Fôrhygieneforordningen
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 183/2005 av 12. januar 2005 om fastsettelse av krav til fôrvarehygiene
Regulation (EC) No 183/2005 of the European Parliament and of the Council of 12 January 2005 laying down requirements for feed hygien
EØS-komitevedtak notifisert av Island: ikrafttredelse 1.5.2010
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.6.2008)
Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler generelle regler om hygiene for fôr (fôrmidler, fôrblandinger, tilsetningsstoffer og premikser) som skal brukes til matproduserende dyr. Begrepet dyr er ikke definert i rettsakten, men ut fra sammenhengen i rettsakten og uttalelser i fortalen omfatter begrepet både landdyr og fisk. Videre gir rettsakten vilkår og ordninger som skal sikre sporbarhet av fôr samt vilkår og ordninger for registrering og godkjenning av virksomheter. Rettsakten trer i kraft i EU fra 1. januar 2006 og opphever direktiv 95/69/EF og direktiv 98/51/EF fra samme tidspunkt.
Rettsakten bygger på Food Law (forordning (EF) nr. 178/2002) og legger blant annet Food Laws definisjoner til grunn. Særlig viktig er definisjonen av ”Feed business operators” (driftsansvarlig for fôrvareforetak), som er angitt som pliktsubjekt for de fleste av de materielle forpliktelsene rettsakten inneholder. Rettsakten gir videre bestemmelser om import av fôrvarer, og har dermed også et grensesnitt til den generelle kontrollforordningen.
Rettsakten gir fôrvareforetakene samt de som bruker fôr til matproduserende dyr en rekke generelle og spesielle forpliktelser. Fôrvareforetakene skal blant annet sikre at alle stadier i produksjon, bearbeiding og distribusjon av fôr som de har kontroll over, skal være i overensstemmelse med regelverket og god praksis. Virksomheter som bruker fôr skal ved fôring av matproduserende dyr iverksette alle nødvendige tiltak og etablere prosedyrer for å holde risikoen for biologisk, kjemisk og fysisk forurensning av fôrvarene, dyrene og animalske produkter så lav som mulig.
Fôrvareforetakene skal etablere, gjennomføre og opprettholde en permanent, skriftlig prosedyre eller prosedyrer basert på HACCP-prinsippene, og kunne dokumentere overfor tilsynsmyndigheten at plikten til å holde denne prosedyren er oppfylt.
Kommisjonen skal utrede et system for økonomisk garanti innen fôrvaresektoren. Denne utredningen skal følges av et utkast til lovgivning om et hensiktsmessig system for garanti på fellesskapsplan. Garantien skal gi dekning for de totale kostnader som fôrvareforetakene kan bli holdt ansvarlige for som en direkte følge av tilbaketrekning fra markedet, behandling eller destruksjon av en hvilken som helst fôrvare, dyr eller næringsmiddel som er produsert fra fôret.
Videre sier rettsakten at fôrvareforetakene skal holdes ansvarlig (”liable”) for enhver overtredelse av relevant regelverk, og skal bevise at de er dekket av de økonomiske garantiene som er krevet etter den lovgivningen som skal utarbeides av Kommisjonen.
Fôrvareforetakene skal underlegges offentlig kontroll og må godkjennes/registreres. De direktivene som rettsakten opphever inneholder godkjenningsplikt for en del av de virksomhetene som rettsakten krever godkjenning av, mens en del virksomheter ikke er godkjennings-/registreringspliktige. Omfanget av godkjennings-/registeringsplikten er under utredning. Rettsakten inneholder overgangsregler som tillater at dersom virksomhetene sender søknad om godkjenning til tilsynsmyndigheten innen 1. januar 2006, kan de drive etter det gamle regelverket inntil ny godkjenning er gitt.
Det skal utarbeides retningslinjer for god praksis. I stedet for at alle bestemmelser blir detaljregulert i rettsakten, legges det opp til at konkrete virksomhetskrav blir etablert i retningslinjer for god praksis. Det skal oppmuntres til at det etableres retningslinjer for god praksis både på nasjonalt nivå og på felleskapsnivå. Disse retningslinjene skal utarbeides av bransjen selv og skal vurderes av henholdsvis nasjonale myndigheter og av Kommisjonen.
