Gjennomføringstiltak for felles standarder for luftfartssikkerhet: endringsforordning
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/103 av 23. januar 2019 om endring av gjennomføringsforordning (EU) 2015/1998 med hensyn til avklaring, harmonisering og forenkling av visse spesifikke sikkerhetstiltak innenfor sivil luftfart
Commission Implementing Regulation (EU) 2019/103 of 23 January 2019 amending implementing Regulation (EU) 2015/1998 as regards clarification, harmonisation and simplification as well as strengthening of certain specific aviation security measures
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.7.2019)
Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 300/2008 etablerer felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart. På securityområdet er de detaljerte tiltakene for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet fastsatt i forordning (EU) 2015/1998 og i beslutning C(2015) 8005. (Se eget EØS-notat så landt det gjelder endringene i beslutning C(2015)8005 - endringsbeslutning C(2019)132.
Med jevne mellomrom er det behov for endring og klargjøring av securityregelverket. Kommisjonen har nå foreslått endringer i forordning (EU) 2015/1998. Det gjøres endringer i forordningens kapittel 1, 3, 4, 5, 6, 11 og 12. Disse kapitlene omfatter sikkerhet ved lufthavner, sikkerhet knyttet til luftfartøyet, passasjerer og håndbagasje, innsjekket bagasje, frakt og post, ansettelse og opplæring av personale og sikkerhetsutstyr. Ikke alle foreslåtte endringer vil gjennomgås i dette notatet. For nærmere detaljer, se under Andre opplysninger.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Den nye rettsakten er gitt med hjemmel i forordning 300/2008, som igjen har hjemmel i TFEU artikkel 100.
Rettsaktenevil bli gjennomført i norsk rett ved en endring av forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (securityforskriften), og tilhører gruppe 2.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det forventes at forslaget vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for norske luftfartsaktører, Luftfartstilsynet og andre offentlige instanser.
Luftfartstilsynet har på nåværende tidspunkt ikke vært i posisjon til å tallfeste hvor store økonomiske konsekvenser regelverksendringene vil få.
Det er særlig på på området bakgrunnssjekk at det antas at endringene vil medføre økonomiske konsekvenser for norske luftfartsaktører og norske luftfartsmyndigheter. På området for bakgrunnssjekk forventes det at forslaget vil ha større administrative konsekvenser. Det påregnes at det vil være et økt antall personer som tidligere ikke har vært underlagt kravene til bakgrunnssjekk, men som nå vil være omfattet. Luftfartstilsynet anslår at det vil dreie seg om 10.000 flere søknader per år. Det vil kreve endringer i ressursbruk både hos luftfartsmyndigheten og hos norske luftfartsaktører. Deling av informasjon fra politi- og etterretningstjeneste vil medføre økte administrative konsekvenser utover det som følger av dagens system.
Luftfartstilsynet må bruke ressurser på å godkjenne endringer i organisasjonenes opplæringsprogram med hensyn til opplæring av personell. Opplæringen skal sikre kunnskap og bevissthet rundt radikalisering og ekstremisme for å hindre at personers endrede holdninger munner ut i terroranslag.
Etter høring av regelverksendringene antas det at mer konkrete økonomiske og administrative konsekvenser vil være identifisert.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsaktene følger fast track-prosedyren og behandles derfor ikke av SU Transport.
Luftfartstilsynet finner at rettsaktene er EØS-relevante og akseptable.
Det er gjennomført nasjonal høring.
Vurdering
Nytt regelverk utfyller forordning (EF) nr. 300/2008 som allerede er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen.
Luftfartstilsynet finner at rettsaktene er EØS-relevante og akseptable. Det anses ikke å være behov for tilpasningstekst.
Andre opplysninger
Bakgrunnssjekk og personkontroll
For å ha id-kort til lufthavn må kravene til bakgrunnssjekk være oppfylt. Dagens bakgrunnssjekk består av vandelskontroll av uttømmende politiattest, id-kontroll og opplysningsplikt om utdannelse- og ansettelsesforhold de siste fem år. I tillegg ble det i 2016 innført krav om akkreditering fra politiet av alle personer som skal ha id-kort til lufthavn.
