Forurensing fra skip og sanksjoner for overtredelser
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/123/EF av 21. oktober 2009 om endring av direktiv 2005/35/EF om forurensing fra skip og introdusering av sanksjoner for overtredelser
Regulation (EC) No 767/2009 of the European Parliament and of the Council of 13 July 2009 on the placing on the market and use of feed, amending European Parliament and Council Regulation (EC) No 1831/2003 and repealing Council Directive 79/373/EEC, Commission Directive 80/511/EEC, Council Directives 82/471/EEC, 83/228/EEC, 93/74/EEC, 93/113/EC and 96/25/EC and Commission Decision 2004/217/EC
EØS-komitebeslutning 10.07.2015 om innlemmelse i EØS-avtalen
Endringsdirektivet har som formål å sikre et minimumsnivå hva gjelder sanksjoner etter forurensing fra skip, herunder straffesanksjoner. Direktivet tilsikter å sørge for et likt minimumsnivå på medlemsstatenes håndheving av ulovlig utslipp fra skip. Det skal avskrekke skip fra å foreta ulovlig forurensing og hindre at man kan betale seg ut av ulovlig forurensing.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 03.06.2015)
Sammendrag av innhold
Direktiv 2009/123/EF endrer direktiv 2005/35/EF om forurensing fra skip og introduserer sanksjoner for overtredelser. Formålet med endringsdirektivet er å sikre et minimumsnivå hva gjelder sanksjoner etter forurensing fra skip, herunder straffesanksjoner.
Bakgrunn
Som et supplement til direktiv 2005/35/EF la Kommisjonen i 2003 fram utkast til en rammebeslutning (COM(2003)227final). Beslutningen ble vedtatt av Rådet 12. juli 2005 (2005/667/JHA). Det var under hele prosessen kompetansestrid mellom Kommisjonen og Parlamentet på den ene siden og Rådet på den andre siden knyttet til om direktivet kunne inneholde bestemmelser om straff og straffereaksjoner. I kjølvannet av en avgjørelse av EF-domstolen hvor domstolen kom fram til at EU-lovgiver i visse tilfeller kan vedta bestemmelser om straff (sak C-176/03), besluttet Kommisjonen å be domstolen annullere rammebeslutningen 2005/667/JHA med grunnlag i at beslutningen var fattet på feil rettslig grunnlag. Domstolen annullerte rammebeslutningen 23. oktober 2007.
Endringsdirektivet er gitt med hjemmel i EF-traktaten artikkel 80(2), jf. artikkel 251. Endringsdirektivet bygger på det materielle innholdet i den annullerte rammebeslutningen, men rammebeslutningens bestemmelser om nivået på straffereaksjonene og hvilke typer straffereaksjoner som skal benyttes er ikke nevnt i endringsdirektivet.
Basisdirektivet 2005/35/EF er tatt inn i EØS-avtalen, jf. EØS-avtalen vedlegg XIII, kap. V, pkt 56v, med tilpasningstekst.
Endringsdirektivet tilsikter å sørge for et likt minimumsnivå på medlemsstatenes håndheving av ulovlig utslipp fra skip. Det skal avskrekke skip fra å foreta ulovlig forurensing og hindre at man kan betale seg ut av ulovlig forurensing. Hensikten med endringsdirektivet er å styre og i større grad harmonisere de nasjonale strafferettssystemene på området ulovlig forurensing fra skip. Formålet med dette er å effektivisere nasjonal gjennomføring og samarbeid landene i mellom, innenfor rammen av det internasjonale lovverket på området.
Innholdet i endringsdirektivet
Endringsdirektivets art 1 (1) endrer tittel på direktiv 2005/35/EF.
Art 1 (2) endrer basisdirektivets formål i art 1 (1). Denne hjemler at formålet er å sikre at personer ansvarlige for forurensing er gjenstand for tilstrekkelige sanksjoner, herunder straff, for å forbedre maritim sikkerhet og for å styrke beskyttelsen av det marine miljø mot forurensing fra skip.
Art 1 (3) legger til definisjon av "legal person" i basisdirektivets art 2.
Art 1 (4) medfører at basisdirektivet får ny artikkel 4 og 5. Den nye art 4 hjemler at medlemsstatene skal påse at utslipp fra skip av forurensende stoffer i områder som følger av art 3 (1) (indre farvann, havner, territorialfarvannet, økonomisk sone, åpent hav samt visse stred) er overtredelser dersom utslippene begås med "intent, recklessly or with serious negligence". Medlemsstatene skal også sørge for at enhver fysisk eller juridisk person som har begått slik overtredelse kan bli holdt ansvarlig.