Det er bestemmelser om import og eksport av fôrvarer fra tredjestater.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.
Administrative konsekvenser:
Norge må forholde seg til de bestemmelser om økonomisk garanti som måtte komme.
Mattilsynet må føre tilsyn med at forordningens bestemmelser overholdes.
Mattilsynet må godkjenne alle de godkjennings-/registreringspliktige virksomhetene på nytt. Dette vil kreve økte ressurser både til godkjenning og tilsyn.
Mattilsynet må vurdere de nasjonale retningslinjene for god praksis som blir utarbeidet. Dette vil kreve faglig kompetanse og tid hos Mattilsynet.
Opprettelse og drift av registre over gårder/nye virksomheter som omfattes av rettsakten vil også kreve ressurser.
Økonomiske konsekvenser:
Det er ikke beregnet kostnader for bransjen, inkludert produksjon på gårdsbruk. I hovedsak vil kostnadene knytte seg til dokumentasjon og vil derfor avhenge av kvaliteten på det egenkontrollsystemet den enkelte virksomhet har i dag.
Dersom det blir etablert et system med økonomisk garanti i forbindelse med tilbaketrekking, behandling eller destruksjon av fôr, dyr eller næringsmidler som skyldes brudd på relevant regelverk, kan fôrvareforetak bli nødt til å dekke denne kostnaden, eventuelt ved å være dekket av den forsikringsordningen som systemet med økonomisk garanti synes å legge opp til. Siden det ennå ikke er klart hva dette systemet vil gå ut på, lar det seg ikke gjøre å regne på hva dette vil innebære av økonomiske kostnader for bransjen rent konkret.
For de som bli nødt til å trekke tilbake, behandle eller destruere fôrvarer, dyr eller næringsmidler som følge av ”ulovlige” fôrvarer, vil systemet med økonomisk garanti innebære at de får dekket sine kostnader.
Virksomheter som skal godkjennes etter forordningen må betale gebyr etter forskrift om avgifter og gebyr i matforvaltningen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Generelt
Rettsakten henger nært sammen med Food Law og den generelle kontrollforordningen, og disse forordningene må derfor komme inn i EØS-avtalen senest samtidig som denne rettsakten. Rettsaktens bestemmelser trer i kraft i EU fra 1. januar 2006.
Det faglige innholdet i rettakten er stort sett i tråd med virksomhetenes kvalitetsstyringssystem og KSL i landbruket i dag. Med et såpass tydelig regelverk, men med åpning for å lage nasjonale retningslinjer vil en kunne tilpasse kravene til og tilsynet med ulike virksomheter, produksjoner mv.
Norge deltar i en arbeidsgruppe opprettet av Kommisjonen, med formål å vurdere/drøfte retningslinjer og endringer i forordningen. På denne måten er vi medvirkende i den videre utviklingen av regelverket.
Økonomisk garanti
Det er ikke klart hva systemet med økonomisk garanti i artikkel 8 vil innebære rent konkret, men det kan se ut som om det legges opp til objektivt ansvar og en slags pliktig forsikringsordning. På bakgrunn av fortalen ser det ut til at formålet med denne bestemmelsen er å sikre at eventuelle skadevirkninger av hendelser tilsvarende de tidligere fôrkrisene i EU, dekkes av aktørene og ikke av offentlige midler. På samme sted i fortalen står det også at det ikke nødvendigvis lar seg gjøre å etablere et slikt felles system, og at problemstillingen derfor skal utredes. Mattilsynet vil presisere at innholdet av ordningen ikke er klart ennå, og at det derfor ikke er mulig å beskrive følgene presist.
Ordningen skal diskuteres i arbeidsgruppe under Kommisjonen. Mattilsynet mener derfor det er viktig at norske myndigheter tar stilling til om det er ønskelig å pålegge norske fôrvareforetak et objektivt erstatningsansvar og en pliktig erstatningsordning.
