Forsikringskrav mot flyselskaper og luftfartøyoperatører: endringsbestemmelser om minstestørrelse på forsikringssummer
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1118 av 27. april 2020 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004 om forsikringskrav for luftfartsselskaper og luftfartøyoperatører
Commission Delegated Regulation (EU) 2020/1118 of 27 April 2020 amending Regulation (EC) No 785/2004 of the European Parliament and of the Council on insurance requirements for air carriers and aircraft operators
Norsk forskrift kunngjort 26.4.2021
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.8.2020)
Sammendrag av innhold
I henhold til artikkel 50 i Montreal-konvensjonen (heretter konvensjonen) skal alle parter sikre at luftfartsselskaper har en forsikring som er tilstrekkelig for å dekke erstatningsansvar i samsvar med konvensjonen. Konvensjonen fastsetter regler og minstegrenser for erstatningsansvar med hensyn til passasjerer, bagasje og frakt. I henhold til konvensjonen skal minimumsgrensene revurderes når inflasjonen, (samlet inflasjonstakt siden konvensjonens ikraftredelse), har oversteget en terskel på 10% i forhold til siste gang grensene ble justert. Erstatningsgrensene i konvensjonen ble sist endret med virkning fra 28. desember 2019.
Forordning (EF) 785/2004 av 21. april 2014 om forsikringskrav mot flyselskaper og luftfartøyoperatører fastsetter minimumskrav med hensyn til til erstatningsanvar som skal sikre at flyselskapene er tilstrekkelig forsikret til å kunne dekke eventuelle forsikringskrav i henhold til artikkel 50 i konvensjonen. Beløpene kan endres etter framgangsmåten nevnt i forordningens artikkel 6 nr.5, jf. artikkel 8a, dersom endringer i relevante internasjonale traktater gjør det nødvendig. Sist minimumsgrensene ble justert i henhold til denne bestemmelsen var i 2009, (jf. kommisjonsforordning (EU) nr. 285/2010 av 6. april 2010), etter at terskelinflasjonen var nådd og ICAO hadde justert minimumsverdiene i konvensjonen. Denne endringen ble gjennomført i norsk rett gjennom en endring i luftfartsloven og forskrift om minstestørrelser på forsikringssummer for passasjer- og tredjemannsansvar av 11. april 2013 nr. 354. (Se under merknader).
Når nå terskelverdien nok en gang er nådd, og ICAO har revidert minstesatsene i konvensjonen, har EU-kommisjonen funnet det riktig at også satsene i forordning 785/2004 oppjusteres tilsvarende. Forordning (EU) 2020/1118 fastsetter nye minstesatser for forsikringsdekning for bagasje og gods. Forordningen endrer artikkel 6 nr. 2 (bagasje) og 3 (gods) i forordning (EF) 785/2004. Minstesatsen for bagasje endres fra 1131 SDR til 1288 SDR pr. passasjer i forbindelse med ervervsmessige flygninger. Minstesatsen for gods endres fra 19 SDR til 22 SDR per kilogram i forbindelse med ervervsmessige flygninger. (I den norske oversettelsen av forordning 285/2010 var sats for gods oppgitt "per passasjer" noe som ikke samsvarer med den engelske versjonen og som antas å skyldes en feil i oversettelsen). SDR defineres i forordningen som en spesiell trekkrettighet som er fastsatt av Det internasjonale valutafond ( se IMF website SDR conversion rates).
Når erstatningsansvaret for passasjerer ikke revideres skyldes dette at disse allerede i henhold til forordning (EF) 785/2004 ligger på et vesentlig høyere nivå enn konvensjonens minstebeløp. Dekningen pr. passasjerer er i dag 250.000 SDR, jf. forordning (EF) nr. 785/2004 art. 6 nr.1.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Etter norsk rett er fraktfører underlagt obligatorisk forsikringsplikt, jf. luftfartsloven § 10-38a. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2010 ble opprinnelig gjennomført i luftfartsloven § 10-38a siste ledd. Bestemmelsen ble endret gjennom en lovendring i 2013 ( 5. april 2013, nr. 11) og gjennomføringsbestemmelsen ble erstattet med en forskriftshjemmel i tredje ledd som gir departementet fullmakt til å gi regler om utfylling og gjennomføring av krav om forsikring for passasjerer, reisegods og gods som følger av EØS-avtalen på luftfartsområdet. Samtidig ble forskriftsmyndigheten overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Samferdselsdepartementet. I forskrift om endring av forskrift om minstestørrelser på forsikringssummer for passasjer- og tredjemannsansvar av 11. april 2013 ble forordning (EF) nr. 785/2010 gjennomført som forskrift. Hensikten med denne endringen var at man på en enklere måte skulle kunne endre minstesatsene i samsvar med kovensjonens regler og påfølgende endringer av forordning (EF) nr. 785/2010. Forordning vil bli gjennomført i norsk rett gjennom en endring av forskrift om minstestørrelser på forsikringssummer for passasjer- og tredjemannsansvar av 6. juli 2004. nr.1101.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringen vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for norske myndigheter. For flyselskapene kan det muligens bety en økning av forsikringspremien.
Sakkyndige instansers merknader
Det har ikke vært gjennomført nasjonal høring eller annen konsultasjon av berørte nasjonale aktører.
Luftfartstilsynet finner at forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Revisjonen av forsikringskravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004 vurderes som en nødvendig konsekvens av revisjonen av ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999. Norge har tiltrådt Montreal-konvensjonen 1999, og er følgelig folkerettslig forpliktet til å endre ansvarsgrensene. Norge støtter prinsippet om at den regelbestemte forsikringsdekningen må holde tritt med den generelle pris- og kostnadsutviklingen i samfunnet.