Den endrede art 5 er i hovedsak en oppdatering av henvisningene til unntaksbestemmelsene (utslippsregler og nødrettsbestemmelser) i den internasjonale konvensjonen om hindring av forurensning fra skip, 1973/78 (MARPOL-konvensjonen) anneks I og II. I tillegg er setningen "acting under the master's responsibility" i direktiv 2005/35/EF art 5 (2) fjernet.
Art 1 (5) medfører at basisdirektivet får en ny art 5a om straffbare handlinger og en ny art 5b om medvirkning. Art 5a medfører at overtredelser i henhold til det endrede direktivets art 4 og 5 skal anses som straffbare handlinger. Unntak vil gjelde for mindre alvorlige overtredelser som ikke har medført forringelse av vannkvaliteten. Mindre utslipp som hver for seg ikke forringer kvaliteten, men utgjør en forskjell til sammen skal anses som straffbart dersom skyldkravet er oppfylt. Den nye art 5b medfører at medlemsstatene skal sørge for at enhver medvirkning til forsettlig straffbar handling er straffbar.
Art 1 (6) medfører at basisdirektivet får en ny art 8 om sanksjoner. Medlemsstatene skal sørge for at sanksjoner for overtredelser er effektive, proporsjonale og avskrekkende ("effective, proportionate and dissuasive").
Art 1 (7) medfører at basisdirektivet får en ny art 8a om sanksjoner mot fysiske personer. Medlemsstatene skal sørge for at straffen for straffbare overtredelser begått av fysiske personer er effektive, proporsjonale og avskrekkende.
Basisdirektivet får også en ny art 8b om juridiske personer. Medlemsstatene skal påse at juridiske personer kan bli holdt ansvarlige for straffbare overtredelser. Juridiske personer må også kunne holdes ansvarlige for mangel på tilsyn. I tillegg vil basisdirektivet få en ny art 8c om sanksjoner mot juridiske personer. Sanksjonene skal være effektive, proporsjonale og avskrekkende. Medlemsstatene kan selv velge om sanksjonen skal være av administrativ eller pønal karakter.
Merknader
Endringsdirektivet er hjemlet i EF-traktatens artikkel 80 (2), jf. artikkel 251.
Regler om ulovlig utslipp fra skip finnes i skipssikkerhetsloven av 16. februar 2007 nr. 9, samt i forskrifter fastsatt med hjemmel i skipssikkerhetsloven. Dette vil blant annet gjelde forskrift om hindring av forurensning fra skip (MARPOL-forskriften) som gjennomfører MARPOL-konvensjonen i Norge. Sanksjoner for brudd på bestemmelsene er fastsatt i skipssikkerhetsloven, herunder straffebestemmelser.
Forurensingsloven omfatter akutt forurensing og kommer i utgangspunktet ikke til anvendelse overfor skipsfarten, jf. forurensningslovens § 5 annet ledd. Ifølge § 5 tredje ledd gjelder loven likevel i situasjoner hvor det har inntrådt akutt forurensing eller er fare for at dette skal inntre. I tillegg har straffeloven § 152b en strafferamme på inntil 10 års fengsel for forsettlig eller grovt uaktsom alvorlig forurensingskriminalitet.
Norge har jurisdiksjon overfor utenlandske skip i norsk territorialfarvann, økonomisk sone og på norsk kontinentalsokkel, jf. skipssikkerhetsloven § 3. Norge har også muligheten til å rettsforfølge utslippsovertredelser som har skjedd i åpent hav hvis skipet senere frivillig anløper norsk havn, jf. havrettstraktaten artikkel 218 nr. 1.
Skipssikkerhetsloven gir hjemmel for å ilegge rederi, skipsfører og andre som har sitt arbeid om bord overtredelsesgebyr for brudd på skipssikkerhetslovens bestemmelser eller forskrifter gitt med hjemmel i denne loven, jf. skipssikkerhetslovens § 55. For vesentlige overtredelser begått forsettlig eller grovt uaktsomt gir skipssikkerhetsloven adgang til å ilegge straff (bøter eller fengsel), jf skipssikkerhetslovens kapittel 10. Både overtredelsesgebyr og straff kan ilegges rederiet.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det forventes ikke større administrative eller økonomiske konsekvenser i forbindelse med endringsdirektivet.