Eksport til tredjeland
Artikkel 25 regulerer eksport til tredjeland og inneholder en henvisning til food law-forordningen artikkel 12, som også regulerer fôrvarer. Eksport ikke er en del av EØS-avtalen og følgende tilpasning er derfor foreslått til food law artikkel 12 i food law:
• “The legislation of the EFTA States pertaining to production, import and marketing of food and feed shall comply with the relevant requirements of food law, including effective measures to ensure that products withdrawn from the market in an EU Member State cannot be exported or re-exported to a third country via an EFTA State.”.
Denne tilpasningsteksten er supplert av en deklarasjon fra EFTA-landene, se vedlegg.
Den foreslåtte tilpasningen til food law artikkel 12 sier kun at Norge ikke kan dumpe varer som er trukket tilbake fra markedet, dvs helsefarlige produkter o.l. Denne tilpasningen må ses i sammenheng med EFTA-erklæringen til food law, som sier at vår lovgivning er på samme nivå som EUs lovgivning, herunder reglene om eksport til tredjeland. Ved erklæringen gir vi en garanti for at vi ikke dumper farlige fôrvarer som ikke er omfattet av tilpasningen. Dvs at farlig fôr ikke skal eksporteres uavhengig av hvorvidt det har vært trukket tilbake fra markedet eller ikke.
Når det gjelder fôr som ikke er tillatt i EU, men som er tillatt i andre land, f.eks. fôr tilsatt antibiotika eller veksthormoner, så forplikter vi oss via erklæringen til å lage en egen bestemmelse i vårt nasjonale regelverk tilsvarende artikkel 12. Dvs at fôret enten må tilfredsstille kravene i EUs regelverk eller i regelverket til importlandet, eller at importlandet har gitt et klart samtykke, jf. food laws preamble nr 24.
En tilsvarende problemstilling var oppe i forbindelse med hygienepakken. Denne ble klarert med følgende formulering:
• " Where the three Regulations refer to export and equivalence agreements, Norway will need the same adaptations as will be agreed upon for the Food Law Regulation."
Ordlyden i hygienepakkens eksportbestemmelser er imidlertid noe annerledes enn i fôrhygieneforordningen, se forordning (EF) nr 852/2004 artikkel 11, som sier:
• "As regards the hygiene of exported or re-exported food, the relevant requirements of food law referred to in Article 12 of Regulation (EC) No 178/2002 shall include the requirments laid down in Articles 3 to 6 in this Regulation."
Dette synes å være en presisering av virkeområdet til Artikkel 12, noe som gjør det nødvendig å repetere tilpasningsteksten.
Fôrhygieneforordningen artikkel 25 inneholder derimot en ren henvisning til food-law forordningen artikkel 12, noe som innebærer at det ikke er nødvendig med en ekstra tilpasning til fôrhygieneforordningen artikkel 25.
Behov for tekniske tilpasninger
Det er behov for tilpasningstekst til artikkel 18. Artikkel 18 er en overgangsbestemmelse for virksomheter som er registrert/godkjent i henhold til rettsakter som oppheves av denne rettsakten. I henhold til artikkel 18 kan disse fortsette sin virksomhet dersom de melder fra til kompetent myndighet innen 1. januar 2006.
I og med at rettsakten ikke vil bli innlemmet i EØS-avtalen innen 1. januar 2006, vil det være behov for en utvidelse av denne fristen for EØS-EFTA statene, slik at norske fôrvareprodusenter skal få tid til å sende melding om at de vil fortsette sin virksomhet.
Forslag til tilpasningstekst:
“With regard to the EEA EFTA States, the date set out in Article 18 No. 1 and 2 shall be read as (two months after the entry into force of the EEA Joint Committee Decision)."
Vurdering av behov for Stortingets samtykke
Etter en nærmere vurdering av artikkel 8, sett i forhold til matlovens virkeområde, antas det å ikke være nødvendig med endringer i matloven for å gjennomføre av forordning (EF) nr 183/2005 i sin nåværende ordlyd. Dersom Europaparlamentet og Rådet i fremtiden vedtar å innføre et system med finansielle garantier, noe som må gjøres ved en ny rettsakt, så vil dette imidlertid kreve endring av matloven og følgelig Stortingets samtykke.
