(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.11.2025)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn

Forordning (EU) 2023/1640 etablerer metoder for å fastsette bioandelen i drivstoff som går til transportsektoren og som er produsert ved ko-prosessering. Ko-prosessering er når biobaserte og fossile råmaterialer blandes og gjennomgår en raffineringsprosess der råmaterialene omdannes til drivstoff. Sluttproduktet vil dermed bestå av både biogent og fossilt innhold. Forordningen er gitt med hjemmel i direktiv (EU) 2018/2001 (fornybardirektiv II) artikkel 28 nr. 5, der EU-kommisjonen er delegert myndighet til å angi en metodikk for å fastsette andelen biodrivstoff og biogass i drivstoff produsert ved ko-prosessering. Av fortalen til forordningen fremgår det at angivelsen av en slik metodikk er en forutsetning for å kunne tillate at bioandelen fra ko-prosessering kan medregnes i medlemslandenes oppfyllelse av mål om økt andel fornybar energi under fornybardirektiv II. Forordningen skal også bidra til korrekt beregning av utslippsreduksjoner i transportsektoren.

Innholdet i rettsakten

Rettsakten angir hvilke metoder som kan benyttes for å fastsette bioandelen i drivstoff som er produsert ved ko-prosessering, dersom den gitte bioandelen skal kunne regnes med i fornybarmålet i transportsektoren. Aktørene skal benytte en av de angitte metodene som hovedmetode. Hovedmetoden skal være basert på enten massebalanse, energibalanse, fastsettelse av utbyttet fra prosessen eller 14C-datering.

14C-datering er den eneste metoden som gir en presis fastsettelse av bioandelen i drivstoff. Dersom en økonomisk operatør benytter noen av de andre metodene enn 14C-datering som hovedmetode, skal resultatene regelmessig verifiseres med 14C-datering, for å sikre etterprøvbarhet og pålitelighet. I utgangspunktet skal metoden Accelerator Mass Spectrometry (AMS) benyttes, men alternativt kan Liquid Scintillation Counting (LSC) benyttes dersom bioandelen er forventet å være minst 1 prosent og drivstoffet er egnet til det. 14C-datering skal benyttes minimum hver fjerde måned, og i visse tilfeller oftere.

Når bioandelen fastsettes i henhold til enten massebalansemetoden eller energibalansemetoden, skal andelen bioinnhold i det ferdige ko-prosesserte drivstoffet være proporsjonalt med bioinnholdet som er tilført i ko-prosesseringen. Dette skal gjøres basert på masseinnhold for massebalansemetoden eller energiinnhold for energibalansemetoden. Når fastsettelse av utbyttet fra prosessen benyttes som metode, kan én av to metoder brukes for å fastsette en utbyttefaktor (metode A eller metode B). Ved bruk av metode A måler den økonomiske operatøren forskjellen i produktmengde før og etter at biobaserte råmaterialer tilsettes, og fordeler bioandelen ut fra økningen i produktmengde. Ved bruk av metode B beregnes en fast sammenheng mellom tilført og utgående bioinnhold gjennom flere testserier. Begge metoder krever stabile prosessforhold og kontroll med 14C-datering.

Rettsakten oppstiller også krav til hvordan andelen fornybart hydrogen av biologisk opprinnelse skal fastsettes, dersom produksjonssystemet ko-prosesserer dette.

Rettsakten angir videre regler om gjennomføringen av 14C-datering, bokføring, prosesskontroll, revisjon og rapportering av avvik. Når økonomiske operatører oppgir en bestemt bioandel i drivstoff de tilgjengeliggjør på markedet, skal de oppbevare prøver i minst to år, dokumentere måledata og beskrive testmetoder verifisert med 14C-datering. Forordningen er ikke tydelig på hvilken type revisjon det stilles krav om, men ordlyden i artikkel 7 synes å være tilpasset drivstoff som er sertifisert av frivillige ordninger godkjent av EU-kommisjonen eller andre sertifiseringsordninger. Sett i sammenheng med øvrige krav til revisjon i fornybardirektiv II, legges det til grunn at det også åpnes for annen uavhengig revisjon i tråd med artikkel 30 i fornybardirektiv II.

