BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.1.2017)

Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 300/2008 etablerer felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart. På securityområdet er de detaljerte tiltakene for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet fastsatt i kommisjonsforordning (EU) nr. 185/2010 og i kommisjonsbeslutning 2010/774/EU. Kommisjonsbeslutning 2010/774/EU inneholder den konfidensielle delen av de detaljerte gjennomføringsbestemmelsene i securityregelverket.

Med jevne mellomrom er det behov for endring og klargjøring av securityregelverket. Etter at kommisjonsforordning (EU) nr. 185/2010 og kommisjonsbeslutning 2010/774/EU trådte i kraft har rettsaktene blitt endret 20 ganger. For å sikre klarhet og forutsigbarhet skal rettsaktene oppheves og nye, konsoliderte versjoner av rettsaktene og deres endringsrettsakter skal gjelde. Gjennomføringsforordning (EU) 2015/1998 og gjennomføringsbeslutning C(2015)8005 har blitt vedtatt, og de skal tre i kraft i EU den 1.2.2015. De nye rettsaktene inneholder i stor grad de samme reglene som forordning (EU) nr. 185/2010 og beslutning 2010/774/EU og deres endringsrettsakter i tillegg språklige forbedringer, oppdatering av regelverket mht. utgåtte datoer og noen regelendringer der det er behov. Endringene vil gjøre det lettere for myndigheter og aktører å finne frem i regelverket. Nedenfor vil et utvalg av de materielle endringene gjennomgås. Luftfatstilsynet gjør oppmerksom på at det er gjort omnummereringer av noen punkter i både forordningen og beslutningen.

Ny forordning medfører blant annet endringer i forordningens kapittel 1, 4, 6, 8, 9, 11 og 12. Disse kapitlene omhandler sikkerhet ved lufthavner, passasjerer og håndbagasje, frakt og post, forsyninger til flygingen, forsyninger til lufthavner, ansettelse og opplæring av personale og sikkerhetsutstyr.

I kapittel 1 er det en endring av punkt 1.2.2.5, som sier at adgangspunkter til sikkerhetsbegrenset område kan kontrolleres ved bruk av et elektronisk system som begrenser adgangen til en person om gangen. I følge rettsakten kan vedkommende myndighet bestemme at kravet til en person om gangen, ikke skal gjelde for adgangspunkter som kun brukes av politi. Dersom dette skal tas i bruk, må det forskriftsfestes av Luftfartstilsynet i den norske gjennomføringsforskriften. Dette er foreløpig ikke gjort. Videre har det blitt gjort omrokkeringer under punkt 1.6

Som følge av teknologiutvikling har det kommet nye regler i kapittel 4 og 12 angående auto clear software (ACS), shoe metal detection-utstyr (SMD) og threat image projection (TIP).

ACS skal kunne vurdere bilder produsert av røntgen- eller EDS-utstyr for å fastslå om de kan inneholde trusselelementer og bør være i stand til å klarere bilder som ikke inneholder et trusselelement, mens SMD-utstyret skal være i stand til å oppdage og indikere ved hjelp av en alarm, spesifiserte metalliske gjenstander Når det gjelder TIP så er trusselbildene nå delt opp i to alternative kategorier, virtuelle kombinert trusselbilder (CTI) og fiktive trusselbilder (FTI). Bruken av denne teknologien er foreløpig et alternativ i henhold til regelverket. Detaljene angående ytelseskravene til teknologien følger av den hemmelige beslutningen og vil derfor ikke kommenteres nærmere.

Endringen i 6.8.4.1 b forklarer hva en valideringsrapport fra sikkerhetsgodkjente fraktleverandører og kjente avsendere fra tredjeland skal inneholde. Endringene i punkt 8.1.1.2 og 9.1.1.3 medfører ikke materielle endringer. Punkt 9.1.1.4 foreslås slettet da kravet dekkes av ordlyden i 9.1.1.3.

Kapittel 11 handler om ansettelse og opplæring av personale. Under dette kapittelet er det gjennomført flere endringer som skal forbedre denne delen av regelverket. For det første så er det lagt til en definisjon av begrepet kompetanse. Når regelverket bruker begrepet kompetanse, skal det forstås som at vedkommende skal kunne demonstrere egnet kunnskap og ferdigheter. Dersom kompetanse som ikke er spesifikk for security innenfor luftfart har blitt tilegnet på annen måte enn det som følger av forordningen, kan denne kompetansen tas hensyn til ved vurdering av behovet for opplæring. Når en person har fått opplæring og kompetanse etter punkt 11.2, så trenger opplæringen kun å gjentas når det er behov for videreopplæring.

