BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.6.2012)

Sammendrag av innhold
Kommisjonsbeslutning 2010/368/EU er tredje endring av SRD-beslutningen, som harmoniserer frekvensressurser til utstyr for kortholdskommunikasjon. Beslutningen er gitt med rettsgrunnlag i EU-traktaten og frekvensvedtaket (Radio Spectrum Decision) 676/2002/EC, og da særlig art. 4(3).

Formålet med SRD-beslutningen er å etablere et politisk og rettslig grunnlag for harmonisering av frekvensbånd og tilhørende tekniske parametere med henblikk på adgang til og effektiv utnyttelse av frekvensressurser til utstyr for kortholdskommunikasjon på en slik måte at utstyret kan klassifiseres i "klasse 1", jf. beslutning 2000/299/EC.

Utstyr for kortholdskommunikasjon, for eksempel alarmer, utstyr til lokal kommunikasjon, døråpnere og medisinske implantater må på bakgrunn av dets allestedsnærvær i EU og i verden generelt tilkjennes en stadig viktigere rolle i økonomien og i hverdagen.

Kortdistanseutstyr er typisk massemarkedsprodukter og/eller bærbare produkter som lett kan tas med og anvendes på tvers av grenser. Forskjellige frekvensadgangskrav utgjør en begrensning av den frie bevegelighet, øker produksjonskostnadene og skaper risiko for skadelig interferens vis-a-vis andre radioapplikasjoner og tjenester. Målsettingen med beslutningen er et felles regelverk for utstyr for kortholdskommunikasjon slik at utstyret kan markedsføres og tas i bruk uten begrensninger i hele Fellesskapet.

Denne type utstyr anvender frekvenser med lav utstrål effekt og har en kort rekkevidde. Dette begrenser normalt utstyrets evne til å skape interferens for andre frekvensbrukere, og det er grunnen til at denne type utstyr kan dele frekvensbånd med andre tjenester enten de krever tillatelse eller ikke, uten å forårsake skadelig interferens. Utstyret kan også anvendes sammen med annet kortholdskommunikasjonsutstyr.

Kommisjonen har anbefalt at frekvensbruken for slikt ustyr ikke bør gjøres til gjenstand for individuell tillatelsesprosedyre i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2002/20/EC (autorisasjonsdirektivet).

Radiokommunikasjonstjenester som definert i ITUs radioreglement har fortrinnsrett foran kortholdskommunikasjonsutstyr, og det er ikke noe krav om at bestemte typer kortholdskommunikasjonsutstyr skal beskyttes mot interferens fra slike tjenester. Det vil være opp til fabrikanten av utstyret å beskytte det mot skadelig interferens både fra radiokommunikasjonstjenester og fra andre systemer for kortholdskommunikasjonsutstyr som drives i overensstemmelse med gjeldende fellesskapsregler eller nasjonale regler. 

Denne tredje endringen av SRD-beslutningen skjer på bakgrunn av en rapport nr. 35 fra CEPT, som har et stående mandat fra EU om å foreslå jevnlige oppdateringer av beslutningen i henhold til den løpende teknologiske og markedsmessige utviklingen for kortholdkommunikasjonsutstyr. 

Rettsakten har ingen rettslige konsekvenser for Norge og faller inn under rettsakter i "gruppe 3" (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning). Rettsakten har ingen administrative konsekvenser for Norge eller økonomiske konsekvenser for private aktører eller offentlige myndigheter.

Merknader
Endringen i SRD-beslutningen skjer ved at annekset til beslutningen blir erstattet med et nytt anneks.

Endringen går i første rekke ut på nye frekvensbånd til audio- og videoutstyr, kjøretøyutstyr, induktivt utstyr og medisinsk utstyr. 

Vurdering
Endringene i SRD-beslutningen er i samsvar med norske interesser på området. Innholdet i beslutningen er i samsvar med innholdet i den reviderte fribruksforskriften av 19. januar 2012.

Beslutningen er sentral i oppfølgingen av EUs generelle frekvenspolitikk, jf. frekvensvedtaket. Beslutningen ble tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XI uten at dette medførte behov for norsk tilpasningstekst.

Status
Beslutningen er vedtatt i EU 30.06.2010 og anvendes i EU fra 21.07.2010. Beslutningen ble vedtatt i EØS-komiteen den 15. juni 2012, ikrafttredelse 16. juni 2012.