Konklusjon
Rettsakten er relevant og akseptabel med ovennevnte tekniske tilpasning til artikkel 18.
Andre opplysningerAndre opplysninger
Nordiske lands holdninger
Island har ennå ikke tatt formelt stilling til rettsakten og uttaler at det er mange ting som må diskuteres og avklares. De har også sondert interessen for møte mellom islandske og norske myndigheter med rettsakten som tema. Det var en kort diskusjon om saken på møte i EFTAs arbeidsgruppe for fôrvarer 25. mai 2005, uten at det ble trukket noen klare konklusjoner.
Næringens holdning
Rettsakten er formidlet til bransjen (fôrprodusenter, produsenter av tilsetningsstoffer og premikser, FHL og landbrukssamvirket) for uttalelse. De som har uttalt seg innen fristen har ikke hatt noen kommentarer.
Deler av bransjen er også blitt informert i et møte om rettsakten, etablering av retningslinjer og Mattilsynets arbeid med gjennomføringen av rettsakten i norsk rett. På dette møtet var bransjen positiv til forordningen. Bransjen takket ja til Mattilsynets forespørsel om holde bransjen løpende orientert og involvert i arbeidet med forordningen. Bransjen fremhevet særlig at det var ønskelig å bli involvert i arbeidet med utformingen av økonomiske garantier.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen og vil tre i kraft samtidig som hygiene- og kontrollpakken.
Landbrukstilsynet har tidligere utarbeidet rammenotat til utkast til forordningen (COM(2003) 180 Final), utkast datert 20.6.2003. Første utgave av rammenotat for rettsakten ble fremlagt 09.03.05, andre utkast 3.05.2005. Saken ble diskutert i fellesmøte mellom Spesialutvalgene for næringsmidler og landbruk 11. mai 2005. Revidert utkast til EØS-notat ble sendt ut på skriftlig prosedyre 9.11.2005 og klarert 29.11.2005.
Sammendrag av innhold
Rettsakten omhandler generelle regler om hygiene for fôr (fôrmidler, fôrblandinger, tilsetningsstoffer og premikser) som skal brukes til matproduserende dyr. Begrepet dyr er ikke definert i rettsakten, men ut fra sammenhengen i rettsakten og uttalelser i fortalen omfatter begrepet både landdyr og fisk. Videre gir rettsakten vilkår og ordninger som skal sikre sporbarhet av fôr samt vilkår og ordninger for registrering og godkjenning av virksomheter. Rettsakten trer i kraft i EU fra 1. januar 2006 og opphever direktiv 95/69/EF og direktiv 98/51/EF fra samme tidspunkt.
Rettsakten bygger på Food Law (forordning (EF) nr. 178/2002) og legger blant annet Food Laws definisjoner til grunn. Særlig viktig er definisjonen av ”Feed business operators” (driftsansvarlig for fôrvareforetak), som er angitt som pliktsubjekt for de fleste av de materielle forpliktelsene rettsakten inneholder. Rettsakten gir videre bestemmelser om import av fôrvarer, og har dermed også et grensesnitt til den generelle kontrollforordningen.
Rettsakten gir fôrvareforetakene samt de som bruker fôr til matproduserende dyr en rekke generelle og spesielle forpliktelser. Fôrvareforetakene skal blant annet sikre at alle stadier i produksjon, bearbeiding og distribusjon av fôr som de har kontroll over, skal være i overensstemmelse med regelverket og god praksis. Virksomheter som bruker fôr skal ved fôring av matproduserende dyr iverksette alle nødvendige tiltak og etablere prosedyrer for å holde risikoen for biologisk, kjemisk og fysisk forurensning av fôrvarene, dyrene og animalske produkter så lav som mulig.
