Forlengelse av godkjenningsperioden for bruk av glyfosat i plantevernmidler
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/2324 av 12. desember 2017 om fornyelse av godkjenningen av det aktive stoffet glyfosat i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1107/2009 om markedsføring av plantevernmidler, og om endring av vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 540/2011
Commission Implementing Regulation (EU) 2017/2324 of 12 December 2017 renewing the approval of the active substance glyphosate in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009 of the European Parliament and of the Council concerning the placing of plant protection products on the market, and amending the Annex to Commission Implementing Regulation (EU) No 540/2011
Norsk forskrift kunngjort 6.6.2018
EUs appellkomite med deltakelse fra medlemslandene på politisk nivå kom 27. november 2017 til enighet om fem års forlengelse av godkjennningen for bruk av plantevernmidlet glyfosat. Tyskland som tidligere har stemt blankt, var denne gang positiv til en forlengelse. Norges standpunkt har hele tiden vært at glyfosat bør få fornyet godkjenning da man har ansett at det ikke har vært grunnlag for avslag basert på godkjenningskriteriene i forordning (EU) 1107/2009. Norge har derfor også støttet tidligere forslag til forordning, der ny godkjenningsperiode var foreslått til 10 år.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.6.2018)
Sammendrag av innhold
Glyfosat regodkjennes som aktivt stoff som kan inngå i plantevernmiddel frem til 15. desember 2022. Stoffet tas ut av liste A og legges til liste B i vedlegget til forordning (EF) nr. 540/2011. Søknaden for revurdering av dette stoffet er behandlet i samsvar med forordning (EU) 1107/2009.
Ved revurderingen har det i særlig stor grad vært usikkerhet knyttet til spørsmålet om stoffet er kreftfremkallende, bl.a. mente International Agency for Research on Cancer (IARC) i en rapport fra 2015 at glyfosat kunne føre til kreft. Senere er spørsmålet om kreftrisiko også vurdert av European Chemicals Agency (ECHA) som har det formelle ansvaret for å vurdere om plantevernmidler er farlige for helse. ECHA konkluderte med at stoffet ikke er kreftfremkallende. EFSA kom til samme resultat som ECHA, og Kommisjonen har derfor konkludert med at glyfosat ikke medfører risiko for kreft.
På grunnlag av den store mengde data som allerede finnes om glyfosat, og at nye opplysninger og kunnskap raskt vil kunne framkomme, er det ansett som hensiktesmessig at stoffet får en høy prioritet når det gjelder ny revurdering av egenskaper mv. På denne bakgrunn, og også fordi stoffet er i så omfattende bruk, blir det gitt en regodkjenning på kun fem år. Ved regodkjenningen er det imidlertid satt en del betingelser og begrensninger i forbindelse med preparatgodkjenning og ved praktisk bruk. Dette gjelder bl.a. hensyn til grunnvann i sårbare områder, risiko for landlevende virveldyr og plantearter som ikke er målarter, krav om risikoreduserende tiltak, at bruk av preparater med glyfosat før høsting skal skje etter god landbrukspraksis m.v.
Merknader
Behandlingen av regodkjenningssøknaden for glyfosat har vært langvarig og har medført stort engasjement fra mange ulike hold, både fra opinionen, organisasjoner og fra administrativt og politisk hold i en rekke medlemsland. Oppslutningen om et fullstendig avslag på søknaden om regodkjenning har tildels vært stor, og et tidligere forslag om en regodkjenningsperiode på 10 år har samlet sett blitt avvist av medlemslandene. Europarlamentet har også avgitt en uttalelse som har gitt klare signaler om at glyfosat er ønsket utfaset i løpet av noen år. Medlemslandene har ikke kommet til en avgjørelse om forordningen gjennom den ordinære behandlingen i den aktuelle kommisjonsarbeidsgruppen. Forordningen fikk derfor fått sin endelige avgjørelse i EUs appellkomité.
