BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.9.2022)

Om direktivet
Digitaliseringsdirektivet tar sikte på å fjerne hindre ved stiftelse og registrering av selskaper med begrenset ansvar (tilsvarende aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper etter norsk rett). Det samme gjelder for filialer av slike selskaper som registreres i en annen medlemsstat. Direktivet stiller krav til at det må etableres digitale løsninger for å sende inn opplysninger om selskapene til den enkelte stats foretaksregister, og for å få tilgang til informasjon som er oppført i registeret.

Digitaliseringsdirektivets fortale punkt 2 viser til at bruk av digitale løsninger kan gjøre at selskaper kan stiftes på en enklere, raskere og tids- og kostnadsbesparende måte. Det samme vil gjelde etablering av filialer. Et av formålene med direktivet er å bidra til et mer effektivt og funksjonelt indre marked som skal ivareta konkurranseevnen og troverdigheten til selskaper i EØS.

Digitaliseringsdirektivet søker også å sikre et rettslig og administrativt miljø som kan håndtere nye utfordringer knyttet til globalisering og digitalisering, jf. fortalen punkt 3. Det anses som essensielt å ha nødvendige sikkerhetsmekanismer som skal motvirke misbruk og svik, samtidig som man arbeider for å fremme økonomisk vekst, jobbskaping og for å tiltrekke investeringer til EØS, jf. fortalen punkt 3.

Registreringsløsninger skal innrettes slik at selskaper kan registreres i løpet av fem virkedager, regnet fra det tidspunkt registermyndigheten har mottatt alle de nødvendige opplysninger. Medlemsstatene skal legge til rette for at selskaper kan registreres på nett. Maler for slik registrering og informasjon om det nasjonale regelverket som gjelder for selskaper med begrenset ansvar, skal gjøres offentlig tilgjengelig. Informasjonen skal gjøres tilgjengelig på minst ett av EU-språkene som er bredt anvendt.

Gebyr for registrering skal være ikke-diskriminerende og ikke overstige de faktiske administrative kostnadene ved registerløsningene. Opplysninger om selskaper etter artikkel 14 i selskapsrettsdirektivet skal være offentlig tilgjengelig i medlemsstatenes handels-, selskaps- eller foretaksregister. Digitaliseringsdirektivet pålegger også medlemsstatene å gjøre flere opplysninger om selskaper offentlig tilgjengelig. Dette gjelder for eksempel opplysninger om selskapets navn og organisasjonsform, antallet ansatte og filialer i andre medlemsstater. Det skal gis kostnadsfri tilgang til opplysningene.

Opplysninger som selskapene leverer inn digitalt, skal kunne brukes og gjenbrukes digitalt. Formålet er at andre brukere skal kunne stole på og benytte seg av offentlige opplysninger om selskaper. Det innebærer også at selskapene skal kunne slippe å levere samme opplysninger mer enn én gang.

I juli 2017 ble det etablert et samarbeid mellom EØS-statenes foretaksregistre («Business Registers Interconnection system» (BRIS)) gjennom forordning (EU) 2015/884 (senere erstattet av forordning (EU) 2020/2244 og forordning (EU) 2021/1042). Digitaliseringsdirektivet bygger videre på dette samarbeidet. Blant annet gjelder det nye regler for deling av opplysninger om navngitte personers rett til å forplikte et selskap.

Digitaliseringsdirektivet ble vedtatt i EU 20. juni 2019. Hoveddelen av direktivet trådte i kraft i EU 1. august 2021, mens artiklene 13i, 13j nr. 2 og 16 nr. 6 skal tre i kraft i EU 1. august 2023.

Vurdering

Departementets vurdering
Digitaliseringsdirektivet er EØS-relevant, og forventes tatt inn i EØS-avtalens vedlegg XXII. Tidspunktet for innlemmelse i EØS-avtalen er foreløpig ikke klart.

Det er ikke kjent om EØS-komitéen vil vedta individuelle tilpasninger til rettsakten ved innlemmelsen i EØS-avtalen. Slike tilpasninger må i tilfelle hensyntas i det videre arbeidet med gjennomføringen av digitaliseringsdirektivet i norsk rett. Direktiver skal gjennomføres i norsk rett på en klar og tydelig måte, men det er opp til lovgiver å bestemme formen og virkemidlene for hvordan dette nærmere skal gjøres. Digitaliseringsdirektivet gjør endringer i selskapsrettsdirektivet, som i Norge er gjennomført i blant annet aksjeloven og allmennaksjeloven. I tillegg krever direktivet endringer i enhetsregisterloven, foretaksregisterloven og regnskapsloven.