Fôrvareforetakene skal etablere, gjennomføre og opprettholde en permanent, skriftlig prosedyre eller prosedyrer basert på HACCP-prinsippene, og kunne dokumentere overfor tilsynsmyndigheten at plikten til å holde denne prosedyren er oppfylt.
Kommisjonen skal utrede et system for økonomisk garanti innen fôrvaresektoren. Denne utredningen skal følges av et utkast til lovgivning om et hensiktsmessig system for garanti på fellesskapsplan. Garantien skal gi dekning for de totale kostnader som fôrvareforetakene kan bli holdt ansvarlige for som en direkte følge av tilbaketrekning fra markedet, behandling eller destruksjon av en hvilken som helst fôrvare, dyr eller næringsmiddel som er produsert fra fôret.
Videre sier rettsakten at fôrvareforetakene skal holdes ansvarlig (”liable”) for enhver overtredelse av relevant regelverk, og skal bevise at de er dekket av de økonomiske garantiene som er krevet etter den lovgivningen som skal utarbeides av Kommisjonen.
Fôrvareforetakene skal underlegges offentlig kontroll og må godkjennes/registreres. De direktivene som rettsakten opphever inneholder godkjenningsplikt for en del av de virksomhetene som rettsakten krever godkjenning av, mens en del virksomheter ikke er godkjennings-/registreringspliktige. Omfanget av godkjennings-/registeringsplikten er under utredning. Rettsakten inneholder overgangsregler som tillater at dersom virksomhetene sender søknad om godkjenning til tilsynsmyndigheten innen 1. januar 2006, kan de drive etter det gamle regelverket inntil ny godkjenning er gitt.
Det skal utarbeides retningslinjer for god praksis. I stedet for at alle bestemmelser blir detaljregulert i rettsakten, legges det opp til at konkrete virksomhetskrav blir etablert i retningslinjer for god praksis. Det skal oppmuntres til at det etableres retningslinjer for god praksis både på nasjonalt nivå og på felleskapsnivå. Disse retningslinjene skal utarbeides av bransjen selv og skal vurderes av henholdsvis nasjonale myndigheter og av Kommisjonen.
Det er bestemmelser om import og eksport av fôrvarer fra tredjestater.
Merknader
Rettsakten krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.
Administrative konsekvenser:
Norge må forholde seg til de bestemmelser om økonomisk garanti som måtte komme.
Mattilsynet må føre tilsyn med at forordningens bestemmelser overholdes.
Mattilsynet må godkjenne alle de godkjennings-/registreringspliktige virksomhetene på nytt. Dette vil kreve økte ressurser både til godkjenning og tilsyn.
Mattilsynet må vurdere de nasjonale retningslinjene for god praksis som blir utarbeidet. Dette vil kreve faglig kompetanse og tid hos Mattilsynet.
Opprettelse og drift av registre over gårder/nye virksomheter som omfattes av rettsakten vil også kreve ressurser.
Økonomiske konsekvenser:
Det er ikke beregnet kostnader for bransjen, inkludert produksjon på gårdsbruk. I hovedsak vil kostnadene knytte seg til dokumentasjon og vil derfor avhenge av kvaliteten på det egenkontrollsystemet den enkelte virksomhet har i dag.
Dersom det blir etablert et system med økonomisk garanti i forbindelse med tilbaketrekking, behandling eller destruksjon av fôr, dyr eller næringsmidler som skyldes brudd på relevant regelverk, kan fôrvareforetak bli nødt til å dekke denne kostnaden, eventuelt ved å være dekket av den forsikringsordningen som systemet med økonomisk garanti synes å legge opp til. Siden det ennå ikke er klart hva dette systemet vil gå ut på, lar det seg ikke gjøre å regne på hva dette vil innebære av økonomiske kostnader for bransjen rent konkret.
For de som bli nødt til å trekke tilbake, behandle eller destruere fôrvarer, dyr eller næringsmidler som følge av ”ulovlige” fôrvarer, vil systemet med økonomisk garanti innebære at de får dekket sine kostnader.
