bygninger spesifiseres i et eget vedlegg, og omfatter blant annet krav til doble dører, netting for vinduene og overvåking og kontroll av vektorer. Disse bygningene vil kreve godkjenning og regelmessig tilsyn av myndighetene.
8. Tidligere overgangsbestemmelser:
En overgangsordning, som har gitt medlemslandene mulighet for å stille strengere krav til unge dyr som innføres fra en restriksjonssone, blir nå avviklet. Ordningen ble innført fordi det ikke forelå spesifikke krav til vektorsikre bygninger, og at det av den grunn var en uttalt skepsis til funksjonen av disse bygningene blant medlemslandene. Ordningen har vært brukt av mange land og er fornyet en rekke ganger. Da det nå innføres krav til vektorbeskyttede bygninger, avvikles denne overgangsordningen.
Merknader
Rettslige konsekvenser:
Forordningen krever endring i forskrift av 30. april 2008 nr. 416 om kontroll med, overvåkning av bluetongue og restriksjoner på forflytning av dyr som er mottakelige for bluetongue.
Økonomiske og administrativekonsekvenser:
For myndighetene vil endringene i krav til overvåking gi større fleksibilitet når det gjelder utformingen av kostnadseffektive overvåkingsprogrammer. Kravene til myndighetenes godkjenning av vektorbeskyttede bygninger vil derimot innebære økt administrasjon, i tilfelle eksport av dyr fra Norge i en utbruddssituasjon. Det vil likevel være lite sannsynlig at næringen vil etablere slike bygg, med tanke på de store kostnadene dette vil medføre. Slike bygg vil ikke være aktuelle for "vanlig handel" med dyr, men begrense seg til avlsmessig meget verdifulle individer. Avviklingen av BT-Net vil være en administrativ lettelse, selv om den ikke vil gi stor økonomisk gevinst. For næringen vil de øvrige endringene ha små eller ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for Matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel for Norge.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 456/2012 endrer forordning (EU) nr. 1266/2007 (blåtungeforordningen) på en rekke områder. Noen av endringene er et resultat av en nylig revisjon av blåtungedirektivet (rådsdirektiv 2000/75EF), hvor reglene for vaksinasjon er blitt mer fleksible. Andre endringer gjøres som følge av nyere viten og utvikling på området.
Rettsakten inneholder følgende endringer:
1. BT-Net systemet avvikles:
Tidligere har medlemslandene rapportert resultatene fra overvåking av blåtunge til et eget rapporteringssystem, BT-Net system. Da erfaring fra de siste år har vist at en har nok og tilsvarende informasjon fra andre obligatoriske rapporteringssystemer i EU, opphører plikten til rapportering til BT-Net.
2. Opphør av "lav risiko sone":
Tidligere hadde medlemslandene anledning til å opprette en sone utenfor restriksjonssonen, hvor en ikke hadde virussirkulering, men hvor en vaksinerte for å forebygge spredning av sykdommen. Ved gjennomføringen av direktiv 2012/5/EU, som gir en generell adgang til å vaksinere også utenom restriksjonssoner, er opprettelsen av en slik "lav risiko sone" ikke lenger nødvendig.
3. Opprettelse av "midlertidig frie soner":
Det åpnes opp for at medlemslandene kan opprette en "midlertidig fri sone" innenfor et restriksjonsområde, når det ikke er påvist virussirkulering i minst et år, inkludert en hel vektorsesong. Denne ordningen innføres for å gi et område økt beskyttelse mot reinfeksjon, i tiden før oppnåelse av full fristatus.
4. Behandling med insektmidler:
Kravet om behandling av dyr med insektmidler ved transport bortfaller. Dette begrunnes med at det ikke foreligger vitenskapelig dokumentasjon på effekten av slik behandling, og at det heller ikke finnes tilbakeholdelsesfrister for preparatene som brukes. Miljøpåvirkningen vurderes også som uheldig.
5. Transplacental overføring:
I følge EFSAs vurdering kan virus av serotypen BTV-8 overføres via morkaken til fosteret. Tilsvarende er ikke bevist for de andre BTV-serotypene. Restriksjonene for forflytning av drektige dyr, begrenses derfor til soner med restriksjoner for BTV-8.
6. Overvåking:
Basert på de siste års erfaring, er prinsippene for overvåking revurdert. De harmoniserte minimumskravene til overvåking er blitt enklere og gir medlemsstatene større fleksibilitet i utformingen av sine programmer. For å dokumentere fristatus, blir minimumskravet at prøveuttaket er stort nok til å påvise en prevalens på 5% innenfor en sikkerhet på 95%, i et tidsrom på 2 år.
7. Vektorbeskyttede bygninger:
Det fastsettes krav til såkalte vektorbeskyttede bygninger. Kravene er i tråd med OIEs landdyrhelsekode og begrepet "vektorbeskyttede bygninger" erstatter det tidligere brukte "vektorsikre bygninger". Minimumskravene til slike bygninger spesifiseres i et eget vedlegg, og omfatter blant annet krav til doble dører, netting for vinduene og overvåking og kontroll av vektorer. Disse bygningene vil kreve godkjenning og regelmessig tilsyn av myndighetene.
8. Tidligere overgangsbestemmelser:
En overgangsordning, som har gitt medlemslandene mulighet for å stille strengere krav til unge dyr som innføres fra en restriksjonssone, blir nå avviklet. Ordningen ble innført fordi det ikke forelå spesifikke krav til vektorsikre bygninger, og at det av den grunn var en uttalt skepsis til funksjonen av disse bygningene blant medlemslandene. Ordningen har vært brukt av mange land og er fornyet en rekke ganger. Da det nå innføres krav til vektorbeskyttede bygninger, avvikles denne overgangsordningen.
Merknader
Rettslige konsekvenser:
Forordningen krever endring i forskrift av 30. april 2008 nr. 416 om kontroll med, overvåkning av bluetongue og restriksjoner på forflytning av dyr som er mottakelige for bluetongue.
Økonomiske og administrativekonsekvenser:
For myndighetene vil endringene i krav til overvåking gi større fleksibilitet når det gjelder utformingen av kostnadseffektive overvåkingsprogrammer. Kravene til myndighetenes godkjenning av vektorbeskyttede bygninger vil derimot innebære økt administrasjon, i tilfelle eksport av dyr fra Norge i en utbruddssituasjon. Det vil likevel være lite sannsynlig at næringen vil etablere slike bygg, med tanke på de store kostnadene dette vil medføre. Slike bygg vil ikke være aktuelle for "vanlig handel" med dyr, men begrense seg til avlsmessig meget verdifulle individer. Avviklingen av BT-Net vil være en administrativ lettelse, selv om den ikke vil gi stor økonomisk gevinst. For næringen vil de øvrige endringene ha små eller ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for Matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel for Norge.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og innlemmet i EØS-avtalen.