Det er foreslått endringer i forordningens kapittel 1, 3, 4, 5, 6, 8, 11 og 12. Disse kapitlene omhandler sikkerhet ved lufthavner, sikkerhet knyttet til luftfartøyet, passasjerer og håndbagasje, innsjekket bagasje, frakt og post, forsyninger til flygingen, ansettelse og opplæring av personale og sikkerhetsutstyr. Ikke alle foreslåtte endringer vil gjennomgås i dette notatet. For nærmere detaljer, se under Andre opplysninger.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Nye rettsakter er gitt med hjemmel i forordning 300/2008, som igjen har hjemmel i TFEU artikkel 100. Rettsaktene vil bli gjennomført i norsk rett ved en endring av forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv.(securityforskriften), og tilhører gruppe 2.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Luftfartstilsynet har foreløpig ikke identifisert økonomiske eller administrative konsekvenser for norske myndigheter eller norske aktører.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsaktene følger fast track-prosedyren og behandles derfor ikke av SU Transport.

Luftfartstilsynet finner at rettsaktene er EØS-relevante og akseptable.

Rettsaktene har ikke vært på nasjonal høring.

Vurdering
Nytt regelverk utfyller forordning (EF) nr. 300/2008 som allerede er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen.

Luftfartstilsynet finner at rettsaktene er EØS-relevante og akseptable. Det anses ikke å være behov for tilpasningstekst.

Andre opplysninger
Nærmere detaljer om forslaget til rettsakt

Etter kapittel 1 punkt 1.0.3 kan myndigheten fastsette spesielle securityprosedyrer eller gi unntak for beskyttelse av flyside på en lufthavn i visse tilfeller hvor det er maks 8 planlagte flyginger. Kommisjonen tar bort begrenseningen på maks 8 flyginger, slik at bestemmelsen kan tas i bruk dersom det kun er ett fly om gangen som blir lastet, påsteget eller avsteget på kritisk del av sikkerhetsbegrenset område, uavhengig av hvor mange flyginger det er per dag. I 1.1.3.1 er det krav til å opprette kritisk del av sikkerhetsbegrenset område på en lufthavn hvor det er mer enn 40 personer som innehar ID-kort til lufthavnen som gir tilgang til sikkerhetsbegrenset område. Kommisjonen endrer dette tallet til 60 personer. Videre er det i 1.2.6.3 en endring hvor elektroniske kjøretøytillatelser kan være tilknyttet brukeren av kjøretøyet gjennom en sikker database for kjøretøy. Dyr som brukes til operative behov og som håndteres av en person med ID-kort til lufthavn skal gjennom en visuell sjekk før den kan få adgang til sikkerhetsbegrenset område.

Kapittel 3 omhandler sikkerhet knyttet til luftfartøyet, og i punkt 3.0.6 og 3.0.7 har det kommet endringer. Listen over forbudte gjenstander for innvendig gjennomsøking av luftfartøy finnes nå i tillegg 1-A. Sammensatte eksplosiver og brannbomber skal anses som forbudte gjenstander ved utvendig gjennomsøking av luftfartøyet. I 3.0.7 har luftfartøyets "paneler og luker" fått samme definisjon som den ICAO bruker.

I kapittel 4 har punkt 4.1.3 blitt oppdatert ettersom unntaket i delkapittelet har utgått på dato. Videre står det i punkt 4.1.3.3 at myndigheten kan lage kategorier av LAGs (flytende, aerosoler og geleer) som av objektive grunner skal gjennomgå spesielle gjennomsøkingsprosedyrer eller som kan unntas fra gjennomsøking. I tilfelle slike kategorier blir laget, skal Kommisjonen informeres. Luftfartstilsynet har ikke laget slike kategorier enda.

I punkt 5.4.3 presiseres det at det er flyselskapet som er ansvarlig for at passasjerene er informert om listen over forbudte gjenstander som finnes i tillegg 5-B før innsjekk er gjennomført.

Videre er det flere endringer i kapittel 6 som angår frakt og post. I punkt 6.3.2.2 er det foreslått at sikkerhetsgodkjent fraktleverandør (RA) eller luftfartsselskap har ansvar for å sjekke identiteten til personen som leverer forsendelser. I 6.3.2.4 er det ikke lengre opplistet kravene til sikkerhetsgodkjent fraktleverandør, men bestemmelsen henviser istedet til at RA skal påse beskyttelse av frakt og post i henhold til punkt 6.6. De forskjellige metodene for gjennomsøking har blitt foreslått opplistet i punkt 6.3.2.6.

