BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.1.2013)

Sammendrag av innhold
Fôrhygieneforskriften stiller bl a. krav til registrering og godkjenning av fôrvirksomheter. Denne rettsakten medfører endringer i disse kravene, og inneholder viktige og omfattende tilføyelser i vedlegg II "Krav til fôrforetak som ikke driver primærproduksjon av fôrvarer". Bakgrunnen for endringene er at visse oljer, fett og produkter avledet av dem, som ikke er tenkt brukt til fôr, men likevel har fått slik anvendelse, har inneholdt dioksiner i mengder som langt overskrider tillatt innhold i fôr. Bruk av fôret kan føre til forhøyede dioksinnivåer i animalske næringsmidler, og disse kan medføre fare for folkehelsa. Likeså kan det gi store økonomiske tap for virksomheter som enten må trekke tilbake fôr eller næringsmidler fra markedet, pga. dioksininnhold over tillatt nivå.

Det vil nå stilles krav om at virksomheter som behandler/prosesserer vegetabilske oljer og blander fett, når produktene er tenkt brukt til fôr, skal godkjennes av myndighetene (Mattilsynet). Hittil har det bare vært krav om registrering iflg. fôrhygieneforskriften. Virksomhetenes HACCP-plan og egenkontrollsystem skal også inneholde krav til produksjon, merking, lagring og transport av slike produkter, med tanke på farer som kan oppstå. Virksomhetene pålegges også å intensivere prøvetaking og analyser for dioksiner og dioksinlignende PCB i fett, oljer og produkter avledet fra dem, for å redusere muligheten for at forurensede produkter kommer inn i næringsmiddelkjeden.

Ansvaret for å omsette trygt fôr er fullt ut virksomhetenes, og de skal også bære alle kostnadene ved aktuelle tiltak som må iverksettes. Myndighetene (Mattilsynet) oppfordres til også å vektlegge kontroll med de virksomhetene som ikke vanligvis utfører dioksinanalyser av produktene sine, men som produserer produkter som denne rettsakten angår. Laboratorier som utfører dioksinanalyser, pålegges å rapportere resultater som overstiger den fastsatte grensen for tillatt innhold av dioksiner både til virksomheten som eier prøven og til myndighetene (Mattilsynet). Dette fritar imidlertid ikke virksomheten selv fra å informere myndighetene (Mattilsynet) om slike funn. Grenseverdiene for tillatt innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB i fôrvarer finnes i direktiv 2002/32/EF, som det refereres til her. De er implementert hos oss i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer, vedlegg 1 pkt. 27.

Konkrete endringer i vedlegg II

Nytt avsnitt "Definisjoner" tas inn helt først i vedlegget. Det definerer "batch", "produkter avledet av vegetabilske oljer" og "fettblanding".

Endringer i avsnittet "Anlegg og utstyr". De angir hvilke virksomheter som nå skal godkjennes av myndighetene.

Endringer i avsnittet "Produksjon", krever at virksomheter som blander fett til fôrformål, skal holde dette helt fysisk atskilt fra all annen produksjon. Merkingen av produktene skal tydelig angi om produkter tenkt brukt til fôr eller ikke.

Nytt avsnitt "Dioksinkontroll" sier at: Fôrvirksomheter som omsetter fett, oljer eller avledede produkter til fôrformål, skal analysere dem for dioksiner på akkrediterte laboratorier og i samsvar med forordning (EF) nr. 152/2009, fôranalyseforordningen. Det er videre angitt frekvensen av prøvetaking og analyser for ulike produkter. Virksomheter det angår nevnes gruppevis, og for hver av gruppene angis prøvetakingsfrekvensen for ulike produkter på batch-nivå og hvor stor en batch kan være. Eks. a) Virksomheter som behandler ren vegetabilsk olje; skal ta prøve av alle batcher med kokosolje, og hver batch kan være inntil 1 000 tonn. b) Virksomheter som produserer animalsk fett; skal ta en representativ prøve av hver 2 000 tonn de produserer fra kategori 3-materiale iflg. forordning (EF) nr. 1069/2009, biproduktforordningen. De andre gruppene er c) fiskeoljevirksomheter, d) oleokjemiske- og biodiesel-virksomheter, e) virksomheter som blander fett, f) virksomheter som produserer fôrblandinger til matproduserende dyr. Disse har også detaljerte bestemmelser for omfang og frekvens av kontroll med produktene sine.

Dette avsnittet inneholder også en unntaksbestemmelse om at kravet til batchstørrelsen i de ulike tilfelle kan avvikes, og da kan den være større enn angitt. Dersom innholdet er homogent og prøven er tatt på en representativ måte, kan analyseresultatet aksepteres for batchen, om størrelsen avviker.

Videre er det tilstrekkelig å ta prøve på ett sted i kjeden. Når det kan dokumenteres at analyseresultatet av en prøve viser tilfredsstillende dioksin-innhold, trengs det ikke ytterlige prøvetaking på de neste ledd i kjeden. Men hvert ledd skal følge opp sin HACCP-plan for å forebygge mot dioksinforurensing av produktene. Dersom alle produkter denne rettsakten omhandler og som inngår i en fôrblanding til matproduserende dyr følges av dokumentasjon (analysebevis) på at de tilfredsstiller kravene til dioksininhold, og det ikke kan dannes dioksiner under den videre produksjonsprosessen, trenger ikke virksomheten som produserer fôrblandinger ta prøver av det ferdige fôret.

