Gebyrer og betaling til Det europeiske jernbanebyrå
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/764 av 2. mai 2018 om gebyrer og avgifter som skal betales til Den europeiske unions jernbanebyrå, og tilhørende betalingsvilkår
Commission Implementing Regulation (EU) 2018/764 of 2 May 2018 on the fees and charges payable to the European Union Agency for Railways and their conditions of payment
EØS-komitebeslutning ratifisert av Liechtenstein. Beslutningen trer i kraft 1.6.2022
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.12.2020)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/764 av 2. mai 2018 om gebyrer og betaling til Den europeiske unions jernbanebyrå og om betalingsbetingelser (forordningen) regulerer utregningsmetoder og betalingsbetingelser for gebyrer ("fees") som jernbaneforetak og infrastrukturforvaltere skal betale til Den europeiske unions jernbanebyrå (ERA) for behandling av søknader iht. artikkel 14, 20, 21 og 22 i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/796 av 11. mai 2016 om Den europeiske unions jernbanebyrå og om oppheving av forordning (EF) nr. 881/2004 (ERA-forordningen). ERA-forordningen er en del av EUs fjerde jernbanepakke. Det er forutsatt i ERA-forordningen at det skal betales gebyrer for ERAs saksbehandling, og denne forordningen regulerer nærmere hvordan disse beregnes og hvilke betalingsbetingelser som skal gjelde. I tillegg reguleres betaling ("charges") for frivillige tjenester fra ERA, og fremgangsmåten for å dekke de nasjonale sikkerhetsmyndighetenes kostnader ved sin del av saksbehandlingen der ERA er ansvarlig myndighet.
Gebyrer innføres etter artikkel 2 for følgende typer av ERAs saksbehandling:
1. Søknad om felles sikkerhetssertifikat
2. Søknad om tillatelse til å bringe kjøretøy i omsetning
3. Søknad om typetillatelse for kjøretøy
4. Søknad om godkjenning av kravspesifikasjonene før anskaffelse i ERTMS-utbyggingsprosjekter
I tillegg gebyrlegges klager som blir avvist eller som ikke blir tatt til følge med satser nevnt i artikkel 7.
Forhold rundt dekning av kostnadene til de nasjonale sikkerhetsmyndighetene er som utgangspunkt ikke regulert i forordningen, da det er opp til hvert enkelt land å bestemme hvordan sikkerhetsmyndigheten skal finansieres. Følgende aktiviteter som utføres av nasjonale sikkerhetsmyndigheter er uttrykkelig unntatt fra forordningen, og gebyrlegges derfor heller ikke av ERA, jf. artikkel 1:
1. Behandling av søknader om sikkerhetssertifikat og kjøretøy (punkt 1, 2 og 3 ovenfor) der bruksområdet er begrenset til Norge og søker har anmodet om at Statens jernbanetilsyn utfører saksbehandlingen.
2. Uttalelser fra den nasjonale sikkerhetsmyndigheten i forbindelse med søknader om ERTMS (punkt 4 ovenfor).
3. Utstedelse av midlertidige tillatelser for prøving på jernbanenettet.
Utgangspunktet i forordningen er at ERA skal ha full dekning for sine kostnader knyttet til søknadsbehandlingen. Gebyrene beregnes derfor etter kostnadene som påløper ERA i forbindelse med behandlingen av søknadene og kostnadene som påløper det aktuelle landets nasjonale sikkerhetsmyndighet (NSA) i forbindelse med vurderinger mot nasjonale krav, jf. artikkel 3. Disse kostnadene vil bli fakturert virksomhetene i en felles faktura, jf. artikkel 5.
Etter artikkel 3 er timesprisen for ERAs arbeid 130 euro, men dette kan endre seg. Den til enhver tid gjeldende timeprisen skal publiseres på ERAs hjemmesider. Gebyrene regnes ut ved å multiplisere timesprisen med antall medgåtte timer i ERA. På sikt ønsker man å etablere fastpriser for de ulike oppgavetypene, men gebyret vil baseres på antall timer og fast timespris til minimum 2022.