Generelt om godkjenning av plantevernmidler
Aktive stoffer som er tillatt brukt i plantevernmidler blir oppført på en liste i forordning (EU) nr. 540/2011. A-listen inneholder stoffer som er vurdert etter EUs gamle direktiv (EF) nr. 91/414, B-listen stoffer som er vurdert etter det nye regelverket, dvs. forordning (EU) 1107/2009, eller etter en overgangsløsning, C-listen basissubstanser, D-listen lavrisiko stoffer og E-listen substitusjonskandidater. Listen endres løpende ettersom nye vurderinger blir gjort og stoffene får endrede vilkår, mister godkjenningen eller nye stoffer blir godkjent.
For at et preprat som inneholder et aktivt stoff som er på listen, skal kunne brukes i Norge må det først søkes om godkjenning i Norge. Det er Mattilsynet som godkjenner plantevernmidler i Norge etter en omfattende vurdering, der det blant annet blir tatt hensyn til spesielle norske forhold.
Rettslige konsekvenser
Denne forordningen vil kreve en mindre endring i forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler ved at rettsakten tilføyes i opplistingen av rettsakter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningens bestemmelse om at mulige effekter på arvematerialet skal vurderes ved godkjenning av hvert enkelte preparat med glyfosat som aktivt stoff, vil kunne medføre noe økt ressursbruk for Mattilsynet. Omfanget er imidlertid pr. nå ikke mulig å anslå. Gjennomføring av forordningen forøvrig anses ikke å ha økonomiske og/eller administrative konsekvenser av betydning for virksomheter eller for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.
Vurdering
Norge ved Mattilsynet har deltatt i kommisjonsarbeidsgruppen for rettsakten i Standing Committee on Plants, Animals, Food and Feed - Section: Phytopharmaceuticals - Legislation".
Norges standpunkt har hele tiden vært at glyfosat bør få fornyet godkjenning da man har ansett at det ikke har vært grunnlag for avslag basert på godkjenningskriteriene i forordning (EU) 1107/2009. Norge har derfor også støttet tidligere forslag til forordning, der ny godkjenningsperiode var foreslått til 10 år.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
I Norge er glyfosat i dag godkjent i preparater beregnet på generell ugrasbekjempelse før oppspiring/etablering eller etter høsting i alle kulturer. Preparater kan også brukes også til totalbekjempelse på grusplasser mm., i gran- og furuforyngelser, i skogplanteskoler og ved skjermet sprøyting i frukthager mv. På barns lekearealer er all bruk av plantevernmidler forbudt.
Glyfosat er i tillegg godkjent til bruk i preparater for ugrasbekjempelse i moden byggåker.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Glyfosat regodkjennes som aktivt stoff som kan inngå i plantevernmiddel frem til 15. desember 2022. Stoffet tas ut av liste A og legges til liste B i vedlegget til forordning (EF) nr. 540/2011. Søknaden for revurdering av dette stoffet er behandlet i samsvar med forordning (EU) 1107/2009.
Ved revurderingen har det i særlig stor grad vært usikkerhet knyttet til spørsmålet om stoffet er kreftfremkallende, bl.a. mente International Agency for Research on Cancer (IARC) i en rapport fra 2015 at glyfosat kunne føre til kreft. Senere er spørsmålet om kreftrisiko også vurdert av European Chemicals Agency (ECHA) som har det formelle ansvaret for å vurdere om plantevernmidler er farlige for helse. ECHA konkluderte med at stoffet ikke er kreftfremkallende. EFSA kom til samme resultat som ECHA, og Kommisjonen har derfor konkludert med at glyfosat ikke medfører risiko for kreft.