Det er også presisert at etterlevelse av kravene i rettsakten kan kontrolleres av medlemstatene. Dersom medlemsstatene finner avvik, skal de umiddelbart varsle sertifiseringsorganet og ordningen som har sertifisert den aktuelle aktøren. Eventuelle avvik knyttet til andel biodrivstoff eller biogass, som oppdages av sertifiseringsorganer som utfører revisjon på vegne av frivillige ordninger eller av medlemsstater, skal anses som alvorlige, og frivillige ordninger og eventuelle andre sertifiseringsordninger skal varsles. Dersom avviket bekreftes, skal sertifikatet suspenderes inntil nye kontroller viser at feil er rettet og testmetodene forbedret.

Kravene i rettsakten er rettet mot økonomiske operatører, men det er ikke alltid helt tydelig hvilke aktører som treffes direkte av kravene. Sett i sammenheng med øvrige krav i fornybardirektiv II, forstås det som at det er aktørene som plasserer drivstoffet på markedet som må sørge for oppfyllelse av kravene. Disse aktørene må sørge for at andre aktører bakover i forsyningskjeden for drivstoff, som produsenter, oppfyller kravene.

Merknader

Rettsakten er hjemlet i artikkel 28 nr. 5 i fornybardirektiv II, som videre er hjemlet i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte, artikkel 290.  

Rettsakten er en delegert kommisjonsforordning til fornybardirektiv II.

Rettslige konsekvenser

Rettsakten må gjennomføres ved henvisning, og plasseringen i norsk rett vil ses i sammenheng med gjennomføring av reglene i fornybardirektiv II.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringen av rettsakten anses ikke å ha betydelige økonomiske og administrative konsekvenser for norske myndigheter eller næringslivet. Kravene til ko-prosessering i (EU) 2023/1640 er imidlertid mer detaljerte enn det som kreves etter produktforskriften i dag. Metoden AMS for 14C-datering er en kostbar metode, enten fordi man må betale en høy pris per parti som testes ved et kommersielt laboratorium eller fordi investering i eget AMS-instrument kan ha en kostnad på flere millioner euro. Kravet til 14C-datering, minimum hver fjerde måned, vil kunne resultere i en økt økonomisk byrde for økonomiske operatører som ikke allerede benytter seg av 14C-datering. Dette vil potensielt gi noe økte kostnader på ko-prosessert biodrivstoff.

På den andre siden kan det bidra til forenkling å ha et regelverk med tydeligere rammer for ko-prosessering, i motsetning til tidligere hvor det manglet harmoniserte føringer for hva slags metodikk som skulle brukes for å fastsette bioandelen i ko-prosessert drivstoff. Rettsakten tillater også et avvik mellom hovedmetode og 14C-datering på opptil 3 prosent i stedet for 1 prosent i en overgangsperiode etter at metodikken tas i bruk for å gi operatørene tid til å tilpasse seg.

Til å begynne med kan innlemmelse av rettsakten føre til at miljøforvaltningen i en periode må bruke mer ressurser på veiledning om metodene som oppstilles i rettsakten.

Ko-prosessert biodrivstoff benyttes i oppfyllelse av omsetningskravene for biodrivstoff i dag, og Equinor produserer ko-prosessert biodrivstoff på Mongstad. Denne produksjonen er sertifisert av en frivillig ordning som er godkjent av EU-kommisjonen, og skal dermed allerede overholde reglene i forordning (EU) 2023/1640.[1] Mesteparten av det ko-prosesserte biodrivstoffet som produseres og brukes i omsetningskravene i Norge i dag, oppfyller derfor trolig allerede kravene i rettsakten.

[1] Se den frivillige ordningen ISCC sine hjemmesider for sertifikat for ko-prosessert biodrivstoff for Equinor Refining Norway AS på Mongstad: All Certificates – ISCC System

Vurdering

Rettsakten vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.

Status

Forordningen ble vedtatt av Kommisjonen 5. juni 2023, og publisert i EU-tidende 18. august 2023. Den trådte i kraft 7. september 2023.

Rettsakten er til vurdering av EFTA-statene.