Det gjøres nå endringer i regelverkets kap. 11 og kravene til bakgrunnssjekk. De vesentligste endringene for reglene om bakgrunnssjekk og personkontroll av personell i luftfarten er at bakgrunnssjekk deles inn i to kategorier kalt «standard» og «utvidet» bakgrunnssjekk. Standard bakgrunnssjekk baserer seg på de kravene som gjelder fra dagens bakgrunnssjekk, men uten kravet til akkreditering fra politiet. Utvidet bakgrunnssjekk tilsvarer det kravene i dagens bakgrunnssjekk, inkludert kravet til akkreditering fra politiet.
En viktig endring i regimet for bakgrunnssjekk er at hvert land må ha på plass et system som sikrer øyeblikkelig underretning til kompetent myndighet, operatør eller utstedende enhet, om enhver hendelse som kan ha betydning for en persons pålitelighet mht. bakgrunnssjekk. Det betyr at forhold som avdekkes fra politiet og etterretning skal meddeles kompetent myndighet slik at vedkommendes bakgrunnssjekk kan vurderes. Dersom et land ikke er i stand til å få på plass et system som sikrer slik kontinuerlig underretning, må bakgrunnssjekk gjentas med jevne mellomrom, men ikke overstige 12 måneder for utvidet bakgrunnssjekk eller tre år for standard bakgrunnssjekk.
Det er gjort en presisering i endringsforordningen at bakgrunnssjekk som er gjennomført før 31. desember 2020, vil fortsatt være gyldig inntil de utløper eller maksimalt frem til 30. juni 2023, avhengig av hvilken dato som kommer først.
Endringen knyttet til kravene om utvidet bakgrunnssjekk vil gjelder for alle personer som skal ha CCIC eller id-kort til lufthavn. Personene må både ha et operasjonelt behov for tilgang samt ha bestått kravene til utvidet bakgrunnssjekk. Kontrollen av de nevnte personene må foregå med jevne mellomrom, men ikke overstige 12 måneder. Kravene til utvidet bakgrunnssjekk gjelder også for personer for ansvarshavende security, personer som ansettes til å gjennomføre eller være ansvarlige for å gjennomføre screening, adgangskontroll eller annen sikkerhetskontroll i et security-beskyttet område.
En annen sentral endring er at forordningens bestemmelser om adgang til å gjøre kontroll før ansettelse, bortfaller i sin helhet. Personer som tidligere har vært underlagt kontroll før ansettelse skal nå kontrolleres ut fra kravene til standard bakgrunnssjekk. Kontroll før ansettelse er benyttet for personell som ikke har tilgang til sikkerhetsbegrenset område på en lufthavn, men som av andre årsaker har befatning med det som skal inn på området. Dette gjelder særlig catering og frakt. Personer som har vært underlagt kontroll før ansettelse må bestå kravene til standard bakgrunnssjekk innen 30. juni 2020.
EU-Kommisjonen har gjort disse endringene for å styrke bekjempelsen av innsidetrusselen i luftfarten. En rekke trusselvurderinger trekker frem innsidetrusselen som den største trusselen mot transportnæringen. Skjerping av kravene for personkontroll og bakgrunnssjekk er et av de strategiske tiltakene EU-kommisjonen gjør for å imøtekomme innsidetrusselen og hindre at «utro tjenere» har kjennskap, kunnskap og på noen som helst måte tilgang til sikkerhetsbegrenset område på en lufthavn.
Opplæring av personell
Det er videre gjort endringer i forordningen kap. 11 når det gjelder krav til opplæring av personell. Det innføres nye obligatoriske krav til opplæringen som skal sørge for kunnskap og bevissthet om relevante bestemmelser og elementer som bidrar til en robust og mer motstandsdyktig securitykultur på arbeidsplassen og luftfartsområdet, herunder blant annet om innsidetrusselen og radikalisering. Se nærmere i kapittel 11 og punkter under 11.2.3, 11.2.6 og 11.2.7. Dette er nye presiseringer som er inntatt som presiserende setning i eksisterende bestemmelser som retter seg mot opplæring og trening av personell.