Luftfartstilsynet finner at forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordning (EU) 2020/1118 ble vedtatt av EU-kommisjonen 27. april 2020, og trådte i kraft i EU 31. juli 2020.
Sammendrag av innhold
I henhold til artikkel 50 i Montreal-konvensjonen (heretter konvensjonen) skal alle parter sikre at luftfartsselskaper har en forsikring som er tilstrekkelig for å dekke erstatningsansvar i samsvar med konvensjonen. Konvensjonen fastsetter regler og minstegrenser for erstatningsansvar med hensyn til passasjerer, bagasje og frakt. I henhold til konvensjonen skal minimumsgrensene revurderes når inflasjonen, (samlet inflasjonstakt siden konvensjonens ikraftredelse), har oversteget en terskel på 10% i forhold til siste gang grensene ble justert. Erstatningsgrensene i konvensjonen ble sist endret med virkning fra 28. desember 2019.
Forordning (EF) 785/2004 av 21. april 2014 om forsikringskrav mot flyselskaper og luftfartøyoperatører fastsetter minimumskrav med hensyn til til erstatningsanvar som skal sikre at flyselskapene er tilstrekkelig forsikret til å kunne dekke eventuelle forsikringskrav i henhold til artikkel 50 i konvensjonen. Beløpene kan endres etter framgangsmåten nevnt i forordningens artikkel 6 nr.5, jf. artikkel 8a, dersom endringer i relevante internasjonale traktater gjør det nødvendig. Sist minimumsgrensene ble justert i henhold til denne bestemmelsen var i 2009, (jf. kommisjonsforordning (EU) nr. 285/2010 av 6. april 2010), etter at terskelinflasjonen var nådd og ICAO hadde justert minimumsverdiene i konvensjonen. Denne endringen ble gjennomført i norsk rett gjennom en endring i luftfartsloven og forskrift om minstestørrelser på forsikringssummer for passasjer- og tredjemannsansvar av 11. april 2013 nr. 354. (Se under merknader).
Når nå terskelverdien nok en gang er nådd, og ICAO har revidert minstesatsene i konvensjonen, har EU-kommisjonen funnet det riktig at også satsene i forordning 785/2004 oppjusteres tilsvarende. Forordning (EU) 2020/1118 fastsetter nye minstesatser for forsikringsdekning for bagasje og gods. Forordningen endrer artikkel 6 nr. 2 (bagasje) og 3 (gods) i forordning (EF) 785/2004. Minstesatsen for bagasje endres fra 1131 SDR til 1288 SDR pr. passasjer i forbindelse med ervervsmessige flygninger. Minstesatsen for gods endres fra 19 SDR til 22 SDR per kilogram i forbindelse med ervervsmessige flygninger. (I den norske oversettelsen av forordning 285/2010 var sats for gods oppgitt "per passasjer" noe som ikke samsvarer med den engelske versjonen og som antas å skyldes en feil i oversettelsen). SDR defineres i forordningen som en spesiell trekkrettighet som er fastsatt av Det internasjonale valutafond ( se IMF website SDR conversion rates).
Når erstatningsansvaret for passasjerer ikke revideres skyldes dette at disse allerede i henhold til forordning (EF) 785/2004 ligger på et vesentlig høyere nivå enn konvensjonens minstebeløp. Dekningen pr. passasjerer er i dag 250.000 SDR, jf. forordning (EF) nr. 785/2004 art. 6 nr.1.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Etter norsk rett er fraktfører underlagt obligatorisk forsikringsplikt, jf. luftfartsloven § 10-38a. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2010 ble opprinnelig gjennomført i luftfartsloven § 10-38a siste ledd. Bestemmelsen ble endret gjennom en lovendring i 2013 ( 5. april 2013, nr. 11) og gjennomføringsbestemmelsen ble erstattet med en forskriftshjemmel i tredje ledd som gir departementet fullmakt til å gi regler om utfylling og gjennomføring av krav om forsikring for passasjerer, reisegods og gods som følger av EØS-avtalen på luftfartsområdet. Samtidig ble forskriftsmyndigheten overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Samferdselsdepartementet. I forskrift om endring av forskrift om minstestørrelser på forsikringssummer for passasjer- og tredjemannsansvar av 11. april 2013 ble forordning (EF) nr. 785/2010 gjennomført som forskrift. Hensikten med denne endringen var at man på en enklere måte skulle kunne endre minstesatsene i samsvar med kovensjonens regler og påfølgende endringer av forordning (EF) nr. 785/2010. Forordning vil bli gjennomført i norsk rett gjennom en endring av forskrift om minstestørrelser på forsikringssummer for passasjer- og tredjemannsansvar av 6. juli 2004. nr.1101.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringen vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for norske myndigheter. For flyselskapene kan det muligens bety en økning av forsikringspremien.
Sakkyndige instansers merknader
Det har ikke vært gjennomført nasjonal høring eller annen konsultasjon av berørte nasjonale aktører.
Luftfartstilsynet finner at forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Revisjonen av forsikringskravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004 vurderes som en nødvendig konsekvens av revisjonen av ansvarsgrensene i Montreal-konvensjonen 1999. Norge har tiltrådt Montreal-konvensjonen 1999, og er følgelig folkerettslig forpliktet til å endre ansvarsgrensene. Norge støtter prinsippet om at den regelbestemte forsikringsdekningen må holde tritt med den generelle pris- og kostnadsutviklingen i samfunnet.
Luftfartstilsynet finner at forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordning (EU) 2020/1118 ble vedtatt av EU-kommisjonen 27. april 2020, og trådte i kraft i EU 31. juli 2020.