• EU-borgeres nasjonale ID-kort (kapittel 2);
• Registreringsbevis utstedt til EU-borgere som oppholder seg i en medlemsstat i mer enn tre måneder (kapittel 3);
• Oppholdskort utstedt til EU-borgeres familiemedlemmer som ikke er EU-borgere (kapittel 4).

Initiativet til forordningen kom som en oppfølging av Action Plan on strengthening the European response to travel document fraud, der Kommisjonen identifiserte tiltak for å adressere dokumentsikkerhet, blant annet i nasjonale ID-kort og oppholdsdokumenter, innenfor rammeverket for bekjempelse av terror. Forslaget ble vedtatt av Kommisjonen den 17. april 2018, som en del av lovgivningspakken i kjølvannet av fourteenth progress report on the Security Union. Uformell enighet mellom lovgivningsorganene ble oppnådd 19. februar 2019.

Forordningen innebærer ikke krav til utstedelse av nasjonale ID-kort når det ikke følger av nasjonal rett. For nasjonale ID-kort som faktisk utstedes i medlemsstatene fastsetter forordningen art. 3 nr. 1 og 2 krav til at kortene skal være utformet i samsvar med minimumsstandardene i ICAs Doc 9303 del 2 og 5, og med de tekniske kravene i bokstavene c, d, f og g i vedlegg til forordning (EF) 1030/2002 om enhetlig utforming av oppholdstillatelser til tredjelandsborgere, som endret ved forordning (EU) 2017/1954. Disse kravene omhandler materialvalg og sikkerhetsmekanismer i kortene.

Art. 3 nr. 5 fastslår at ID-kortene skal ha et lagringsmedium med høy sikkerhet som inneholder innehaverens ansiktsfoto og to fingeravtrykk i interoperabelt digitalt format. I henhold til nr. 6 skal medlemsstatene utveksle den nødvendige informasjon for å kunne autentisere lagringsmediet og verifisere de biometriske dataene. Forordningen legger således til rette både for økt dokumentsikkerhet og for styrket kontroll med ID-kortenes ekthet og med at fremviseren er kortets rette innehaver.

Opptak og lagring av fingeravtrykk i nasjonale ID-kort er ikke vanlig praksis i EU. Blant de 26 landene som utsteder nasjonale ID-kort, har bare ti krav til fingeravtrykk i dag. Forslaget fra Kommisjonen om obligatorisk lagring av fingeravtrykk ble vedtatt, men var kontroversielt, blant annet fordi det avvek fra anbefalingen om frivillighet i den forutgående konsekvensanalysen.

Forordningen innfører ikke tekniske standarder for registreringsbevis til EU-borgere som utstedes i henhold til direktiv 2004/38 (Unionsborgerdirektivet), men oppstiller i kapittel III visse minimumskrav til informasjonen som skal oppgis i dokumentet.

Oppholdskortene som utstedes til EU-borgeres familiemedlemmer som ikke er EU-borgere, skal i henhold til reglene i kapittel IV ha samme format som oppholdskortene som utstedes til tredjelandsborgere i henhold til forordning (EF) 2002/1030 mv.

Forordningen kapittel V gir generelle regler om kontaktpunkt for implementering av forordningen, og om biometriopptak og databeskyttelse mv.

Forordningen er i kraft, og får anvendelse i EU fra 2. august 2021. I henhold til art. 5 skal eksisterende ID-kort som ikke oppfyller kravene i forordningen art. 3 utfases når gyldighetstiden utløper eller senest 3. august 2031. ID-kort som ikke oppfyller minimumskravene i del 2 i ICAO Doc 9303 del 2 skal utløpe senest 3. august 2026. Etter art. 8 skal eksisterende oppholdskort til familiemedlemmer som ikke er EU-borgere utfases senest 3. august 2026, eller senest 3. august 2023 hvis de ikke oppfyller minimumskravene i ICAO Doc 9303 del 2.  

Merknader

Nasjonalt ID-kort ble lansert for norske borgere i november 2020 , og lov 5. juni 2015 nr. 39 om nasjonalt ID-kort (ID-kortloven) gir hjemmel for å oppta biometri både i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk. De norske ID-kortene oppfyller sikkerhetskravene som følger av art. 3. Oppholdskort for tredjelandsborgere som er familiemedlem til EU-borger inneholder også biometri, noe som er regulert i utlendingsloven.

Rettslige konsekvenser

Forordningens innhold er ikke i motstrid med norsk regelverk. En eventuell implementering av forordningen vil ikke kreve endringer eller nye regler i norsk lovgivning. 

Når det gjelder hjemmelsgrunnlaget for inkorporeringen anser vi dette ivaretatt gjennom de generelle forskriftshjemlene i henholdsvis ID-kortloven og utlendingsloven. JD vil på dette hjemmelgrunnlaget utforme inkorporeringsbestemmelser i henholdsvis pass- og ID-kortforskriften og utlendingsforskriften. 

Økonomiske og administrative konsekvenser 

Nasjonalt ID-kort er i produksjon per i dag i henhold til forordningens sikkerhetskrav. Registreringsbevis for EØS-borgere og oppholdskort til familiemedlemmer til EØS-borgere er også i produksjon/utstedes per i dag, men det vil imidlertid være behov for noen justeringer av layout/tekst på kortene iht forordningen. Med tanke på den lengre utfasingsperioden i etterkant av at EØS-landene vedtar forordningen, antar vi at endringer ikke vil medføre økte kostnader/administrative utgifter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av departementet, i samråd med Utlendingsdirektoratet og Politidirektoratet, som har ansvaret for utformingen av henholdsvis ID-kort og registreringsbevis/oppholdskort. 

Rettsakten er funnet EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Forordningen ble vedtatt i EU 20. juni 2019. Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene. Det er gjort enkelte mindre justeringer i ordlyden underveis i prosessen, men mest av teknisk betydning. 

Ansvarlig departementet er Justis- og beredskapsdepartementet.