Hovedformålet er å styrke securitykulturen i organisasjonene. Endringen i kravene til opplæring av personell skal styrke securitykulturen på arbeidsplasser og luftfartsområdet med henblikk på å fange opp utro tjenere, noe som har direkte betydning for innsidetrusselen. Kravene skal også bidra til å sørge for at personer i luftfarten kan avdekke dersom en eller flere personer fremstår som radikalisert, endrer sentrale holdninger og har ideer eller synspunkter som kan munne ut i terrorhandlinger.
Det er inntatt definisjon av hva som betegnes som radikalisering i endringsforordningens pkt. 11.0.8.
Teknisk utstyr
Det er gjort endringer i bestemmelser om teknisk utstyr. Tidligere har det kun vært åpnet for at "shoe metal detection" (SMD) kan brukes som supplement til screening. Det er nå gjort endringer i form av at "shoe explosive detection" (SED) kan brukes som supplement til screening. Det er også tatt inn bestemmelser om bruk av «explosive vapour detector» som supplement til screening. Bestemmelsen er ny og området har ikke tidligere vært regulert. Felles for endringene i kap. 12 er at det ikke dreier seg om krav til bruk ved screening, men supplement til screening og bruken av utstyret må ses i sammenheng med bestemmelser i kap. 4 om hvordan det skal benyttes.
Formålet med å gi flere alternativer til screeningmetoder er økt mulighet for detekterin av sprengstoff på personer eller i håndbagasje. Dette gir økt security og kan i prinsippetb enyttes ved enhver anledning hvor det anses formålstjenlig.
Oppdatering av vedlegg 5-A
Kommisjonen har funnet at Ben Gurion International Airport, Israel, oppfyller kravene i forordning (EF) nr. 272/2009 del E, som omhandler kriterier for anerkjennelse av likeverdighet vedrørende sikkerhetsstandarder i tredjeland. Rettsakten endrer forordning (EU) 2015/1998 slik at Ben Gurion International Airport, Israel, omfattes av 5-A
Gjennom denne nye rettsakten vil det kunne gjøres visse forenklinger av sikkerhetstiltakene for flyginger fra Israel, hva angår Ben Gurion International Airport til EU/EØS-land når det gjelder sikkerhet knyttet til innsjekket bagasje.
Det er per i dag ukentlige ruteflyginger fra Ben Gurion International Airport til Norge.
Andre endringer og presiseringer
I endringsforordningen er det ytterligere tatt inn endringer og presiseringer som er av mindre betydning, men som hovedsakelig er gitt for å klargjøre regelverket.
Det er gjort endringer i 2015/1998 kap. 4 om at statene må ha på plass et system som fanger opp at luftfartøy som ankommer fra tredjeland må registreres i en database. Systemet er allerede på plass hos de største luftfartsaktørene, men det antas at for mindre luftfartsaktører vil dette kreve bearbeidelse for å sikre at de har tilgang til database.
Det er ytterligere gjort justeringer i kravene til screening av LAGs (liquids, aerosol and gels) i STEBs (security tamper evident bag) i forordningen kap. 4. Bestemmelsen om at LAGs i STEBs som er avhendet innenfor en tidsramme på tre timer ikke trenger være underlagt screening bortfaller. Betydningen av endringen er at alle LAGs i STEBs vil kunne inngå i utvelgelsen av det som skal screenes i sikkerhetskontrollen. Endringen forventes ikke å medføre noen stor praktisk konsekvens utover noe mer kødannelse og økt tidsbruk i sikkerhetskontrollen.
I kap. 6 som gjelder frakt og post er det inntatt enkelte presiseringer og justeringer som ikke forventes ha nevneverdig praktisk betydning. Luftfartstilsynet erfarer at en rekke av foreslåtte endringer allerede er tatt i bruk i medhold av dagens regelverk.
Endringene i beslutningen medfører materielle endringer i beslutningens kapittel 1, 3, 4, 5, 6, 8, 9 og 12. Disse endringene er en del av det konfidensielle regelverket og vil ikke bli publisert eller kommentert.
Status
Rettsaktene faller inn under EFTAs hurtigprosedyre.
Diverse arbeidsgrupper har gjennomgått forslagene til endringer, og forslagene har videre vært diskutert på AVSEC-møter. Rettsaktene ble stemt over gjennom muntlig votering, og dato for ikrafttredelse i EU er satt til 1. februar 2019, med unntak av punkt 2, 20, 25, 26, 27, 28 til 38, 44 og 45 som har ikrafttredelse fra 31. desember 2020.
