(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.9.2026)

Sammendrag av innhold

Direktiv (EU) 2025/2 endrer Solvens II-direktivet (direktiv 2009/138/EF). Endringene er resultatet av en gjennomgang av Solvens II-regelverket som gjelder for forsikringsforetak. Kommisjonen har også vedtatt endringer i de utfyllende reglene til direktivet gjennom forordning (EU) 2026/269, som endrer forordning (EU) 2015/35. Det vil også bli vedtatt endringer i andre utfyllende forordninger og fastsatt nye forordninger som supplerer reglene fastsatt i direktivet.

Endringene i direktivet er fastsatt med utgangspunkt i råd fra EIOPA, den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon:
https://www.eiopa.europa.eu/document-library/opinion/opinion-2020-review-of-solvency-ii_en

Ved fremleggelsen av forslaget til direktivendringer fremhevet Kommisjonen at hovedformålet er å sikre at forsikringsforetak fortsetter å investere i samsvar med de politiske prioriteringene i EU, spesielt med hensyn til å finansiere gjenopprettingen etter Covid-19, fullføre kapitalmarkedsunionen og fremme investeringer knyttet til European green deal. Gjennomgangen skal også rette opp mangler i gjeldende regelverk og gjøre forsikringssektoren mer robust. Kommisjonen pekte på at Solvens II-regelverket har økt forsikringsforetakenes risikobærende evne, og at endringene som foreslås nå kun innebærer justeringer på enkelte områder.

i direktivet er det fastsatt endringer i regelverket av hensyn til forholdsmessighet (proporsjonalitet). Dette innebærer at det fastsettes kriterier for å identifisere små og ikke-komplekse foretak, som kan benytte fastsatte forholdsmessighetstiltak. Disse tiltakene omfatter forenklede krav til foretakenes system for risikostyring og internkontroll, rapportering og offentliggjøring av informasjon, samt forenklede metoder for beregning av forsikringstekniske avsetninger og kapitalkrav. Det åpnes også for at andre foretak kan søke om å benytte ett eller flere av de angitte forholdsmessighetstiltakene.

Endringsdirektivet fastsetter videre at foretak som søker om tillatelse til å drive konsesjonspliktig virksomhet som forsikringsforetak, skal opplyse om det har fått avslag på søknad om å drive virksomhet i en annen EØS-stat, eller om tillatelse til å drive slik virksomhet i en annen EØS-stat har blitt tilbakekalt, samt om årsakene til avslaget eller tilbakekallet. Det fastsettes også regler om større grad av informasjonsutveksling mellom berørte tilsynsmyndigheter i vurderingen av konsesjonssøknader for foretak med virksomhet i flere land.

Når det gjelder rapportering, er det blant annet fastsatt endringer i strukturen for den offentlige rapporten om solvens og finansiell stilling, slik at en del er rettet mot forsikringstakerne, mens en annen del er rettet mot profesjonelle markedsaktører. Videre er det fastsatt at Solvens II-balansen skal revideres av ekstern revisor, med unntak for små og ikke-komplekse foretak. I tillegg er det fastsatt forenklinger i rapporteringskravene for små og ikke-komplekse foretak, og at anvendelsen av forenklinger skal rapporteres til EIOPA.

Det er fastsatt endringer i beregningen av forsikringstekniske avsetninger og kapitalkrav, herunder endringer som er spesielt relevante for foretak som tilbyr produkter med langsiktige forpliktelser. Direktivet fastsetter endringer i ekstrapoleringsmetoden som benyttes for å fastsette den risikofrie rentekurven som benyttes i beregningen av forsikringstekniske avsetninger. Det fastsettes flere endringer i beregningen av volatilitetsjusteringen, herunder at denne nå skal beregnes for hvert enkelt foretak basert på foretakets portefølje. Det er også fastsatt en økning av utfallsrommet for den symmetriske justeringsmekanismen som benyttes i fastsettelsen av kapitalkravet for aksjerisiko. Videre er det fastsatt en reduksjon av risikomarginen i tekniske avsetninger, spesielt for langsiktige forpliktelser. Det er også fastsatt et høyere kapitalkrav for renterisiko, men økningen er likevel mindre enn det EIOPA foreslo, ettersom kapitalkravet skal beregnes på en måte som er konsistent med metoden for ekstrapolering av rentekurven for lengre løpetider der det ikke finnes et likvid marked av renteinstrumenter. Disse endringene er til dels fastsatt gjennom endringer i forordning (EU) 2015/35.

Det fastsettes i direktivet at foretak skal vurdere sammenhengen mellom utviklingstrekk i makroøkonomien/finansmarkedene og foretakets investeringer/risikoprofil. Etter forespørsel fra tilsynsmyndighetene skal vurderingen også omfatte en vurdering av foretakets aktiviteter som kan påvirke utviklingen i makroøkonomien og finansmarkedene og som er potensielle kilder til systemrisiko. Videre er det fastsatt mer utfyllende krav til foretakenes styring av likviditetsrisiko. Det er også fastsatt videre fullmakter for tilsynsmyndighetene til å pålegge stans i utbyttebetalinger eller andre tiltak under eksepsjonelle omstendigheter, herunder ved fall i finansmarkedene, av hensyn til foretakenes soliditet eller likviditet.

Det er fastsatt at forsikringsforetakene må identifisere eventuelle vesentlige eksponeringer for klimarisiko, og i tilfelle foretaket har slik vesentlig eksponering må det vurdere effekten av klimaendringsscenarioer. Kravet til slike scenarioanalyser gjøres ikke gjeldende for små og ikke-komplekse foretak.

I direktivet fastsettes det presiseringer knyttet til krav som gjelder på gruppenivå, både knyttet til tilsynet med holdingforetak som inngår i gruppen og krav til risikostyring mv. i gruppen, samt krav til beregning av ansvarlig kapital og kapitalkrav for gruppen. Endringene omfatter presiseringer av hvordan endringene i reglene for forsikringsforetak kommer til anvendelse på gruppenivå.

Direktivet inneholder også nye utfyllende bestemmelser om informasjon fra foretak og samarbeid mellom tilsynsmyndigheter om foretak som har virksomhet i flere land gjennom grensekryssende virksomhet eller ved etablering av filial.

Det fastsettes også en rekke endringer utover det som er gjengitt ovenfor, herunder også rettinger og oppdateringer av referanser til annet regelverk mv.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når direktivet er tatt inn i EØS-avtalen, vil det gjennomføres i norsk rett. Solvens II-forskriften vil bli vesentlig endret, og hoveddelen av endringsdirektivet vil gjennomføres i denne forskriften. Noen av direktivbestemmelsene vil gjennomføres i finansforetaksloven og finansforetaksforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen inneholder en rekke endringer i Solvens II-reglene for forsikringsforetak, herunder endringer som påvirker solvenskapitalkravet og den ansvarlige kapitalen. Det er ikke foretatt fullstendige konsekvensberegninger, men det antas at summen av endringene vil være nøytral eller moderat positiv for foretakenes solvenskapitaldekning. De endrede kravene vil kreve ressurser for tilpasning både for forsikringsforetakene og for Finanstilsynet, spesielt i en overgangsperiode. Det antas likevel at endringene ikke vil ha store administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Status

Direktivet er vedtatt i EU. Direktivet er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.