Virksomheter som skal godkjennes etter forordningen må betale gebyr etter forskrift om avgifter og gebyr i matforvaltningen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Generelt
Rettsakten henger nært sammen med Food Law og den generelle kontrollforordningen, og disse forordningene må derfor komme inn i EØS-avtalen senest samtidig som denne rettsakten. Rettsaktens bestemmelser trer i kraft i EU fra 1. januar 2006.
Det faglige innholdet i rettakten er stort sett i tråd med virksomhetenes kvalitetsstyringssystem og KSL i landbruket i dag. Med et såpass tydelig regelverk, men med åpning for å lage nasjonale retningslinjer vil en kunne tilpasse kravene til og tilsynet med ulike virksomheter, produksjoner mv.
Norge deltar i en arbeidsgruppe opprettet av Kommisjonen, med formål å vurdere/drøfte retningslinjer og endringer i forordningen. På denne måten er vi medvirkende i den videre utviklingen av regelverket.
Økonomisk garanti
Det er ikke klart hva systemet med økonomisk garanti i artikkel 8 vil innebære rent konkret, men det kan se ut som om det legges opp til objektivt ansvar og en slags pliktig forsikringsordning. På bakgrunn av fortalen ser det ut til at formålet med denne bestemmelsen er å sikre at eventuelle skadevirkninger av hendelser tilsvarende de tidligere fôrkrisene i EU, dekkes av aktørene og ikke av offentlige midler. På samme sted i fortalen står det også at det ikke nødvendigvis lar seg gjøre å etablere et slikt felles system, og at problemstillingen derfor skal utredes. Mattilsynet vil presisere at innholdet av ordningen ikke er klart ennå, og at det derfor ikke er mulig å beskrive følgene presist.
Ordningen skal diskuteres i arbeidsgruppe under Kommisjonen. Mattilsynet mener derfor det er viktig at norske myndigheter tar stilling til om det er ønskelig å pålegge norske fôrvareforetak et objektivt erstatningsansvar og en pliktig erstatningsordning.
Eksport til tredjeland
Artikkel 25 regulerer eksport til tredjeland og inneholder en henvisning til food law-forordningen artikkel 12, som også regulerer fôrvarer. Eksport ikke er en del av EØS-avtalen og følgende tilpasning er derfor foreslått til food law artikkel 12 i food law:
• “The legislation of the EFTA States pertaining to production, import and marketing of food and feed shall comply with the relevant requirements of food law, including effective measures to ensure that products withdrawn from the market in an EU Member State cannot be exported or re-exported to a third country via an EFTA State.”.
Denne tilpasningsteksten er supplert av en deklarasjon fra EFTA-landene, se vedlegg.
Den foreslåtte tilpasningen til food law artikkel 12 sier kun at Norge ikke kan dumpe varer som er trukket tilbake fra markedet, dvs helsefarlige produkter o.l. Denne tilpasningen må ses i sammenheng med EFTA-erklæringen til food law, som sier at vår lovgivning er på samme nivå som EUs lovgivning, herunder reglene om eksport til tredjeland. Ved erklæringen gir vi en garanti for at vi ikke dumper farlige fôrvarer som ikke er omfattet av tilpasningen. Dvs at farlig fôr ikke skal eksporteres uavhengig av hvorvidt det har vært trukket tilbake fra markedet eller ikke.
Når det gjelder fôr som ikke er tillatt i EU, men som er tillatt i andre land, f.eks. fôr tilsatt antibiotika eller veksthormoner, så forplikter vi oss via erklæringen til å lage en egen bestemmelse i vårt nasjonale regelverk tilsvarende artikkel 12. Dvs at fôret enten må tilfredsstille kravene i EUs regelverk eller i regelverket til importlandet, eller at importlandet har gitt et klart samtykke, jf. food laws preamble nr 24.
En tilsvarende problemstilling var oppe i forbindelse med hygienepakken. Denne ble klarert med følgende formulering:
• " Where the three Regulations refer to export and equivalence agreements, Norway will need the same adaptations as will be agreed upon for the Food Law Regulation."
