Fruktjuicedirektivet
Rådsdirektiv 2001/112/EF av 20. desember 2001 om fruktjuice og enkelte lignende produkter beregnet på konsum
Council Directive 2001/112/EC of 20 December 2001 relating to fruit juices and certain similar products intended for human consumption
Norsk forskrift kunngjort 9.9.2003
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra rådsdirektivet, norsk utgave)
1) Visse vertikale direktiver på næringsmiddelområdet bør forenkles for å ta hensyn bare til de grunnleggende krav som produktene omfattet av nevnte direktiver må oppfylle for at de skal kunne omsettes fritt på det indre marked, i samsvar med konklusjonene fra Det europeiske råds møte i Edinburgh 11. og 12. desember 1992, bekreftet ved konklusjonene fra Det europeiske råds møte i Brussel 10. og 11. desember 1993.
2) Formålet med rådsdirektiv 93/77/EØF av 21. september 1993 om fruktjuice og enkelte lignende produkter var å konsolidere direktiv 75/726/EØF om samme emne.
3) Begrunnelsen for direktiv 75/726/EØF og 93/77/EØF var at forskjellene mellom nasjonale lovgivninger om fruktjuice og fruktnektar beregnet på konsum kunne skape vilkår for illojal konkurranse som kunne villede forbrukerne og dermed ha direkte innvirkning på det felles markeds opprettelse og virkemåte.
4) I nevnte direktiver ble det derfor fastsatt felles regler for de berørte produktenes sammensetning, bruken av reserverte betegnelser, produksjonsforhold for og merking av produktene, for å sikre fri omsetning av dem innenfor Fellesskapet.
5) Av klarhetshensyn bør direktiv 93/77/EØF omarbeides slik at reglene for produksjon og vilkårene for markedsføring av fruktjuice og enkelte lignende produkter blir mer tilgjengelige.
6) Direktiv 93/77/EØF bør også tilpasses Fellesskapets alminnelige næringsmiddelregelverk, særlig regelverket for merking, fargestoffer, søtstoffer og andre godkjente tilsetningsstoffer.
7) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF av 20. mars 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklamering for næringsmidler, særlig artikkel 7 nr. 2 og 5, bør få anvendelse på visse vilkår. Det bør klart angis når et produkt er en blanding av fruktjuice og fruktjuice framstilt av konsentrat, og, med hensyn til fruktnektar, når det er framstilt helt eller delvis av et konsentrert produkt. Listen over ingredienser på merkingen bør inneholde betegnelsen både på den fruktjuicen og den fruktjuicen framstilt av konsentrat som er brukt.
8) Med forbehold for rådsdirektiv 90/496/EØF av 24. september 1990 om deklarasjon av næringsinnhold i næringsmidler, er det i visse medlemsstater tillatt å tilsette vitaminer i produktene definert i dette direktiv. Det er imidlertid ikke planlagt å utvide denne muligheten til å gjelde for hele Fellesskapet. Medlemsstatene kan derfor tillate eller forby tilsetting av vitaminer og også mineraler som en del av framstillingsprosessen. Under alle omstendigheter må imidlertid prinsippet om fritt varebytte innenfor Fellesskapet overholdes i samsvar med de regler og prinsipper som er fastsatt i traktaten.
9) I samsvar med nærhetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i traktatens artikkel 5 kan målet om å fastsette felles definisjoner og regler for de berørte produktene og å tilpasse bestemmelsene til Fellesskapets alminnelige næringsmiddelregelverk ikke i tilstrekkelig grad nås av medlemsstatene, og kan derfor på grunn av dette direktivs art bedre nås av Fellesskapet. Dette direktiv går ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå nevnte mål.
10) De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen.
11) For å unngå at det skapes nye hindringer for det frie varebyttet, bør medlemsstatene ikke vedta nasjonale bestemmelser for de berørte produktene som ikke er fastsatt i dette direktiv
1) Visse vertikale direktiver på næringsmiddelområdet bør forenkles for å ta hensyn bare til de grunnleggende krav som produktene omfattet av nevnte direktiver må oppfylle for at de skal kunne omsettes fritt på det indre marked, i samsvar med konklusjonene fra Det europeiske råds møte i Edinburgh 11. og 12. desember 1992, bekreftet ved konklusjonene fra Det europeiske råds møte i Brussel 10. og 11. desember 1993.
2) Formålet med rådsdirektiv 93/77/EØF av 21. september 1993 om fruktjuice og enkelte lignende produkter var å konsolidere direktiv 75/726/EØF om samme emne.
3) Begrunnelsen for direktiv 75/726/EØF og 93/77/EØF var at forskjellene mellom nasjonale lovgivninger om fruktjuice og fruktnektar beregnet på konsum kunne skape vilkår for illojal konkurranse som kunne villede forbrukerne og dermed ha direkte innvirkning på det felles markeds opprettelse og virkemåte.
4) I nevnte direktiver ble det derfor fastsatt felles regler for de berørte produktenes sammensetning, bruken av reserverte betegnelser, produksjonsforhold for og merking av produktene, for å sikre fri omsetning av dem innenfor Fellesskapet.
5) Av klarhetshensyn bør direktiv 93/77/EØF omarbeides slik at reglene for produksjon og vilkårene for markedsføring av fruktjuice og enkelte lignende produkter blir mer tilgjengelige.
6) Direktiv 93/77/EØF bør også tilpasses Fellesskapets alminnelige næringsmiddelregelverk, særlig regelverket for merking, fargestoffer, søtstoffer og andre godkjente tilsetningsstoffer.
7) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF av 20. mars 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklamering for næringsmidler, særlig artikkel 7 nr. 2 og 5, bør få anvendelse på visse vilkår. Det bør klart angis når et produkt er en blanding av fruktjuice og fruktjuice framstilt av konsentrat, og, med hensyn til fruktnektar, når det er framstilt helt eller delvis av et konsentrert produkt. Listen over ingredienser på merkingen bør inneholde betegnelsen både på den fruktjuicen og den fruktjuicen framstilt av konsentrat som er brukt.
8) Med forbehold for rådsdirektiv 90/496/EØF av 24. september 1990 om deklarasjon av næringsinnhold i næringsmidler, er det i visse medlemsstater tillatt å tilsette vitaminer i produktene definert i dette direktiv. Det er imidlertid ikke planlagt å utvide denne muligheten til å gjelde for hele Fellesskapet. Medlemsstatene kan derfor tillate eller forby tilsetting av vitaminer og også mineraler som en del av framstillingsprosessen. Under alle omstendigheter må imidlertid prinsippet om fritt varebytte innenfor Fellesskapet overholdes i samsvar med de regler og prinsipper som er fastsatt i traktaten.
9) I samsvar med nærhetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i traktatens artikkel 5 kan målet om å fastsette felles definisjoner og regler for de berørte produktene og å tilpasse bestemmelsene til Fellesskapets alminnelige næringsmiddelregelverk ikke i tilstrekkelig grad nås av medlemsstatene, og kan derfor på grunn av dette direktivs art bedre nås av Fellesskapet. Dette direktiv går ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå nevnte mål.
10) De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen.
11) For å unngå at det skapes nye hindringer for det frie varebyttet, bør medlemsstatene ikke vedta nasjonale bestemmelser for de berørte produktene som ikke er fastsatt i dette direktiv