Det er Luftfartstilsynet som skal gjennomføre endringene i norsk rett da de faller innenfor Luftfartstilsynets delegerte forskriftskompetanse, jf. securityforskriften § 4 andre ledd.
Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 300/2008 etablerer felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart. På securityområdet er de detaljerte tiltakene for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet fastsatt i forordning (EU) 2015/1998 og i beslutning C(2015) 8005. (Se eget EØS-notat så landt det gjelder endringene i beslutning C(2015)8005 - endringsbeslutning C(2019)132.
Med jevne mellomrom er det behov for endring og klargjøring av securityregelverket. Kommisjonen har nå foreslått endringer i forordning (EU) 2015/1998. Det gjøres endringer i forordningens kapittel 1, 3, 4, 5, 6, 11 og 12. Disse kapitlene omfatter sikkerhet ved lufthavner, sikkerhet knyttet til luftfartøyet, passasjerer og håndbagasje, innsjekket bagasje, frakt og post, ansettelse og opplæring av personale og sikkerhetsutstyr. Ikke alle foreslåtte endringer vil gjennomgås i dette notatet. For nærmere detaljer, se under Andre opplysninger.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Den nye rettsakten er gitt med hjemmel i forordning 300/2008, som igjen har hjemmel i TFEU artikkel 100.
Rettsaktenevil bli gjennomført i norsk rett ved en endring av forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (securityforskriften), og tilhører gruppe 2.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det forventes at forslaget vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for norske luftfartsaktører, Luftfartstilsynet og andre offentlige instanser.
Luftfartstilsynet har på nåværende tidspunkt ikke vært i posisjon til å tallfeste hvor store økonomiske konsekvenser regelverksendringene vil få.
Det er særlig på på området bakgrunnssjekk at det antas at endringene vil medføre økonomiske konsekvenser for norske luftfartsaktører og norske luftfartsmyndigheter. På området for bakgrunnssjekk forventes det at forslaget vil ha større administrative konsekvenser. Det påregnes at det vil være et økt antall personer som tidligere ikke har vært underlagt kravene til bakgrunnssjekk, men som nå vil være omfattet. Luftfartstilsynet anslår at det vil dreie seg om 10.000 flere søknader per år. Det vil kreve endringer i ressursbruk både hos luftfartsmyndigheten og hos norske luftfartsaktører. Deling av informasjon fra politi- og etterretningstjeneste vil medføre økte administrative konsekvenser utover det som følger av dagens system.
Luftfartstilsynet må bruke ressurser på å godkjenne endringer i organisasjonenes opplæringsprogram med hensyn til opplæring av personell. Opplæringen skal sikre kunnskap og bevissthet rundt radikalisering og ekstremisme for å hindre at personers endrede holdninger munner ut i terroranslag.
Etter høring av regelverksendringene antas det at mer konkrete økonomiske og administrative konsekvenser vil være identifisert.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsaktene følger fast track-prosedyren og behandles derfor ikke av SU Transport.
Luftfartstilsynet finner at rettsaktene er EØS-relevante og akseptable.
Det er gjennomført nasjonal høring.
Vurdering
Nytt regelverk utfyller forordning (EF) nr. 300/2008 som allerede er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen.
Luftfartstilsynet finner at rettsaktene er EØS-relevante og akseptable. Det anses ikke å være behov for tilpasningstekst.
Andre opplysninger
Bakgrunnssjekk og personkontroll
For å ha id-kort til lufthavn må kravene til bakgrunnssjekk være oppfylt. Dagens bakgrunnssjekk består av vandelskontroll av uttømmende politiattest, id-kontroll og opplysningsplikt om utdannelse- og ansettelsesforhold de siste fem år. I tillegg ble det i 2016 innført krav om akkreditering fra politiet av alle personer som skal ha id-kort til lufthavn.
Det gjøres nå endringer i regelverkets kap. 11 og kravene til bakgrunnssjekk. De vesentligste endringene for reglene om bakgrunnssjekk og personkontroll av personell i luftfarten er at bakgrunnssjekk deles inn i to kategorier kalt «standard» og «utvidet» bakgrunnssjekk. Standard bakgrunnssjekk baserer seg på de kravene som gjelder fra dagens bakgrunnssjekk, men uten kravet til akkreditering fra politiet. Utvidet bakgrunnssjekk tilsvarer det kravene i dagens bakgrunnssjekk, inkludert kravet til akkreditering fra politiet.