Mange bestemmelser i digitaliseringsdirektivet innebærer plikter for medlemsstatenes foretaksregistre. Ved gjennomføring av direktivet i Norge vil det innebære at Brønnøysundregistrene vil pålegges en rekke nye plikter. En rekke av direktivforpliktelsene er allerede oppfylt i norsk rett. Det er likevel behov for enkelte tilpasninger i norsk regelverk for å gjennomføre direktivet.

Digitaliseringsdirektivet tar sikte på å fjerne hindre for at foretak med begrenset ansvar (aksjeselskap) kan stiftes og registreres digitalt. Direktivet vil også gjøre det enklere for norske selskaper å etablere seg i andre EØS-stater. Direktivet krever endringer i register- og aksjelovgivningen. Direktivet utvider registersamarbeidet BRIS, der Norge deltar.

Økonomiske og administrative konsekvenser

1. Konsekvenser for næringslivet
Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene fra 2018 innrapporteres ca. 98,5 prosent av nystiftede aksjeselskaper elektronisk til registrering. Av disse benytter ca. 11 prosent den elektroniske stiftelsesløsningen som aksjeloven § 2-1 første ledd andre punktum viser til. Allmennaksjeselskaper kan ikke stiftes elektronisk. For registrering av allmennaksjeselskaper er den elektroniske innrapporteringsprosenten 100 prosent, som vil si at alle nyregistrerte allmennaksjeselskaper har blitt innrapportert elektronisk i perioden for Brønnøysundregistrenes beregning. I tillegg blir 92 prosent av endringsmeldinger for aksjeselskaper sendt inn elektronisk. For allmennaksjeselskaper er omfanget 90,5 prosent. Om lag 65 prosent av endringsmeldinger for NUF-er sendes inn elektronisk. De som ikke rapporterer elektronisk, melder sannsynligvis endringer som ikke lar seg sende inn elektronisk, for eksempel d-nummer-søknader når utenlandsk borger skal ha en rolle i selskapet. Den elektroniske løsningen for innrapportering (Samordnet registermelding) benyttes allerede i høy grad. For elektronisk stiftelse av aksjeselskaper er det grunn til å anta at dette tallet vil øke som følge av mer tilgjengelig informasjon på nett, og tilgjengeliggjøring av maler for bruk i stiftelsesprosessen. Regler om saksbehandlingsfrist kan også føre til at registrenes saksbehandlingstid i noen tilfeller kortes ned, noe som vil være positivt for selskapene. Per i dag er registerløsningene i Norge i større grad digitalisert enn det som ofte er tilfellet ellers i Europa. Direktivet kan gjøre det enklere for norske selskaper med grenseoverskridende virksomhet å registrere seg i andre stater i EØS. Det gjelder for virksomheter som allerede har datterselskaper eller filialer i andre stater i EØS, eller som ønsker å etablere slike. Både næringsdrivende og registermyndigheter kan benytte seg av de elektroniske løsningene som Norge er forpliktet til å tilby etter direktivet. Økt digitalisering er et viktig virkemiddel for å oppnå ressursbesparelser både for næringslivet og for det offentlige. Samlet sett vurderer departementet at endringene som følger av digitaliseringsdirektivet vil ha en positiv effekt for næringslivet i form av reduserte administrative og økonomiske byrder. Tids- og ressursbesparelser ved stiftelse og registrering kan innebære et lavere etableringshinder som gjør det enklere å starte næringsvirksomhet gjennom for eksempel aksjeselskaper. Dette er gunstig for konkurranse og samlet verdiskaping. Lavere kostnader forbundet med etablering av nytt selskap betyr et bedre økonomisk utgangspunkt i den krevende oppstartsfasen for selskapene. Harmoniserte vilkår ved stiftelse og registrering av aksjeselskaper i EØS-statene kan fremme en mer lønnsom allokering av kapital i regionen. 