På grunnlag av den store mengde data som allerede finnes om glyfosat, og at nye opplysninger og kunnskap raskt vil kunne framkomme, er det ansett som hensiktesmessig at stoffet får en høy prioritet når det gjelder ny revurdering av egenskaper mv. På denne bakgrunn, og også fordi stoffet er i så omfattende bruk, blir det gitt en regodkjenning på kun fem år. Ved regodkjenningen er det imidlertid satt en del betingelser og begrensninger i forbindelse med preparatgodkjenning og ved praktisk bruk. Dette gjelder bl.a. hensyn til grunnvann i sårbare områder, risiko for landlevende virveldyr og plantearter som ikke er målarter, krav om risikoreduserende tiltak, at bruk av preparater med glyfosat før høsting skal skje etter god landbrukspraksis m.v.
Merknader
Behandlingen av regodkjenningssøknaden for glyfosat har vært langvarig og har medført stort engasjement fra mange ulike hold, både fra opinionen, organisasjoner og fra administrativt og politisk hold i en rekke medlemsland. Oppslutningen om et fullstendig avslag på søknaden om regodkjenning har tildels vært stor, og et tidligere forslag om en regodkjenningsperiode på 10 år har samlet sett blitt avvist av medlemslandene. Europarlamentet har også avgitt en uttalelse som har gitt klare signaler om at glyfosat er ønsket utfaset i løpet av noen år. Medlemslandene har ikke kommet til en avgjørelse om forordningen gjennom den ordinære behandlingen i den aktuelle kommisjonsarbeidsgruppen. Forordningen fikk derfor fått sin endelige avgjørelse i EUs appellkomité.
Generelt om godkjenning av plantevernmidler
Aktive stoffer som er tillatt brukt i plantevernmidler blir oppført på en liste i forordning (EU) nr. 540/2011. A-listen inneholder stoffer som er vurdert etter EUs gamle direktiv (EF) nr. 91/414, B-listen stoffer som er vurdert etter det nye regelverket, dvs. forordning (EU) 1107/2009, eller etter en overgangsløsning, C-listen basissubstanser, D-listen lavrisiko stoffer og E-listen substitusjonskandidater. Listen endres løpende ettersom nye vurderinger blir gjort og stoffene får endrede vilkår, mister godkjenningen eller nye stoffer blir godkjent.
For at et preprat som inneholder et aktivt stoff som er på listen, skal kunne brukes i Norge må det først søkes om godkjenning i Norge. Det er Mattilsynet som godkjenner plantevernmidler i Norge etter en omfattende vurdering, der det blant annet blir tatt hensyn til spesielle norske forhold.
Rettslige konsekvenser
Denne forordningen vil kreve en mindre endring i forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler ved at rettsakten tilføyes i opplistingen av rettsakter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningens bestemmelse om at mulige effekter på arvematerialet skal vurderes ved godkjenning av hvert enkelte preparat med glyfosat som aktivt stoff, vil kunne medføre noe økt ressursbruk for Mattilsynet. Omfanget er imidlertid pr. nå ikke mulig å anslå. Gjennomføring av forordningen forøvrig anses ikke å ha økonomiske og/eller administrative konsekvenser av betydning for virksomheter eller for Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.
Vurdering
Norge ved Mattilsynet har deltatt i kommisjonsarbeidsgruppen for rettsakten i Standing Committee on Plants, Animals, Food and Feed - Section: Phytopharmaceuticals - Legislation".
Norges standpunkt har hele tiden vært at glyfosat bør få fornyet godkjenning da man har ansett at det ikke har vært grunnlag for avslag basert på godkjenningskriteriene i forordning (EU) 1107/2009. Norge har derfor også støttet tidligere forslag til forordning, der ny godkjenningsperiode var foreslått til 10 år.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
I Norge er glyfosat i dag godkjent i preparater beregnet på generell ugrasbekjempelse før oppspiring/etablering eller etter høsting i alle kulturer. Preparater kan også brukes også til totalbekjempelse på grusplasser mm., i gran- og furuforyngelser, i skogplanteskoler og ved skjermet sprøyting i frukthager mv. På barns lekearealer er all bruk av plantevernmidler forbudt.
Glyfosat er i tillegg godkjent til bruk i preparater for ugrasbekjempelse i moden byggåker.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.