En viktig endring i regimet for bakgrunnssjekk er at hvert land må ha på plass et system som sikrer øyeblikkelig underretning til kompetent myndighet, operatør eller utstedende enhet, om enhver hendelse som kan ha betydning for en persons pålitelighet mht. bakgrunnssjekk. Det betyr at forhold som avdekkes fra politiet og etterretning skal meddeles kompetent myndighet slik at vedkommendes bakgrunnssjekk kan vurderes. Dersom et land ikke er i stand til å få på plass et system som sikrer slik kontinuerlig underretning, må bakgrunnssjekk gjentas med jevne mellomrom, men ikke overstige 12 måneder for utvidet bakgrunnssjekk eller tre år for standard bakgrunnssjekk.
Det er gjort en presisering i endringsforordningen at bakgrunnssjekk som er gjennomført før 31. desember 2020, vil fortsatt være gyldig inntil de utløper eller maksimalt frem til 30. juni 2023, avhengig av hvilken dato som kommer først.
Endringen knyttet til kravene om utvidet bakgrunnssjekk vil gjelder for alle personer som skal ha CCIC eller id-kort til lufthavn. Personene må både ha et operasjonelt behov for tilgang samt ha bestått kravene til utvidet bakgrunnssjekk. Kontrollen av de nevnte personene må foregå med jevne mellomrom, men ikke overstige 12 måneder. Kravene til utvidet bakgrunnssjekk gjelder også for personer for ansvarshavende security, personer som ansettes til å gjennomføre eller være ansvarlige for å gjennomføre screening, adgangskontroll eller annen sikkerhetskontroll i et security-beskyttet område.
En annen sentral endring er at forordningens bestemmelser om adgang til å gjøre kontroll før ansettelse, bortfaller i sin helhet. Personer som tidligere har vært underlagt kontroll før ansettelse skal nå kontrolleres ut fra kravene til standard bakgrunnssjekk. Kontroll før ansettelse er benyttet for personell som ikke har tilgang til sikkerhetsbegrenset område på en lufthavn, men som av andre årsaker har befatning med det som skal inn på området. Dette gjelder særlig catering og frakt. Personer som har vært underlagt kontroll før ansettelse må bestå kravene til standard bakgrunnssjekk innen 30. juni 2020.
EU-Kommisjonen har gjort disse endringene for å styrke bekjempelsen av innsidetrusselen i luftfarten. En rekke trusselvurderinger trekker frem innsidetrusselen som den største trusselen mot transportnæringen. Skjerping av kravene for personkontroll og bakgrunnssjekk er et av de strategiske tiltakene EU-kommisjonen gjør for å imøtekomme innsidetrusselen og hindre at «utro tjenere» har kjennskap, kunnskap og på noen som helst måte tilgang til sikkerhetsbegrenset område på en lufthavn.
Opplæring av personell
Det er videre gjort endringer i forordningen kap. 11 når det gjelder krav til opplæring av personell. Det innføres nye obligatoriske krav til opplæringen som skal sørge for kunnskap og bevissthet om relevante bestemmelser og elementer som bidrar til en robust og mer motstandsdyktig securitykultur på arbeidsplassen og luftfartsområdet, herunder blant annet om innsidetrusselen og radikalisering. Se nærmere i kapittel 11 og punkter under 11.2.3, 11.2.6 og 11.2.7. Dette er nye presiseringer som er inntatt som presiserende setning i eksisterende bestemmelser som retter seg mot opplæring og trening av personell.
Hovedformålet er å styrke securitykulturen i organisasjonene. Endringen i kravene til opplæring av personell skal styrke securitykulturen på arbeidsplasser og luftfartsområdet med henblikk på å fange opp utro tjenere, noe som har direkte betydning for innsidetrusselen. Kravene skal også bidra til å sørge for at personer i luftfarten kan avdekke dersom en eller flere personer fremstår som radikalisert, endrer sentrale holdninger og har ideer eller synspunkter som kan munne ut i terrorhandlinger.