Sakkyndige instansers merknader
Forslaget til endringsdirektiv ble sendt på høring 21. september 2009. Norges Rederiforbund og European Community Shipowners' Association understreker at bestemmelsene i direktivet må fortolkes i samsvar med internasjonale bestemmelser. Det påpekes at dette særlig gjelder artiklene 4 og 5 som må gjennomføres og fortolkes i samsvar med MARPOL-konvensjonens "intent to cause damage or recklessly and with knowledge that damage would probably result" for å unngå at hendelige uhell blir gjenstand for administrative sanksjoner/straff.
Rettsaken har vært til behandling i Spesialutvalget for transport. Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Sammendrag av innhold
Direktiv 2009/123/EF endrer direktiv 2005/35/EF om forurensing fra skip og introduserer sanksjoner for overtredelser. Formålet med endringsdirektivet er å sikre et minimumsnivå hva gjelder sanksjoner etter forurensing fra skip, herunder straffesanksjoner.
Bakgrunn
Som et supplement til direktiv 2005/35/EF la Kommisjonen i 2003 fram utkast til en rammebeslutning (COM(2003)227final). Beslutningen ble vedtatt av Rådet 12. juli 2005 (2005/667/JHA). Det var under hele prosessen kompetansestrid mellom Kommisjonen og Parlamentet på den ene siden og Rådet på den andre siden knyttet til om direktivet kunne inneholde bestemmelser om straff og straffereaksjoner. I kjølvannet av en avgjørelse av EF-domstolen hvor domstolen kom fram til at EU-lovgiver i visse tilfeller kan vedta bestemmelser om straff (sak C-176/03), besluttet Kommisjonen å be domstolen annullere rammebeslutningen 2005/667/JHA med grunnlag i at beslutningen var fattet på feil rettslig grunnlag. Domstolen annullerte rammebeslutningen 23. oktober 2007.
Endringsdirektivet er gitt med hjemmel i EF-traktaten artikkel 80(2), jf. artikkel 251. Endringsdirektivet bygger på det materielle innholdet i den annullerte rammebeslutningen, men rammebeslutningens bestemmelser om nivået på straffereaksjonene og hvilke typer straffereaksjoner som skal benyttes er ikke nevnt i endringsdirektivet.
Basisdirektivet 2005/35/EF er tatt inn i EØS-avtalen, jf. EØS-avtalen vedlegg XIII, kap. V, pkt 56v, med tilpasningstekst.
Endringsdirektivet tilsikter å sørge for et likt minimumsnivå på medlemsstatenes håndheving av ulovlig utslipp fra skip. Det skal avskrekke skip fra å foreta ulovlig forurensing og hindre at man kan betale seg ut av ulovlig forurensing. Hensikten med endringsdirektivet er å styre og i større grad harmonisere de nasjonale strafferettssystemene på området ulovlig forurensing fra skip. Formålet med dette er å effektivisere nasjonal gjennomføring og samarbeid landene i mellom, innenfor rammen av det internasjonale lovverket på området.
Innholdet i endringsdirektivet
Endringsdirektivets art 1 (1) endrer tittel på direktiv 2005/35/EF.
Art 1 (2) endrer basisdirektivets formål i art 1 (1). Denne hjemler at formålet er å sikre at personer ansvarlige for forurensing er gjenstand for tilstrekkelige sanksjoner, herunder straff, for å forbedre maritim sikkerhet og for å styrke beskyttelsen av det marine miljø mot forurensing fra skip.
Art 1 (3) legger til definisjon av "legal person" i basisdirektivets art 2.
Art 1 (4) medfører at basisdirektivet får ny artikkel 4 og 5. Den nye art 4 hjemler at medlemsstatene skal påse at utslipp fra skip av forurensende stoffer i områder som følger av art 3 (1) (indre farvann, havner, territorialfarvannet, økonomisk sone, åpent hav samt visse stred) er overtredelser dersom utslippene begås med "intent, recklessly or with serious negligence". Medlemsstatene skal også sørge for at enhver fysisk eller juridisk person som har begått slik overtredelse kan bli holdt ansvarlig.
Den endrede art 5 er i hovedsak en oppdatering av henvisningene til unntaksbestemmelsene (utslippsregler og nødrettsbestemmelser) i den internasjonale konvensjonen om hindring av forurensning fra skip, 1973/78 (MARPOL-konvensjonen) anneks I og II. I tillegg er setningen "acting under the master's responsibility" i direktiv 2005/35/EF art 5 (2) fjernet.