Delkapittel 6.4.1 angår godkjenning av kjente avsendere (KC). Her kreves det at enheten som ønsker å bli KC leverer et sikkerhetsprogram til vedkommende myndighet.

Etter forslaget trer i kraft kan ikke sikkerhetsgodkjent fraktleverandør godkjenne registrerte avsendere (account consigners, AC). Punktene som angår registrerte avsendere blir endret. Status som registrert avsender avsluttes senest 30. juni 2021, dette gjelder også for registrerte avsendere i tredjeland (AC3). Dette kan få praktiske konsekvenser for de som er registrert avsender i dag, men før 30. juni 2021 har registrert avsender som ble godkjent før endringen trer i kraft mulighet til å bli sikkerhetsgodkjent fraktleverandør eller kjent avsender.

I 6.6.2.2 er det presisert at frakt og post som ikke er på kritisk del av sikkerhetsbegrenset område skal være beskyttet fra uvedkommende inntil forsendelsen er overlevert til RA eller luftfartsselskap.

Kapittel 6.8 i forordning 2015/1998 omhandler frakt og post som transporteres inn til unionen fra et tredjeland. For å kunne transportere frakt inn til EU er det krav til at flyselskapet skal godkjennes som ACC3 ( "Air cargo or mail carrier operating into the Union from a third country airport"), med mindre landet anses for å ha securitystandarder på et nivå som tilsvarer det som er i EU. Sikkerhetskgodkjent fraktleverandør og kjent avsender skal godkjennes som EU aviation security validated regulated agent (RA3) og EU aviation security validated known consignor (KC3). Medlemslandene har sett at det er behov for å fornye dette regimet på visse punkter. Punktene 6.8.3, 6.8.4, 6.8.5 og 6.8.6 blir endret i stor grad. Denne delen av regelverket er endret for å forbedre standarden på frakt og post som transporteres inn til EU fra tredjeland. Blant annet skal det bli enklere å trekke godkjenninger som er gitt.

Tidligere har RA3 og KC3 vært godkjent av validerere, mens de nå skal myndighetsgodkjennes. Enheten som ønsker godkjenning må søke til den ansvarlige myndigheten i det EU/EØS-landet som har ansvar for ACC3-godkjenningen av luftfartsselskap i det tredjeland hvor enheten søker stedlig godkjenning. I fravær av ACC3-godkjente luftfartsselskaper skal de søke til ansvarlig myndighet i det medlemslandet som som er ansvarlig for EU-validereren som utfører valideringen. Den ansvarlige myndigheten som mottar søknaden skal starte godkjenningsprosessen, eller avtale at et annet land foretar godkjenning. Myndighetsgodkjente enheter skal motta en unik alfanumerisk id (UAI) og registreres i den felles europeiske fraktdatabasen (RAKC). Godkjenningsperioden skal kortes ned fra nåværende 5 år til maksimalt 3 år. Enheter som ble godkjent før det nye regelverket trer i kraft, vil utgå 5 år etter godkjenningsdato eller senest 31. mars 2020.

Tillegg 6-C2, 6-C3, 6-C4, 6-H1, 6-H2, og 6-H3 har blitt endret.

I kapittel 8 om forsyninger til flygingen, er det foreslått at en sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyninger til flygingen (SLFF) ikke skal anses for å være godkjent før detaljene om SLFFen er inkludert i "Union database on supply chain security".

Kapittel 11 omhandler opplæring av personale. I punkt 11.2.3.8, 11.2.3.9 og 11.2.3.10 er det lagt til nye obligatoriske krav til opplæring i tilfeller hvor vedkommende har ID-kort til lufthavn. Kravene til en instruktør følger av blant annet punkt 11.5.1. I dag er det ikke krav til hvor lenge sertifisering av en instruktør skal gjelde. Nå endrer Kommisjonen denne bestemmelsen slik at instruktører skal resertifiseres minst hvert femte år. Punkt 11.6.4.3 og tillegg 11-A har også blitt endret.

Videre er det i kapittel 12 kommet endringer ettersom dagens frist når det gjelder LEDS utstyr (Liquid explosive detection systems) standard 1 er utgått. Det er også endringer i delkapittel 12.7.1.

Endringene i beslutningen medfører materielle endringer i beslutningens kapittel 1, 3, 4, 5, 6 og 12. Disse endringene er en del av det konfidensielle regelverket og vil derfor ikke bli publisert eller kommentert.

Status
Rettsaktene faller inn under EFTAs hurtigprosedyre. Det er Luftfartstilsynet som skal gjennomføre endringene i norsk rett da de faller innenfor Luftfartstilsynets delegerte forskriftskompetanse, jf. securityforskriften § 4 andre ledd.