Søker kan til enhver tid anmode om et ikke-bindende kostnadsestimat, jf. artikkel 4. Faktureringstidspunkt skal også fremgå av dette estimatet. Søkeren kan anmode ERA om varsel dersom reelle kostnader ser ut til å overskride opprinnelig estimat med over 15 prosent. Søker vil faktureres i euro og faktura utsendes via den felles nettportalen One-stop shop (OSS), der søknadene skal legges inn. Fakturaen må angi hvor stor del av kostnadene som er knyttet til henholdsvis ERAs og den nasjonale sikkerhetsmyndighetens saksbehandling.
For små og mellomstore virksomheter vil det være mulig å søke om delbetalinger og betalingsutsettelse, jf. artikkel 5 nr. 9. Små og mellomstore virksomheter defineres som de som har inntil 250 ansatte og årlig omsetning lavere enn 50 millioner euro eller årlig balanse på under 43 millioner euro.
Merknader
Rettslige konsekvenser
En forutsetning for at forordningen kan tas inn i norsk rett er at ERA-forordningen tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett med hjemmel i jernbaneloven. Forordningen kan gjennomføres ved forskrift i forbindelse med at de øvrige rettsaktene i fjerde jernbanepakke innarbeides i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Konsekvenser for private:
Forordningen får økonomiske konsekvenser for virksomheter ved at de må betale for å dekke både ERAs og de nasjonale sikkerhetsmyndighetenes kostnader ved de angitte oppgavene. Størrelsen på gebyret vil variere etter hvor mange timer ERA og den nasjonale sikkerhetsmyndigheten bruker på saken. Gjennomføringen av jernbanepakken som helhet innebærer at alle aktørene i EU vil stå ovenfor de samme rammebetingelsene og harmoniserte krav i søknadsprosessen, og at behovet for antall tillatelser og sikkerhetssertifikater vil bli mindre fordi en slipper å søke om dette i hver enkelt medlemsstat. Dette vil kunne føre til reduserte kostnader for aktørene og fremme etablering og konkurranse i markedene.
Innføring av gebyrer til ERA for norske aktører kan medføre økte kostnader, da det per i dag ikke kreves gebyrer for tilsvarende saksbehandling hos Statens jernbanetilsyn. Det vil først og fremst være jernbaneforetak som utøver trafikk i flere land enn Norge som vil få denne kostnaden hvis den overstiger dagens gebyrer hos de andre nasjonale sikkerhetsmyndighetene, da jernbaneforetak som bare trafikkerer det norske jernbanenettet kan be om at Statens jernbanetilsyn behandler søknaden. I tillegg vil det påløpe utgifter for Bane NOR i forbindelse med behandling av søknader om forhåndsgodkjenning av ERTMS-prosjekter. Det antas at få norske virksomheter vil få utgifter til ERA for behandling av søknader om kjøretøytillatelser, da det normalt er produsentene som innhenter slike tillatelser.
Gebyrordningen gir ingen incentiver til at saksbehandlingen skal foregå på en kostnadseffektiv måte. Dette kan innebære at aktørene blir påført høyere kostnader enn hva en mer optimal regulering av gebyrets størrelse ville ha medført. Ordningen gir en viss uforutsigbarhet for aktørene, da de ikke får et bindende forhåndsestimat for hva saksbehandlingen i ERA vil koste.
Samlet sett antas det at ulempene vil være begrenset, med tanke på at en betydelig del av søknadene vil være begrenset til virksomhet i Norge, og at søker i slike tilfeller kan be om at Statens jernbanetilsyn utfører saksbehandlingen.
Konsekvenser for myndighetene:
Statens jernbanetilsyn vil kunne få dekket sine kostnader ved vurdering av de nasjonale kravene som en del av ERAs saksbehandling. Det må vurderes nærmere hvilke konsekvenser dette kan få for Statens jernbanetilsyns budsjett. Det vil bli enkelte administrative konsekvenser for tilsynet i forbindelse med fakturering av oppgaver som utføres for ERA.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er sendt til Jernbanedirektoratet, Bane NOR og samtlige jernbanevirksomheter som driver gods- eller persontrafikk på jernbanenettet til uttalelse.