Art 1 (5) medfører at basisdirektivet får en ny art 5a om straffbare handlinger og en ny art 5b om medvirkning. Art 5a medfører at overtredelser i henhold til det endrede direktivets art 4 og 5 skal anses som straffbare handlinger. Unntak vil gjelde for mindre alvorlige overtredelser som ikke har medført forringelse av vannkvaliteten. Mindre utslipp som hver for seg ikke forringer kvaliteten, men utgjør en forskjell til sammen skal anses som straffbart dersom skyldkravet er oppfylt. Den nye art 5b medfører at medlemsstatene skal sørge for at enhver medvirkning til forsettlig straffbar handling er straffbar.
Art 1 (6) medfører at basisdirektivet får en ny art 8 om sanksjoner. Medlemsstatene skal sørge for at sanksjoner for overtredelser er effektive, proporsjonale og avskrekkende ("effective, proportionate and dissuasive").
Art 1 (7) medfører at basisdirektivet får en ny art 8a om sanksjoner mot fysiske personer. Medlemsstatene skal sørge for at straffen for straffbare overtredelser begått av fysiske personer er effektive, proporsjonale og avskrekkende.
Basisdirektivet får også en ny art 8b om juridiske personer. Medlemsstatene skal påse at juridiske personer kan bli holdt ansvarlige for straffbare overtredelser. Juridiske personer må også kunne holdes ansvarlige for mangel på tilsyn. I tillegg vil basisdirektivet få en ny art 8c om sanksjoner mot juridiske personer. Sanksjonene skal være effektive, proporsjonale og avskrekkende. Medlemsstatene kan selv velge om sanksjonen skal være av administrativ eller pønal karakter.
Merknader
Endringsdirektivet er hjemlet i EF-traktatens artikkel 80 (2), jf. artikkel 251.
Regler om ulovlig utslipp fra skip finnes i skipssikkerhetsloven av 16. februar 2007 nr. 9, samt i forskrifter fastsatt med hjemmel i skipssikkerhetsloven. Dette vil blant annet gjelde forskrift om hindring av forurensning fra skip (MARPOL-forskriften) som gjennomfører MARPOL-konvensjonen i Norge. Sanksjoner for brudd på bestemmelsene er fastsatt i skipssikkerhetsloven, herunder straffebestemmelser.
Forurensingsloven omfatter akutt forurensing og kommer i utgangspunktet ikke til anvendelse overfor skipsfarten, jf. forurensningslovens § 5 annet ledd. Ifølge § 5 tredje ledd gjelder loven likevel i situasjoner hvor det har inntrådt akutt forurensing eller er fare for at dette skal inntre. I tillegg har straffeloven § 152b en strafferamme på inntil 10 års fengsel for forsettlig eller grovt uaktsom alvorlig forurensingskriminalitet.
Norge har jurisdiksjon overfor utenlandske skip i norsk territorialfarvann, økonomisk sone og på norsk kontinentalsokkel, jf. skipssikkerhetsloven § 3. Norge har også muligheten til å rettsforfølge utslippsovertredelser som har skjedd i åpent hav hvis skipet senere frivillig anløper norsk havn, jf. havrettstraktaten artikkel 218 nr. 1.
Skipssikkerhetsloven gir hjemmel for å ilegge rederi, skipsfører og andre som har sitt arbeid om bord overtredelsesgebyr for brudd på skipssikkerhetslovens bestemmelser eller forskrifter gitt med hjemmel i denne loven, jf. skipssikkerhetslovens § 55. For vesentlige overtredelser begått forsettlig eller grovt uaktsomt gir skipssikkerhetsloven adgang til å ilegge straff (bøter eller fengsel), jf skipssikkerhetslovens kapittel 10. Både overtredelsesgebyr og straff kan ilegges rederiet.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det forventes ikke større administrative eller økonomiske konsekvenser i forbindelse med endringsdirektivet.
Sakkyndige instansers merknader
Forslaget til endringsdirektiv ble sendt på høring 21. september 2009. Norges Rederiforbund og European Community Shipowners' Association understreker at bestemmelsene i direktivet må fortolkes i samsvar med internasjonale bestemmelser. Det påpekes at dette særlig gjelder artiklene 4 og 5 som må gjennomføres og fortolkes i samsvar med MARPOL-konvensjonens "intent to cause damage or recklessly and with knowledge that damage would probably result" for å unngå at hendelige uhell blir gjenstand for administrative sanksjoner/straff.
Rettsaken har vært til behandling i Spesialutvalget for transport. Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13