Det er inntatt definisjon av hva som betegnes som radikalisering i endringsforordningens pkt. 11.0.8.
Teknisk utstyr
Det er gjort endringer i bestemmelser om teknisk utstyr. Tidligere har det kun vært åpnet for at "shoe metal detection" (SMD) kan brukes som supplement til screening. Det er nå gjort endringer i form av at "shoe explosive detection" (SED) kan brukes som supplement til screening. Det er også tatt inn bestemmelser om bruk av «explosive vapour detector» som supplement til screening. Bestemmelsen er ny og området har ikke tidligere vært regulert. Felles for endringene i kap. 12 er at det ikke dreier seg om krav til bruk ved screening, men supplement til screening og bruken av utstyret må ses i sammenheng med bestemmelser i kap. 4 om hvordan det skal benyttes.
Formålet med å gi flere alternativer til screeningmetoder er økt mulighet for detekterin av sprengstoff på personer eller i håndbagasje. Dette gir økt security og kan i prinsippetb enyttes ved enhver anledning hvor det anses formålstjenlig.
Oppdatering av vedlegg 5-A
Kommisjonen har funnet at Ben Gurion International Airport, Israel, oppfyller kravene i forordning (EF) nr. 272/2009 del E, som omhandler kriterier for anerkjennelse av likeverdighet vedrørende sikkerhetsstandarder i tredjeland. Rettsakten endrer forordning (EU) 2015/1998 slik at Ben Gurion International Airport, Israel, omfattes av 5-A
Gjennom denne nye rettsakten vil det kunne gjøres visse forenklinger av sikkerhetstiltakene for flyginger fra Israel, hva angår Ben Gurion International Airport til EU/EØS-land når det gjelder sikkerhet knyttet til innsjekket bagasje.
Det er per i dag ukentlige ruteflyginger fra Ben Gurion International Airport til Norge.
Andre endringer og presiseringer
I endringsforordningen er det ytterligere tatt inn endringer og presiseringer som er av mindre betydning, men som hovedsakelig er gitt for å klargjøre regelverket.
Det er gjort endringer i 2015/1998 kap. 4 om at statene må ha på plass et system som fanger opp at luftfartøy som ankommer fra tredjeland må registreres i en database. Systemet er allerede på plass hos de største luftfartsaktørene, men det antas at for mindre luftfartsaktører vil dette kreve bearbeidelse for å sikre at de har tilgang til database.
Det er ytterligere gjort justeringer i kravene til screening av LAGs (liquids, aerosol and gels) i STEBs (security tamper evident bag) i forordningen kap. 4. Bestemmelsen om at LAGs i STEBs som er avhendet innenfor en tidsramme på tre timer ikke trenger være underlagt screening bortfaller. Betydningen av endringen er at alle LAGs i STEBs vil kunne inngå i utvelgelsen av det som skal screenes i sikkerhetskontrollen. Endringen forventes ikke å medføre noen stor praktisk konsekvens utover noe mer kødannelse og økt tidsbruk i sikkerhetskontrollen.
I kap. 6 som gjelder frakt og post er det inntatt enkelte presiseringer og justeringer som ikke forventes ha nevneverdig praktisk betydning. Luftfartstilsynet erfarer at en rekke av foreslåtte endringer allerede er tatt i bruk i medhold av dagens regelverk.
Endringene i beslutningen medfører materielle endringer i beslutningens kapittel 1, 3, 4, 5, 6, 8, 9 og 12. Disse endringene er en del av det konfidensielle regelverket og vil ikke bli publisert eller kommentert.
Status
Rettsaktene faller inn under EFTAs hurtigprosedyre.
Diverse arbeidsgrupper har gjennomgått forslagene til endringer, og forslagene har videre vært diskutert på AVSEC-møter. Rettsaktene ble stemt over gjennom muntlig votering, og dato for ikrafttredelse i EU er satt til 1. februar 2019, med unntak av punkt 2, 20, 25, 26, 27, 28 til 38, 44 og 45 som har ikrafttredelse fra 31. desember 2020.
Det er Luftfartstilsynet som skal gjennomføre endringene i norsk rett da de faller innenfor Luftfartstilsynets delegerte forskriftskompetanse, jf. securityforskriften § 4 andre ledd.