Det er kun Grenland Rail som har kommet med merknader: Det er stor usikkerhet i forordningen med tid for behandling av søknader, kostnadsnivået og kompleksiteten og dermed vanskelig å avgi et svar på hvor stor konsekvens dette vil ha. Hvis forordningen fører til en forenkling av søknad som gjør at ressursbruken til søkeren blir så lav at den kan forsvare kostnaden for å søke kan det være positivt for bransjen. På den annen side vil økte kostnader, sammen med økt kompleksitet svekke jernbanens konkurranseevne mot veitransport ved frakt av gods.
Vurdering
Forordningen er en av flere rettsakter som Kommisjonen er forpliktet til å fastsette i henhold til egne hjemler i hovedrettsaktene i den fjerde jernbanepakken. Bestemmelsene holder seg innenfor rammene av hjemmelen.
Forordningen innebærer først og fremst økonomiske konsekvenser for virksomheter ved at de må betale avgifter og gebyrer til ERA, som skal dekke både ERAs og de nasjonale sikkerhetsmyndighetenes kostnader ved saksbehandlingen. Enkelte av ordningene som beskrives i forordningen avviker fra det som er vanlig måte å beregne saksbehandlingsgebyrer på i Norge, slik det bl.a. fremgår av FINs rundskriv R-112/15. Det har vært diskutert grundig i RISC-komiteen hvordan de enkelte bestemmelsene i forordningen skal utformes. Norge har fått avklart flere viktige spørsmål bl.a. om gebyr for klagebehandling, som vi ikke er vant til å ha i Norge, og hvilken betydning manglende innbetaling skal ha for fremtidige søknader. Det er viktig å påpeke at det bare er ERAs saksbehandlingsgebyr som reguleres, ikke Statens jernbanetilsyns. For tiden er ikke Statens jernbanetilsyns oppgaver på dette området gebyrbelagt.
Det er ikke behov for tilpasninger til forordningen.
Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 31. januar 2018, trådte i kraft i EU 14. juni 2018 og er til vurdering i EØS-landene.
Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/764 av 2. mai 2018 om gebyrer og betaling til Den europeiske unions jernbanebyrå og om betalingsbetingelser (forordningen) regulerer utregningsmetoder og betalingsbetingelser for gebyrer ("fees") som jernbaneforetak og infrastrukturforvaltere skal betale til Den europeiske unions jernbanebyrå (ERA) for behandling av søknader iht. artikkel 14, 20, 21 og 22 i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/796 av 11. mai 2016 om Den europeiske unions jernbanebyrå og om oppheving av forordning (EF) nr. 881/2004 (ERA-forordningen). ERA-forordningen er en del av EUs fjerde jernbanepakke. Det er forutsatt i ERA-forordningen at det skal betales gebyrer for ERAs saksbehandling, og denne forordningen regulerer nærmere hvordan disse beregnes og hvilke betalingsbetingelser som skal gjelde. I tillegg reguleres betaling ("charges") for frivillige tjenester fra ERA, og fremgangsmåten for å dekke de nasjonale sikkerhetsmyndighetenes kostnader ved sin del av saksbehandlingen der ERA er ansvarlig myndighet.
Gebyrer innføres etter artikkel 2 for følgende typer av ERAs saksbehandling:
1. Søknad om felles sikkerhetssertifikat
2. Søknad om tillatelse til å bringe kjøretøy i omsetning
3. Søknad om typetillatelse for kjøretøy
4. Søknad om godkjenning av kravspesifikasjonene før anskaffelse i ERTMS-utbyggingsprosjekter
I tillegg gebyrlegges klager som blir avvist eller som ikke blir tatt til følge med satser nevnt i artikkel 7.