Ordlyden i hygienepakkens eksportbestemmelser er imidlertid noe annerledes enn i fôrhygieneforordningen, se forordning (EF) nr 852/2004 artikkel 11, som sier:
• "As regards the hygiene of exported or re-exported food, the relevant requirements of food law referred to in Article 12 of Regulation (EC) No 178/2002 shall include the requirments laid down in Articles 3 to 6 in this Regulation."
Dette synes å være en presisering av virkeområdet til Artikkel 12, noe som gjør det nødvendig å repetere tilpasningsteksten.
Fôrhygieneforordningen artikkel 25 inneholder derimot en ren henvisning til food-law forordningen artikkel 12, noe som innebærer at det ikke er nødvendig med en ekstra tilpasning til fôrhygieneforordningen artikkel 25.
Behov for tekniske tilpasninger
Det er behov for tilpasningstekst til artikkel 18. Artikkel 18 er en overgangsbestemmelse for virksomheter som er registrert/godkjent i henhold til rettsakter som oppheves av denne rettsakten. I henhold til artikkel 18 kan disse fortsette sin virksomhet dersom de melder fra til kompetent myndighet innen 1. januar 2006.
I og med at rettsakten ikke vil bli innlemmet i EØS-avtalen innen 1. januar 2006, vil det være behov for en utvidelse av denne fristen for EØS-EFTA statene, slik at norske fôrvareprodusenter skal få tid til å sende melding om at de vil fortsette sin virksomhet.
Forslag til tilpasningstekst:
“With regard to the EEA EFTA States, the date set out in Article 18 No. 1 and 2 shall be read as (two months after the entry into force of the EEA Joint Committee Decision)."
Vurdering av behov for Stortingets samtykke
Etter en nærmere vurdering av artikkel 8, sett i forhold til matlovens virkeområde, antas det å ikke være nødvendig med endringer i matloven for å gjennomføre av forordning (EF) nr 183/2005 i sin nåværende ordlyd. Dersom Europaparlamentet og Rådet i fremtiden vedtar å innføre et system med finansielle garantier, noe som må gjøres ved en ny rettsakt, så vil dette imidlertid kreve endring av matloven og følgelig Stortingets samtykke.
Konklusjon
Rettsakten er relevant og akseptabel med ovennevnte tekniske tilpasning til artikkel 18.
Andre opplysningerAndre opplysninger
Nordiske lands holdninger
Island har ennå ikke tatt formelt stilling til rettsakten og uttaler at det er mange ting som må diskuteres og avklares. De har også sondert interessen for møte mellom islandske og norske myndigheter med rettsakten som tema. Det var en kort diskusjon om saken på møte i EFTAs arbeidsgruppe for fôrvarer 25. mai 2005, uten at det ble trukket noen klare konklusjoner.
Næringens holdning
Rettsakten er formidlet til bransjen (fôrprodusenter, produsenter av tilsetningsstoffer og premikser, FHL og landbrukssamvirket) for uttalelse. De som har uttalt seg innen fristen har ikke hatt noen kommentarer.
Deler av bransjen er også blitt informert i et møte om rettsakten, etablering av retningslinjer og Mattilsynets arbeid med gjennomføringen av rettsakten i norsk rett. På dette møtet var bransjen positiv til forordningen. Bransjen takket ja til Mattilsynets forespørsel om holde bransjen løpende orientert og involvert i arbeidet med forordningen. Bransjen fremhevet særlig at det var ønskelig å bli involvert i arbeidet med utformingen av økonomiske garantier.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen og vil tre i kraft samtidig som hygiene- og kontrollpakken.
Landbrukstilsynet har tidligere utarbeidet rammenotat til utkast til forordningen (COM(2003) 180 Final), utkast datert 20.6.2003. Første utgave av rammenotat for rettsakten ble fremlagt 09.03.05, andre utkast 3.05.2005. Saken ble diskutert i fellesmøte mellom Spesialutvalgene for næringsmidler og landbruk 11. mai 2005. Revidert utkast til EØS-notat ble sendt ut på skriftlig prosedyre 9.11.2005 og klarert 29.11.2005.