I punkt 11.2.3.6 og 11.2.3.7 er det lagt til flere kompetansekrav til opplæringen i de tilfeller hvor personen som skal gjennomføre opplæringen innehar id-kort til lufthavn. I tillegg trenger ikke instruktører, jf. punkt 11.5, opplæring etter punkt 11.2.7.

Personer som betjener røntgen- eller EDS-utstyr skal etter punkt 11.4.1 gjennomgå videreopplæring som består av opplæring og prøving i bildegjenkjenning. Dersom opplæringen skjer i form av opplæringskurs og/eller datamaskinbasert opplæring, skal personen gjennomgå opplæring og prøving i bildegjenkjenning i minst seks timer hver sjette måned. Det er nå et alternativ til hvordan denne opplæringen kan gjennomføres som bla. angår bruk av TIP-bilder som vedkommende ofte har tatt feil av. Punkt 11.4.3 er også endret slik at personer som referert til i 11.4.2 skal gjennomgå periodisk trening med en frekvens som er tilstrekkelig for å sikre at kompetansen blir opprettholdt og som er i tråd med utviklingen innenfor security.

I forordningens kapittel 11 er det et eget punkt som angår de kvalifikasjonene som kreves av instruktører. Endringen innebærer en opprydning av hele punkt 11.5, men materielt sett videreføres mange av de samme reglene.

I ny 11.5.1 er minstekravet til instruktørene opplistet. En instruktør skal ha bestått en bakgrunnssjekk i henhold til 11.1.3 og 11.1.5, inneha kompetanse innenfor instruksjonsteknikk, ha kunnskap om arbeidsmiljø i det relevante feltet for luftfartssecurity og kompetanse innenfor securityelementene som personen skal gi opplæring i. Sertifisering skal minst gjelde for de instruktørene som er autorisert til å gi opplæring i punkt 11.2.3.1 - 11.2.3.5, 11.2.4 (med noen forbehold) og 11.2.5. Luftfartstilsynet skal opprettholde eller ha tilgang til lister over instruktører som gir opplæring i Norge. Dersom en instruktør ikke består en bakgrunnssjekk, kan Luftfartstilsynet tilbakekalle godkjenningen av kurset eller påse at instruktøren blir suspendert eller fjernet fra listen over instruktører. Luftfartstilsynet skal spesifisere overfor instruktøren hvordan vedkommende kan få godkjent kurs, fjerne suspensjonen eller bli tatt med på listen over instruktører igjen. Videre skal kompetanse som er skaffet av en instruktør i et EU-medlemsland godkjennes av et annet medlemsland.

Ny gjennomføringsbeslutning medfører materielle endringer i beslutningens kapittel 1, 3, 4, 5, 6 og 12. Disse endringene er en del av det konfidensielle regelverket og vil derfor ikke bli publisert eller kommentert.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Ny gjennomføringsforordning (EU) 2015/1998 og gjennomføringsbeslutning C(2015)8005 er gitt med hjemmel i forordning 300/2008, som igjen har hjemmel i TFEU artikkel 100. Rettsaktene vil bli gjennomført i norsk rett ved en endring av forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv.(securityforskriften), og tilhører gruppe 2.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene vil medføre administrative konsekvenser i en kortere periode for norske aktører og norske myndigheter ettersom alle henvisninger til forordning (EU) nr. 185/2010 og beslutning 2010/774/EU må oppdateres. Bruk av den nye teknologien nevnt i kapittel 4 og 12 er foreløpig alternativer i henhold til regelverket og vil derfor kun medføre økonomiske konsekvenser dersom en aktør velger å gå til innkjøp av/benytte seg av disse mulighetene.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsaktene har vært på nasjonal høring. Ingen av høringsinstansene hadde merknader til høringsforslaget.

Samferdselsdepartementet vurderer rettsaktene til å være EØS-relevante og akseptable.

Vurdering
Nytt regelverk utfyller forordning (EF) nr. 300/2008 som allerede er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Det anses ikke å være behov for tilpasningstekst. Samferdselsdepartementet anser rettsaktene for å være EØS-relevante og akseptable.

Status
Forordningen ble publisert i Den europeiske unions tidende den 14.11.2015.

Rettsaktene faller inn under hurtigprosedyren, og det er Samferdselsdepartementet som skal gjennomføre endringene i norsk rett da de faller utenfor Luftfartstilsynets delegerte forskriftskompetanse, jf. securityforskriften § 4 andre ledd.