Forhold rundt dekning av kostnadene til de nasjonale sikkerhetsmyndighetene er som utgangspunkt ikke regulert i forordningen, da det er opp til hvert enkelt land å bestemme hvordan sikkerhetsmyndigheten skal finansieres. Følgende aktiviteter som utføres av nasjonale sikkerhetsmyndigheter er uttrykkelig unntatt fra forordningen, og gebyrlegges derfor heller ikke av ERA, jf. artikkel 1:
1. Behandling av søknader om sikkerhetssertifikat og kjøretøy (punkt 1, 2 og 3 ovenfor) der bruksområdet er begrenset til Norge og søker har anmodet om at Statens jernbanetilsyn utfører saksbehandlingen.
2. Uttalelser fra den nasjonale sikkerhetsmyndigheten i forbindelse med søknader om ERTMS (punkt 4 ovenfor).
3. Utstedelse av midlertidige tillatelser for prøving på jernbanenettet.
Utgangspunktet i forordningen er at ERA skal ha full dekning for sine kostnader knyttet til søknadsbehandlingen. Gebyrene beregnes derfor etter kostnadene som påløper ERA i forbindelse med behandlingen av søknadene og kostnadene som påløper det aktuelle landets nasjonale sikkerhetsmyndighet (NSA) i forbindelse med vurderinger mot nasjonale krav, jf. artikkel 3. Disse kostnadene vil bli fakturert virksomhetene i en felles faktura, jf. artikkel 5.
Etter artikkel 3 er timesprisen for ERAs arbeid 130 euro, men dette kan endre seg. Den til enhver tid gjeldende timeprisen skal publiseres på ERAs hjemmesider. Gebyrene regnes ut ved å multiplisere timesprisen med antall medgåtte timer i ERA. På sikt ønsker man å etablere fastpriser for de ulike oppgavetypene, men gebyret vil baseres på antall timer og fast timespris til minimum 2022.
Søker kan til enhver tid anmode om et ikke-bindende kostnadsestimat, jf. artikkel 4. Faktureringstidspunkt skal også fremgå av dette estimatet. Søkeren kan anmode ERA om varsel dersom reelle kostnader ser ut til å overskride opprinnelig estimat med over 15 prosent. Søker vil faktureres i euro og faktura utsendes via den felles nettportalen One-stop shop (OSS), der søknadene skal legges inn. Fakturaen må angi hvor stor del av kostnadene som er knyttet til henholdsvis ERAs og den nasjonale sikkerhetsmyndighetens saksbehandling.
For små og mellomstore virksomheter vil det være mulig å søke om delbetalinger og betalingsutsettelse, jf. artikkel 5 nr. 9. Små og mellomstore virksomheter defineres som de som har inntil 250 ansatte og årlig omsetning lavere enn 50 millioner euro eller årlig balanse på under 43 millioner euro.
Merknader
Rettslige konsekvenser
En forutsetning for at forordningen kan tas inn i norsk rett er at ERA-forordningen tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett med hjemmel i jernbaneloven. Forordningen kan gjennomføres ved forskrift i forbindelse med at de øvrige rettsaktene i fjerde jernbanepakke innarbeides i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Konsekvenser for private:
Forordningen får økonomiske konsekvenser for virksomheter ved at de må betale for å dekke både ERAs og de nasjonale sikkerhetsmyndighetenes kostnader ved de angitte oppgavene. Størrelsen på gebyret vil variere etter hvor mange timer ERA og den nasjonale sikkerhetsmyndigheten bruker på saken. Gjennomføringen av jernbanepakken som helhet innebærer at alle aktørene i EU vil stå ovenfor de samme rammebetingelsene og harmoniserte krav i søknadsprosessen, og at behovet for antall tillatelser og sikkerhetssertifikater vil bli mindre fordi en slipper å søke om dette i hver enkelt medlemsstat. Dette vil kunne føre til reduserte kostnader for aktørene og fremme etablering og konkurranse i markedene.