2. Konsekvenser for offentlig forvaltning
Gjennomføring av digitaliseringsdirektivet i norsk rett innebærer at Brønnøysundregistrene blir pliktsubjekt for kravene som stilles i direktivet. Det kreves at en rekke tekniske løsninger videreutvikles, slik at næringsdrivende kan benytte seg av disse for å stifte og registrere selskaper. Mange av bestemmelsene i direktivet er allerede gjennomført i norsk rett. For å gjennomføre digitaliseringsdirektivet kreves det enkelte presiseringer og utfylling av nåværende regulering. Brønnøysundregistrene har allerede flere pågående utviklingsprosjekter som i noen grad vil bidra til å oppfylle de tekniske kravene som stilles i direktivet. Prosjektet «BRsys» utvikler en ny registerplattform og prosjektet «Brukervennlige registertjenester» utvikler innrapporterings- og tilgjengeliggjøringstjenester til den nye registerplattformen. Til tross for at mange av kravene i digitaliseringsdirektivet allerede er gjennomført i norsk rett, vil gjennomføringen av digitaliseringsdirektivet medføre økt administrasjon for Brønnøysundregistrene, hovedsakelig for Foretaksregisteret. For eksempel vil det kreve ressurser å offentliggjøre informasjon og veiledninger om stiftelse og registrering av selskaper på engelsk. Det samme gjelder utvikling av elektroniske maler for stiftelse og registrering av selskaper som skal tilgjengeliggjøres på nett, og etter hvert gjennom Single Digital Gateway. Et større prosjekt er utvikling av tekniske løsninger for bruk av eID, noe som vil innebære økt ressursbruk for flere offentlige virksomheter, herunder Skatteetaten, Digitaliseringsdirektoratet, Brønnøysundregistrene mv. Utvikling av slike løsninger er imidlertid også påkrevet etter andre rettsakter, herunder eIDAS-forordningen som er under revisjon i EU. Direktivets krav til saksbehandlingsfrist på fem og ti virkedager vil medføre at behandling av førstegangsmeldinger hos Foretaksregisteret og Enhetsregisteret må prioriteres for å overholde disse fristene. Når det gjelder avgivelse av opplysninger om selskaper til enhver som ber om dette, er det etter direktivet et krav om at informasjonen og dokumentene skal bekreftes som «rett kopi». Dette kan gi økte administrasjonskostnader for Brønnøysundregistrene hvis det krever nye tekniske løsninger.

Andre opplysninger
Nærings- og fiskeridepartementet sendte 12. februar 2022 på høring forslag for å gjennomføre digitaliseringsdirektivet i norsk rett. Høringsfristen er 13. mai 2022. Flere av lovforslagene i høringsnotatet omfatter hjemler i enhetsregisterloven, foretaksregisterloven og regnskapsloven til å gi nærmere regler i forskrifter. I medhold av forskriftshjemlene vil det kunne gis nærmere regler for å gjennomføre visse krav i digitaliseringsdirektivet. Kostnader og eventuelle konsekvenser av slike regler må utredes konkret i forbindelse med utarbeidelse av forskriftsbestemmelsene. Forslag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt på offentlig høring på et senere tidspunkt.

Digitaliseringsdirektivet artikkel 13i gir regler om «disqualified directors». Artikkelen stiller blant annet krav til at medlemsstatene skal ha regler om frakjennelse av retten til å ha tillitsverv i selskaper, for eksempel styreverv, og om mulighet til å ta i betraktning frakjennelse i andre medlemsstater. Eksempel på frakjennelse kan være ileggelse av konkurskarantene etter konkursloven § 142. Det er også krav til deling av informasjon om frakjennelse mellom foretaksregistre i EØS. Artikkel 13i reiser flere problemstillinger som departementet ser behov for å vurdere nærmere. I tillegg har artikkel 13i har utsatt ikraftsettingstidspunkt, jf. høringsnotatet punkt 2.1. Flere EU-stater, blant annet Sverige og Finland, har ennå ikke vedtatt regler for å gjennomføre artikkel 13i. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake med forslag til regler for å gjennomføre av artikkel 13i i et senere høringsnotat. Resterende direktivforpliktelser behandles i høringsnotatet av 12. februar 2022.

Status
Departementet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel. 

Det er foreløpig ikke truffet beslutning i EØS-komiteen om å ta inn direktivet inn i EØS-avtalen. 

Europaparlamentet og Rådet vedtok 20. juni 2019 direktiv (EU) 2019/1151 om bruk av digitale verktøy og tilrettelegging for digitale løsninger i selskapsretten. Direktivet gjør endringer i konsoliderte selskapsrettsdirektivet (EU) 2017/1132.