BAKGRUNN (fra kommisjonsforordningen, norsk utgave)

1) Forordning (EF) nr. 1/2003 gir Kommisjonen myndighet til å fastsette nærmere regler for visse aspekter ved saksbehandlingen i forbindelse med anvendelsen av traktatens artikkel 81 og 82. Det er nødvendig å fastsette regler for Kommisjonens innledning av saksbehandling samt for behandling av klager og høring av de berørte parter.

2) I henhold til forordning (EF) nr. 1/2003 skal nasjonale domstoler unngå å gjøre vedtak som kan stride mot et vedtak Kommisjonen har til hensikt å gjøre i samme sak. I henhold til artikkel 11 nr. 6 i nevnte forordning fratas medlemsstatenes konkurransemyndigheter sin myndighet når Kommisjonen innleder saksbehandling med sikte på å gjøre vedtak i henhold til kapittel III i forordning (EF) nr. 1/2003. I denne forbindelse er det viktig at medlemsstatenes domstoler og konkurransemyndigheter er klar over at Kommisjonen innleder saksbehandling. Kommisjonen bør derfor kunne offentliggjøre sine vedtak om å innlede slik behandling.

3) Før Kommisjonen innhenter muntlige uttalelser fra fysiske eller juridiske personer som samtykker i det, bør den underrette disse personene om det rettslige grunnlaget for innhentingen av uttalelser og om at de uttaler seg frivillig. Personene som det innhentes uttalelser fra, bør også underrettes om formålet med innhentingen og om hvorvidt uttalelsene vil bli protokollført. For at protokollførte uttalelser skal bli så nøyaktige som mulig, bør personene som uttaler seg, også få mulighet til å rette dem. Dersom opplysninger som er framkommet i muntlige uttalelser, utveksles i henhold til artikkel 12 i forordning (EF) nr. 1/2003, skal disse opplysningene brukes som bevismateriale bare for å ilegge fysiske personer sanksjoner når vilkårene fastsatt i nevnte artikkel er oppfylt.

4) I henhold til artikkel 23 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 1/2003 kan foretak og sammenslutninger av foretak ilegges bøter dersom de, innen den frist Kommisjonen har fastsatt, unnlater å rette et uriktig, ufullstendig eller villedende svar gitt av en medarbeider i forbindelse med en kontroll. Det er derfor nødvendig å stille til rådighet for det berørte foretak en protokoll over alle avgitte forklaringer og å innføre en framgangsmåte som gjør det mulig for foretaket å tilføye eventuelle rettelser, endringer eller tillegg til de forklaringer som ble avgitt av den medarbeider som ikke har, eller ikke hadde, fullmakt til å forklare seg på foretakets vegne. Medarbeiderens forklaringer bør oppbevares i Kommisjonens arkiv slik de ble protokollført under kontrollen.

5) Klager er en viktig opplysningskilde når det gjelder å påvise brudd på konkurransereglene. Det er viktig å definere klare og effektive framgangsmåter for behandling av klager som inngis til Kommisjonen.

6) For at en klage skal kunne tas opp til behandling i henhold til artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1/2003, må den inneholde visse nærmere angitte opplysninger.

7) For å hjelpe klagerne med å framlegge de nødvendige opplysninger om de faktiske forhold for Kommisjonen, bør det utarbeides en blankett. Det bør være en forutsetning for at en klage kan behandles som en klage i henhold til artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1/2003, at de opplysninger som er angitt på denne blanketten framlegges.

8) Fysiske eller juridiske personer som har valgt å inngi klage, bør få mulighet til å knyttes nært til den saksbehandling Kommisjonen innleder med sikte på å fastslå en overtredelse. De bør imidlertid ikke ha tilgang til forretningshemmeligheter eller andre fortrolige opplysninger som tilhører andre parter som er involvert i saksbehandlingen.

9) Klagere bør få mulighet til å gi uttrykk for sitt syn dersom Kommisjonen anser at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å følge opp klagen. Dersom Kommisjonen avviser en klage på det grunnlag at en medlemsstats konkurransemyndighet behandler den eller allerede har behandlet den, bør den underrette klageren om hvilken myndighet det er.

10) For å sikre foretakenes rett til å forsvare seg bør Kommisjonen gi de berørte parter rett til å bli hørt før den gjør et vedtak.

11) Det bør også fastsettes bestemmelser om høring av personer som ikke har inngitt klage som omhandlet i artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1/2003, og som ikke er parter som det er rettet en meddelelse om innsigelser til, men som likevel kan godtgjøre tilstrekkelig interesse. Forbrukersammenslutninger som anmoder om å bli hørt, bør vanligvis anses for å ha en tilstrekkelig interesse når saksbehandlingen gjelder produkter eller tjenester som anvendes av sluttforbrukeren, eller produkter eller tjenester som direkte inngår som en del av slike produkter eller tjenester. Dersom Kommisjonen anser det som nyttig for saksbehandlingen, bør den også kunne oppfordre andre personer til å gi uttrykk for sitt syn skriftlig og å delta i den muntlige høringen av de parter som den har rettet en meddelelse om innsigelser til. Når det er hensiktsmessig, bør den også kunne oppfordre slike personer til å gi uttrykk for sitt syn under den muntlige høringen.

12) For å gjøre muntlige høringer mer effektive bør høringsleder ha fullmakt til å la de berørte parter, klagere, andre personer som er innbudt til høringen, Kommisjonens kontorer og medlemsstatenes myndigheter stille spørsmål under høringen.

13) Når Kommisjonen innvilger dokumentinnsyn, bør den sikre at forretningshemmeligheter og andre fortrolige opplysninger bevares. Kategorien «andre fortrolige opplysninger» omfatter andre opplysninger enn forretningshemmeligheter som kan anses som fortrolige, i den grad det kan være til betydelig skade for et foretak eller en person dersom de gis videre. Kommisjonen bør kunne anmode foretak eller sammenslutninger av foretak som framlegger eller har framlagt dokumenter eller uttalelser, om å angi hvilke opplysninger som er fortrolige.

14) Dersom forretningshemmeligheter eller andre fortrolige opplysninger er nødvendige for å bevise en overtredelse, bør Kommisjonen vurdere for hvert enkelt dokument om behovet for å gi disse videre er større enn den skade som vil kunne oppstå som følge av at de gis videre.

15) Av hensyn til rettssikkerheten bør det fastsettes en minstefrist for framlegging av de ulike meddelelser som omhandles i denne forordning.

16) Denne forordning erstatter kommisjonsforordning (EF) nr. 2842/98 av 22. desember 1998 om partenes uttalelser i visse framgangsmåter i henhold til EF-traktatens artikkel 85 og 86,​ som derfor bør oppheves.

17) Ved denne forordning tilpasses saksbehandlingsreglene for transportsektoren til de allmenne saksbehandlingsregler for alle sektorer. Kommisjonsforordning (EF) nr. 2843/98 av 22. desember 1998 om form, innhold og andre enkeltheter i forbindelse med anmodninger og meldinger fastsatt i rådsforordning (EØF) nr. 1017/68, (EØF) nr. 4056/86 og (EØF) nr. 3975/87 ved anvendelse av konkurransereglene på transportsektoren​ bør derfor oppheves.

18) Ved forordning (EF) nr. 1/2003 oppheves meldingssystemet og godkjenningsordningen. Kommisjonsforordning (EF) nr. 3385/94 av 21. desember 1994 om form, innhold og andre enkeltheter i forbindelse med anmodninger og meldinger fastsatt i rådsforordning nr. 17​ bør derfor oppheves