Innføring av gebyrer til ERA for norske aktører kan medføre økte kostnader, da det per i dag ikke kreves gebyrer for tilsvarende saksbehandling hos Statens jernbanetilsyn. Det vil først og fremst være jernbaneforetak som utøver trafikk i flere land enn Norge som vil få denne kostnaden hvis den overstiger dagens gebyrer hos de andre nasjonale sikkerhetsmyndighetene, da jernbaneforetak som bare trafikkerer det norske jernbanenettet kan be om at Statens jernbanetilsyn behandler søknaden. I tillegg vil det påløpe utgifter for Bane NOR i forbindelse med behandling av søknader om forhåndsgodkjenning av ERTMS-prosjekter. Det antas at få norske virksomheter vil få utgifter til ERA for behandling av søknader om kjøretøytillatelser, da det normalt er produsentene som innhenter slike tillatelser.
Gebyrordningen gir ingen incentiver til at saksbehandlingen skal foregå på en kostnadseffektiv måte. Dette kan innebære at aktørene blir påført høyere kostnader enn hva en mer optimal regulering av gebyrets størrelse ville ha medført. Ordningen gir en viss uforutsigbarhet for aktørene, da de ikke får et bindende forhåndsestimat for hva saksbehandlingen i ERA vil koste.
Samlet sett antas det at ulempene vil være begrenset, med tanke på at en betydelig del av søknadene vil være begrenset til virksomhet i Norge, og at søker i slike tilfeller kan be om at Statens jernbanetilsyn utfører saksbehandlingen.
Konsekvenser for myndighetene:
Statens jernbanetilsyn vil kunne få dekket sine kostnader ved vurdering av de nasjonale kravene som en del av ERAs saksbehandling. Det må vurderes nærmere hvilke konsekvenser dette kan få for Statens jernbanetilsyns budsjett. Det vil bli enkelte administrative konsekvenser for tilsynet i forbindelse med fakturering av oppgaver som utføres for ERA.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er sendt til Jernbanedirektoratet, Bane NOR og samtlige jernbanevirksomheter som driver gods- eller persontrafikk på jernbanenettet til uttalelse.
Det er kun Grenland Rail som har kommet med merknader: Det er stor usikkerhet i forordningen med tid for behandling av søknader, kostnadsnivået og kompleksiteten og dermed vanskelig å avgi et svar på hvor stor konsekvens dette vil ha. Hvis forordningen fører til en forenkling av søknad som gjør at ressursbruken til søkeren blir så lav at den kan forsvare kostnaden for å søke kan det være positivt for bransjen. På den annen side vil økte kostnader, sammen med økt kompleksitet svekke jernbanens konkurranseevne mot veitransport ved frakt av gods.
Vurdering
Forordningen er en av flere rettsakter som Kommisjonen er forpliktet til å fastsette i henhold til egne hjemler i hovedrettsaktene i den fjerde jernbanepakken. Bestemmelsene holder seg innenfor rammene av hjemmelen.
Forordningen innebærer først og fremst økonomiske konsekvenser for virksomheter ved at de må betale avgifter og gebyrer til ERA, som skal dekke både ERAs og de nasjonale sikkerhetsmyndighetenes kostnader ved saksbehandlingen. Enkelte av ordningene som beskrives i forordningen avviker fra det som er vanlig måte å beregne saksbehandlingsgebyrer på i Norge, slik det bl.a. fremgår av FINs rundskriv R-112/15. Det har vært diskutert grundig i RISC-komiteen hvordan de enkelte bestemmelsene i forordningen skal utformes. Norge har fått avklart flere viktige spørsmål bl.a. om gebyr for klagebehandling, som vi ikke er vant til å ha i Norge, og hvilken betydning manglende innbetaling skal ha for fremtidige søknader. Det er viktig å påpeke at det bare er ERAs saksbehandlingsgebyr som reguleres, ikke Statens jernbanetilsyns. For tiden er ikke Statens jernbanetilsyns oppgaver på dette området gebyrbelagt.
Det er ikke behov for tilpasninger til forordningen.
Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 31. januar 2018, trådte i kraft i EU 14. juni 2018 og er til vurdering i EØS-landene.