Fôrvirksomhetene skal pålegge analyselaboratoriene de benytter å informere myndighetene i landet der virksomheten er lokalisert, om resultater som overskrider tillatte dioksinverdier i produkter. Dette gjelder også om analyselaboratoriet ligger i en annet EØS-stat enn der virksomheten er, og likeså om det er i en tredjestat.

Kravene til dioksintesting som er angitt i avsnittet "Dioksinkontroll" gjelder til 14. mars 2014, innen da skal de være revidert.

Endringer i avsnittet "Lagring og transport". De krever at containere som brukes til å lagre eller transportere fett, prosesserte vegetabilske oljer eller produkter avledet av dem bare skal brukes til dette formålet. Er ikke det mulig, skal de rengjøres grundig etter bruk. De skal holdes atskilt fra annet gods, der det kan være fare for forurensing. Animalsk fett, som reguleres av forordning (EF) nr. 1069/2009 (biproduktforordningen) og er tenkt brukt til fôr, skal reguleres etter den.

For at virksomhetene skal få mulighet til å tilpasse seg et nytt og omfattende regelverk, vil ikke forordningen tre i kraft i EU før 16. september 2012.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten medfører endringer i forskrift 14. januar 2010 nr. 39 om fôrhygiene, fôrhygieneforskriften, der vedlegg II endres.

Økonomiske og administrative konsekvenser:
Mattilsynet pålegges å godkjenne virksomheter som bearbeider fett, vegetabilske oljer og avledede produkter, og godkjenningen krever fysisk inspeksjon av virksomhetene. Det er ikke mange i Norge som behandler slike produkter til fôrformål, og noen av dem er allerede godkjent etter biproduktforordningen. Videre skal prøvetaking for dioksinanalyse av visse produkter økes, ikke bare fra virksomhetenes side, men også Mattilsynet bør følge opp med tilsynsprøver. Dioksinanalyser er relativt kostbare(anslagsvis fra 6-10 000 kr), men inngår allerede i vårt OK-program. Rettsakten vil imidlertid påføre Mattilsynet mer arbeid med godkjenninger og kostnader ved dioksinanalyser. Å tallfeste det er ikke enkelt å gjøre foreløpig, da omfanget av prøver vil bli vurdert i OK-programmet for 2013.

Virksomhetene som forordningen omfatter, vil få økte analysekostnader som følge av utvidet prøvetakingsregime. Omfanget vil variere med hvor i kjeden virksomheten befinner seg. Siden det er tilstrekkelig med prøvetaking på ett ledd i kjeden, er det mulig at det første leddet i kjeden, som prosesserer fett, vegetabilske oljer eller avledede produkter, får de største kostnadene. Virksomheter lengre ut i kjeden kan i sine kjøpekontrakter kreve analysebevis, og dermed legge kostnadene på selgeren. Kravet til batchstørrelse gjør at prøvetakingen av batcher på visse vilkår, kan tilpasses det volumet batchen har, selv om kravet i utgangspunktet er en mindre batchstørrelse. Det vil redusere krav om antall prøver, da antallet er knyttet til batch, og dermed spares analysekostnader. Ved å sikre seg råvarer som har dokumenterte analyseresultater, der dioksininnholdet samsvarer med tillatt nivå, vil virksomheter som produserer ferdigfôrblandinger være unntatt kravet om dioksinanalyser av sluttproduktet, og dermed også spare kostnader. For enkelte virksomheter vil det være nødvendig å gjennomgå sin HACCP-plan og egenkontrollsystem, slik at det samsvarer med forordningens krav.

Virksomheter som lagrer eller transporterer fett, prosesserte vegetabilske oljer eller avledede produkter, kan måtte skaffe seg flere containere da disse ikke skal brukes til andre formål, eller de kan trenge bedre/annet utstyr for renhold av disse.

Med de kravene som stilles nå, kan virksomhetene finne det for dyrt eller arbeidskrevende å framstille produkter, som omfattes av forordningen, til fôrformål. Det kreves omfattende analyser og dokumentasjon dersom produktet skal brukes til fôr. Det kan en unngå, dersom det anvendes til tekniske formål. For å spare kostnader kan verdifulle ressurser som egentlig ville tilfredsstille kravene til fôr, ikke benyttes til fôrformål, men i stedet bli brukt i annen industri. Kravet om fysisk atskilt produksjon, dersom noen produkter går til fôrformål og andre til andre formål, kan også bli dyrt eller vanskelig å få til. Da vil sannsynligvis virksomheten kutte ut fôrproduksjonsdelen, som har strengere krav enn produksjon til andre formål.

Å tallfeste de økonomiske konsekvensene for de virksomhetene forordningen gjelder, vil ikke være mulig. Virksomhetene er svært forskjellige, og deres handlingsmønstre vil være svært ulike.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten er omfattende og av betydning for en del fôrvirksomheter. Mattilsynet skal informere grundig om bestemmelsene i god tid før rettsakten trer i kraft i Norge, slik at de det gjelder får tid til å tilpasse seg. Det er også nødvendig å sikre ressurser til Mattilsynets arbeid med godkjenning, tilsyn og prøvetakingsprogram for dioksiner og dioksinlignende PCB i visse fôrvarer.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er fastsatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.